<B CMPHLEBO>
<Q M3 IS SCIM PHLEB>
<N PHLEBOTOMY>
<A X>
<C M3>
<O 1350-1420>
<M 1350-1420>
<K CONTEMP>
<D EMO>
<V PROSE>
<T SCIENCE MEDICINE>
<G TRANSL>
<F LATIN>
<W WRITTEN>
<X X>
<Y X>
<H X>
<U PROF>
<E X>
<J X>
<I X>
<Z INSTR SEC>
<S SAMPLE X>


[^A LATIN TECHNICAL PHLEBOTOMY AND
ITS MIDDLE ENGLISH TRANSLATION.
TRANSACTIONS OF THE AMERICAN PHILOSOPHICAL
SOCIETY, 74, PART 2.
ED. L. E. VOIGTS AND M. R. MCVAUGH.
PHILADELPHIA, 1984.
PP. 37.1 - 53.307^]

<P 37>
[}OF PHLEBOTOMIE}]

   [{T{]he purpos forsoth of +tis present besynes yt ys forto   #
tret
shortly in which maner sekenes flebotomie ys competent and of   #
which
veynis. +Terfor it is to wyt that some minision is made or      #
done by
metacentesyn, (^i.e.^) , evyn drawyng, some by antepasyn. [{By  #
metacentesyn
it{] ys sayd to be done when +te blode ys drawyn on the same    #
partie in
which ys the sekenes, (\Verbi gratia\) , if pleuresis be in     #
the left
syde, be the minicion made in the left arme. Methasentesen      #
sowne+t
as mech as lenial detraccion, drawyng be lyne. It ys made by
antepasyn when minucion is made, and anthepasyn ys sayd as wer  #
contrare
pascions. It ys to wyt forso+t yf the body be plectoryk or      #
replete,
minucion owth to be done by antepasyn, elles forso+te by        #
methasentasyn.
Also yf the sekenes be inveterat, (^i.e.^) , old, be            #
metasentesyn. If [{it{] is
to be resent or newe, by anthepasyn. But here resith a dut, if  #
+te
body be plectoric and the passion old, minucion owth to be by   #
the
fyrst comandment done by antepasyn, by the last comandment by
methasentesyn. To +tis we say +tat plectoric preiudi+g+t,       #
(^i.e.^) , demy+t
afore, whe+tir forsoth the passion be newe or old, whilis       #
forsoth the
body plectoric be minysched be antepasyn. To +te forseyd        #
consederacioun
ys addyd to that yf the mater furios, (^i.e.^) , wode, as in    #
antrace,
+tofe +te bodi be plectoric, it ow+t to be done by              #
methisentesyn +tat
the furri ... mater be not drawyn to nobylle membris. Also yf   #
any
man be prickyd of venemus best as of serpent or of scorpion,
be hit done by methasentisyn yf hym nedys fleobotomie.
   Also hit ys to wyt that minucion ys done sumtyme by          #
apofresim,
(^i.e.^) , wi+tdrawyng ov+tir for multitude of humors or for    #
debylete
of the pacient. Where forso+t of autorus +tat in sinocha        #
inflative
& in asmite of sanguyne minucion owth to be done unto sincope,
(^i.e.^) , swonyng, defaylyng of hert. Which forso+t exschuyng  #
the
oppenion of +te comun peple do+t +tat ys equifolent, or euyn    #
+terto,
in minushynge by apoferesim as mech as owth to be withdrawn     #
after
+te consederacion of hem. Ouer +tat, yf +te pacient be feble,   #
be
<P 39>
+ter made minucion by apoferesim in mech quanlite & atwix +te
withdr[{a{]wyng be he refreshyd. Yt is to wyt as sey+t Galien   #
in
Metategni +tat if it owth to be done by apoferisim, be +te      #
flebotom
dippyd in oyle +tat the wond of +te flebotomie be leng holdyn   #
oppyn.
Also sum men of custum when +tey are flebotomyd swone+t; sech,  #
as
se+t Constantyne, be +tey refreshyd with ellectuary             #
comfortatyve
er +tey fleobotomie. If +tis ys hit that old men owth to be
fleobotomyd after mete when they have aboue slepp, yong men
forso+t affore mete, for old men are more feble, yong men more
strong. Also +ter is anothyre resone: for yong men sith +tey
abovnd with hote humoris owth to be flubotomid in +te ouyr of
hote humors - if blode abovnd, afore terce, if colere, atwix    #
terce
and none. Old men forso+t sith they abovnd with cold humors and
melancolie owth to be flubotomid in the ouyr of malencolie,     #
that
ys after none. Also sum have so thyk blode that the veyne       #
yponyd
ys vneth yput owte; sech afore fleubotomie are to be bathyd
[{and{] exercisid. Ouer +tat, as it is had in Megategni, if     #
any man
have a stomac defective & owi+t & febele, he owt to eschewe     #
flebotomie,
& moste (+to) +tat are made of veynes +tat are in +te           #
plicature or bowynge
of +te arme wheche are .v. veynes: Fyrst is cephalica,          #
(^i.e.^) ,
capitalis or hedd veyne; 2, mediana or cardiaca, (^i.e.^) ,     #
veyne of +te
herte; 3, epatica or bacilica, lyuer veyne; 4 is (\vena         #
purpurea\) ,
purpur veyne or corde of +te arme; 5, titilica or titillaris,   #
+ter
is a veyne aboue +te cubite or elbow whech is seid (\vena       #
pulmonia\) ,
(^i.e.^) , veyne of +te lunges. Flebotomie made of +tis helpi+t #
moche in
cardiaca & asmate, but +tis veyne when it is kitte is wont to   #
be
inflat or bolned.
   It is to wete +tat in flebotomie 4 +tyngis are principalli
attendid: (\sc.\) , custome, tyme, age, & vertue. In moste      #
hoote tyme
forso+t it owi+t not to be donne ne ful cold tyme ne in recent  #
or newe
mone. +Te reson or skelis is redi spede: in somere & moste      #
aboute
+te caniculere dayes mannys bodi ouer mersure is disoluyd; by
dissoluyng it is moche inaynyte or anentisi+t. +Terfor if by
flebotomie it be more inanyssched it is to eschewe or bewaer    #
+tat
<P 41>
+te pacient falle not into sum sekenesse of inanicioun. Ano+ter
reson +ter is for in so hoot tyme +ter is more trubblynge of    #
humorys
& by flebotomie it scholde be made more, +tat perauenture +ter
schold folowe som o+ter noynge. In ful colde tyme [{not{] to    #
be donne,
for +te humours are compatte & vnable to be brou+gte ou+gte, &  #
+tanne
good are ra+ter brow+gte +tanne euel. Also in newe mone it      #
owy+t not to
be don, for +tann bodiis [{are{] inanisched or voide of         #
humours & be
flebotomie +ter schold be more inanisched. Also coustome is to  #
be
attendid. If an holde man forso+te +tat is not wont to be       #
flebotomied,
fale or renne in ony sekenesse askynge flebotomie whe drede for
to flebotomie hym for vncustome & debilite or febilnesse. Also  #
age
is to be atendid, for wi+tinne +te 12 +gere owi+t non to be     #
flebotomyed,
ne holde men sett in holde age, for +tanne +tei abunde wi+t     #
colde humours.
Ner+teles +tis is not generale. +Tere are forso+te sum olde     #
men +tat
hare carnose & of sanguyne complexioun, haboundynge wi+t hoote  #
humurus
& are moche vigrose or strong, & siche are flebotomyed. Vertu   #
is
moste to be attendid; strong men forso+te owt to be minuschid,  #
not
feble forso+te. Wite +tu +tat vertu & age are more to be        #
attendid in
flebotomie +tanne tyme & custome bo+te.
   Tho seie in wiche sekenesse flebotomie helpid; begynne at
febres & first at efimera. Laborande in a febre efimera,        #
(\sc.\) , of
hotnesse, if vertu and age suffre, mynusche he of cephalica of
+te ri+gt arme in somere, in wynter of +te lifte. After +te     #
mynuschyng
take he zuccar ros. wi+t water colde, or wi+t water of ros. if  #
he be
ricche, & he shal be +te bettere. Laboryng wi+t effimera of     #
etynge
of hoot +tynge +te stomac inanissched, minusche he hym of       #
cephalica
of +te ry+gt arme in somer, of +te lift in wyntir. Aftir take   #
electuary
frigidam & confortatyue of +te lyuere as zuccar ros.,           #
triasandalis,
diarodoun abbatis sine musco. Laborynge wi+t efimera of         #
fastynge
or excerie or of coldenes of +te aire, eschewyng or war hym of
mynuschynge. Laborynge of efimera weche we sei synocham         #
inflativam,
mynusche hem of mediana of +te ry+gte arm in somer, in wyntir   #
of +te
lifte; & +tat be apoforesyn. Olde men minusched +te pacient be
sinocham (vnto) sincope, for double cause: for +te multidude of
matere or +terfore +tat in syncope is defaute; of mowyng of     #
+te hert
or defaylyng scuwi+t in frigidacat or coldyng of al +te bodi.
<P 43>
+Terfor, for in sinocha was moste distemperanse of heete, it    #
owi+t
to be minisched to sincop, +tat be +te coldenesse ybred
in of +te sincop so mych feruour brennyng or heete go away or   #
at
+te laste be mynusched or lesned. We forso+te dredynge +te
opynyoun of +te leude comoun peple, wi+tdrawi+t as myche tymes  #
as
+tei dide at ones, and of +te veyne mediana, for +tis skel: it
drawe+t or avoyde+t (as wel) as do+t +te lauere parties as +te
hupermore parties - it is made forso+te of +te branche of       #
basilica
& of +te branche of sephalica. Laboryng of efimera folwynde
apostum of +te brayne, as frenesi, if vertu & age sufre,        #
mynusche
of cephalice on +te ri+gt arme in somer, on +te lefte in wynter
& +tat to +te 4 day. But it is to wete +tat somme laboryng of   #
acut,
(^i.e.^) , agew, +te frensi comy+t aboue aftir +te 4 day.       #
Ne+tereles we
mynusche not +tise of ony of +te arme veynes; ne+terles we do   #
+tat is
equifolent or euen to. We opene +te hededes of +te veynes       #
beynge
in +te nostrillis wi+t bristlis of a sweyn or wi+t a stikke,    #
+tat +te
blod renne out a gret quantite. Laboryng wi+t sinocha or        #
efimera
folwyng apostum of +te heed, ater +te mynuschynge, take he      #
electuary
frigidaurum & confortative as zuccar ros. wi+t siripum ros. or  #
of
violette. Laborynge wit efimera folwynge litargie, if vertu &   #
age
sufre, mynusche hym of +te veyne beynge atuix +te +tombe & +te  #
schewyng
of +te lifte arme; aftir take +te zuccar ros. Laboryng efimera
folwyng apostum of +te splen, if vertu & age sufre, mynusche    #
of +te
veyne salvatilla weche is atwene +te leche fyngre & +te litil   #
fyngre
of +te lifte hande & take electuary. Laborynge efimera folwyng
squinancie, mynusche of cephalica of bo+te armes; aftir take    #
diamoron,
which if it be not hadde, gargarise he mel ros. wi+t            #
(decoccioun)
stiptik +tynge, as be+t ros., balistic, & c. Laboryng of        #
efimera
folwynge apostum of +te liuere, mynusche he hym of basilica of  #
+te ri+gte
arme; aftir he take electuary frigidum & confortative as        #
triasandle wi+t
som siryp of ros, or of violet. Labrynge of efimera folwynge of
aposteme of +te stomac, mynusche hym of +te veyne comynge to    #
+te litil
fyngere on +te ri+gt hannd; aftir, take electuary confortative  #
of +te
stomac as succar ros. or sirypus ros. or violet. Laboryng of    #
efimera
<P 45>
folowyng aposteme of +te bleddre or of +te reynes, mynusche he  #
hym of
sophena, weche strechid to +te ancle of +te foot or ellis +tat  #
+tat
strecchi+t to +te +tomble too of +te fotte: after do he as we   #
seide.
Laborynge of efimera folowyng of sidis of +te ribbis, mynusche  #
hym
of cardiaca, (^i.e.^) , mediana of +te ri+gte arme. Forso+te    #
+tat is
funden in (\Viatico\) , +tat +te labryng of pluresis owe to be  #
don of
basilica; +tis is +te skal & reson: +te autur considerid +te    #
spiritual
to be febled in +te pluresis; & if +ter schold be don           #
mynyscoun of
+te cardiaca, +tere scholde be mad mor febelynge. Laborynge of
efimera folwyng peripulmonie, mynusche he hym of +te veyne      #
beyinge
aboute +te cubit in +te ne+tirmore partie. Laborynge of         #
pluresie or of
peripulmonie, take after mynusch electuary frigidum &           #
moistynge of
+te wombe as diadragagantun, svme wi+t deccocioun of +te colde
sedis & citrulle, melonis, cucurbites, & cucumeres wi+t sum     #
anulo
lenetive or softyng as dragagant.
   It is left behynde to sei of febris putrid, and fyrste of
interpolates. +Terfore it is to wete +tat it semy+t ageynyst    #
resoun
to be flebothomyed in interpolates; flebotomye forso+te al only
bryngi+t out humeros wi+tin +te vestelis; febris forso+te       #
interpolates
al only ben made of humerous putrefacte wi+toute for+te, to     #
brynge
out of wech flebotomye semy+t not compotent or acordynge. To    #
weche
we sei it is compotent for 2 causes: for or humours contenyd    #
in +te
vessel, (^i.e.^) , veynes & brou+gt out be flebotomye is not    #
mynystrid
materie to +te place putride, or for +tat be flebotomye +te     #
veynes ar voide
[{and{] by cause of voidenesse ar drawe humourus wi+t outfor+t  #
contened.
And so oft tymes cece+t +te febire interpolates or +te fervour
or brynnynge hete is lessid, as is sene of +te 3=ne=, wiche     #
ofte tymes
is curid be flebotomye. Also it is to wete +tat in +te day of   #
accesse
& in +te houre of +te acsesse ouwi+t mynuscioun to be don if    #
+te pacient
be stronge +tat +te materie of +te sekenesse ymoved be more     #
li+gtli
brou+gt out, +tof al +tat olde men seme to wille or wesche.     #
+Tay
commande forso+te in +tat day of accesse, (^i.e.^) ,            #
interpolacoun,
to be mynuschid, & also a medicyne laxatif to be +geffen +tan.
<P 47>
Consederyng +te pacyent to be myche febled in +te day of        #
accesse &
for to be ouertrobleid be +te disese or hevynesse of +te        #
febre, and
if he ware +tane flebomyed or acatarthies, (^i.e.^) , laxatif   #
ygefen,
he scholde be more feblid & more perturbacoun or troblyng       #
schulde
be made in hym; and moste for +te bodiis beynge in more hoot    #
regiouns
was more feble +tan bodies being in colde regions. Whe forso+te
cosederynge +te body stronge, we fleubotomye hym +te accesse
bygynynge & we gif medicyne.
   Laboryng of codidian interpolate of flewme naturale, if +te
bodi be plectorik, mynusche he of mediana of +te ri+gthe arme   #
or of
+te lifte after +te forseid consederacoun. Labrynge of a        #
cotidiane
of dulce flewme or salse fleume, munusch of mediana or          #
basilica of
+te ri+gth arme or +te lefte; after mynuschynge take electuary  #
frigidum
& confortativum. Forso+te it befalli+t +te labrande of salse    #
fleume
for to have icchynge in +te ne+ter partie; to wech be more
scarifyinge in +te legge a palme, (\sc.\) , bout +te hele.      #
Laborynge
of a cotidian of fleume acetose if +te bodi be plectoric,       #
mynusche hym
of salvatilla of +te lifte hande weche atuxe +te litil fyngir   #
& +te
leche; after be don as we seide. Laborynge of a cotidiane of
fleume vitre no manere mynusche, but if +te bodi be ri+gt moch
plectorice. Laborynge of a tercyane of colera naturale,         #
mynusche
hym of basilica of +te ri+gt or lift arme after +te             #
consederacoun
yseide; take he electuary frigidum & humiditative of +te        #
breste,
for a tercianare is wont to have +te spirituales idryed.        #
Laborynge
of a terciane of colere citrine or vitelline if he have putride
humerous in +te veynes, do he as in terciana vera. It is to     #
wete
+tat of collere prassine & eruginose is not wont febre to be
brou+gt inne; +tay dwelle litil forso+te in +te bodi, for +te   #
nature
puttynge hem oute to +te outwarde parties for hastynes of is
meuyngis. Ne+teles if +tei habunde in +te stomac, mynusch he    #
as is seid
in 3ana vera; take electuary frigidum & confortative of +te     #
stomac, as
succar ros. & triasandalis. Laborynge of a quartayne of         #
melancolie
naturale, after +te 7th accese mynusche he hym of salvatilla    #
of +te
lift hand, weche propirli drawe+t out or avoide+t melancolious  #
humourus.
<P 49>
Laboryng of a quarteyne of melancoliie not naturale, mynusche   #
hym
of basilica of +te ri+gt or of +te left arme as in +te          #
terciane.
Laborynge of a double terciane or quartayne, mynusche him as is
seide in +te symple tercyane or quartane.
   It is to sei of acutes, (^i.e.^) , agues. Laboryng of        #
watsomeuer
day acute, mynusche hym to +te 4th day, not ouer +tat, for      #
+tanne is
wonte to be mad agment; in augment forso+te or in +te state     #
ouwi+t not
to be mynusched. Ne+teles it is to wete +tat in febris          #
peracutes,
(^i.e.^) , stronge brenyng agues, +te begynnyge last not        #
sumtyme ouer a
day & +tanne in +te firste day owi+t mynuschynge to be don, &   #
not
aftirwarde wes, for sey+t y ypocras: in ri+gt moche peracute    #
if it
spede do it +te same day; for to deferre for+tso+t or delay in  #
siche
it is euel. Labarynge of cotidiane contynuel or a tercian
contynuel or of synocha or of causon, if vertu & age suffre,    #
mynusch
of basilica or of cephalica +te lift or +te ri+gt arme aftir    #
+te
consideracoun yseide; aftir take electuary frigidum &           #
confortative,
as succar ros. & triasandalis wi+t sirupe of ros. or of         #
violett.
It is to weten +tat auturs tretyn of causon commaunde+t not
mynuschynge to be don, as it schewi+t in (\Viatica\) & in       #
(\Liber febris
Constantyny\) , & +tat be suche reson. In causon is moste       #
heete is in
drynesse ioned +terto weche is weston & file: +Tanne if +ter    #
were
made mynuschyng +te heet scholde be more sch[{a{]rped for +te   #
habundance
of blod ymynusched, weche ha+t to represse +te efecte of        #
drynes &
to scharpe het is +tat +tat is moste dred in causon. Men        #
forso+te
+tat be+t now beddi+t to be mynusched in causon in a litil      #
quantite,
+tat +tere be made a ventosynge alone & infrigidacoun,          #
(^i.e.^) ,
coldnes; after take electuary frigidum as succar ros. or        #
violeut
or gommes of sourre bredd +tres iwasche in g. colde watir.
Laborynge of +te etic, if vertu & (age) asuffre, mynusche he
hym of mediana or basilica of +te ry+gt or left arme, aftir +te
consideracoun yseide, & +tat in litil quantite. Laborynge in    #
+te
febre ethic ethic & also in euery longe sekenesse is wont       #
litil to be
corupt, wherefore it ouwi+t to be wi+t drawen +tat be is        #
conrupcoun
<P 51>
he hourte not rah+ter +tanne helpe; aftir take he electuary     #
frigitatum
& restauratif of humidite, as diadragagantum frigidum or sed or
infusum or som electuary to restore humydite or moystenes.
   Laborynge of whatsoeuere spise of +te dropesi, if vertu &    #
age
suffre, mynusch of basilica of +te ry+gt arme, moste in         #
tympanite and
ashite. Alexandire forso+te commandi+t a pacient leucoflamcie   #
to be
fleubotomyed; eu[{e{]l humourus forso+te if +tey be in veynes   #
ar
competenly brou+gt out be flebotomye. Aftir, electuary frigidum
confortatiue of +te lyuere; +te lyuere forso+te it is moche     #
wonte to
be febled. Laboryng of ictercian citrina, (^i.e.^) , gelow      #
iaundeyes,
& also of agriacape gasiliontes, (^i.e.^) , grene jawnes,       #
mynusche of
bacilica of +te ry+gt arme. Laboryng of malanchiroun, blac      #
jawnes,
mynusch of salvatilla of +te lifte hand, weche drawe+t          #
melancoliuus
humourus. Laboryng of manya, (^i.e.^) , melancolia, mynusche of #
+te
veyne beyng atuixe +te +tombe & +te schewyng fyngre of +te      #
lifte
hand, weche after sume men is seide matrix, after o+ter men     #
forso+te
(\vena mediana\) is seid matrix. Aftir +tis, if it be ned,      #
mynusche
he of +te veyne +tat is in +te mydis of front, weche veyne is   #
reseptacle
or resceyvynge of melancolie, & be +tat veyne moste kutt if +te
sekenesse be in +te hyndere selle, (^i.e.^) , partie of +te     #
hedd; wherfor
sei+t ipocras: +te hyndere partie of +te heed akynge, +te       #
ry+gt strey+gte
veyne +tat is in +te myddis of +te fronte ikutt, helpe+t.       #
Laboryng of
epymate or emoytoysi, if vertu & age sufre, mynusch he of +te   #
veyne
beyng aboute +te cubite, whech specialy we kytte agayne +te     #
vice or
trespace of +te lounges. Laboryng of chafyng of +te lyuere,     #
mynusche
of basilica of +te ry+gt arme. Laborynge of +te vice of +te     #
splen,
mynusche of salvatilla of +te lifte arme. Laborynge of vice of  #
+te
stomac, mynusche of salvatilla of ry+gt arme, & most if colre   #
be in
+te cause. Laborynge of vise of +te reynes, of +te vesice, or   #
of
+te matrix, of colico, or yliaco, or of apostem, & it be sene   #
+tat
flebotomye helpe, mynusche of sophena wi+tin for+te. +Tat not   #
ifonde,
be +tat kutt +tat is dressid to +te +tombe too of +te foot.     #
Laborynge
of mormale beyng in +te louere partie, mynusch he firste of     #
basilica
of +te lifte or ry+gt arme. Aftir if it be ned, of sophena; &   #
at +te
<P 53>
laste he be scarefied in +te leggis. Laborynge of +te potagre,
mynusch firste of basilica, after of sophena. Laboryng of       #
sciati[{c{]a
& moost of hoot cause, mynusche hym of sophena wi+tout for+t -  #
weche
of constantyn is seide sciatica - for it avayle+t agayne        #
sciatice
pascoun. [\Latin text ends; English text continues.\] It is to  #
wete
aftir some men +tat it is not to mynusch in tercianes           #
interpolat but
after +te 4th or 5th accesse, & on +te same wise in o+ter       #
febris
interpolat. Also wete +tat is warli to be don in mynuschyng     #
for +ter
comy+t oft tymes moche pereiles: for som tyme men felyn         #
prickynge of
som euel materie aboute +te skyn & +te spondiles & gret         #
gernouses,
& of +tis +tus it is perceyued +tat +te materies wi+toute +te   #
veynes be,
but +tat materie +tat is wi+tout veynes as oftetymes is         #
venymouse as
it schewit in carbounkelis & carancres & antrax is sike like,   #
weche
ileide to wi+tinne veynes, it sle+te. Wherefor som vnwise men
after +te consayle of o+ter onwise men will +tann mynusche      #
hem, & of
+tat folwi+t a werse errore +tann +te firste. For +te materie   #
+tat was
w[{i{]toute +te weynes be flebotomye is drawen to wi+tinne +te  #
veynes;
+tann falli+t & continewe febre & so oftyn time de+t. Also som  #
men 
when +tei have a febre interpolat where +te materie is wi+tout  #
+te
veynes, maki+t hem to be mynusch & falli+t into continell       #
febre;
for whi: as afore, +te materie +tat was firste wi+touten        #
vestellis
is brou+gt be fleubotomye to wi+tinne +te verccelis & so de+t.
   Also it is to wete +tat unwarf man or onavisid mynuscheris   #
or
blodlateris oftymes erryn in flebotomynge. For after +tat       #
Avicenna,
Walter, & Galien, & o+ter auturis also will +tat as ofte tymes  #
or as
euer undir every veyne of +te bodi whech is to be mynusched is  #
an
arterie undir. Wherefor somtyme it befali+t +tat +te unware     #
mynuschere
fro +te veyne smyti+t +te arterie & al +te arme is bolnyd.      #
Also som tyme
+tey ar so royde or boystus +tat in smytynge wi+t +te fyngere   #
or sum
like +tynge, +te perce +te veyne vnto +te arterie be +te        #
mydde; & +tan
sometyme renny+t +te blod inwarde as outward & it standi+t      #
+tere, is
putrified & is made as ware, made venym; & +tann also +te arme  #
bolny+t &
more now for 2 causes: on, for +te blod renny+t inwade;         #
ano+ter for +te
arterrie is kut be +te mydde of +te veyne & so falli+t moste    #
pereile,
for as ofte tyme de+t. Wherefore sekirnesse is more for to      #
slit +te
veynes aftir leng+te wi+t an instrument as warkyfe as ha+t      #
French men &
o+tire also, & namely +to +tat han streyte veynes. And of       #
fleubotomye
+tese +tynge[{s{] sufisyn; after Maister Henricus               #
Wyntonyensis. Amen.



