|b{The_Peterborough_Chronicle_1070-1154,}
|b{_ed._from_MS._Bodley_Laud_Misc._636_by_Clark,_Cecily.}
|b{_London:_Oxford_University_Press._1958}
|b{pp.2-60;_lines_not_bybed.}



|p2


     |r[f.58v] Millesimo lxx. Her se eorl Waleof griede wi one cyng.
     & s on lengten se cyng let hergian ealle a mynstra e on
     Englalande wron. a on am ilcan geare com Swegn cyng
     of Denmarcan into Humbran; & et landfolc comen him ongean.
   5 & griedon wi hine, wndon et he sceolde et land ofergan.
     a comen into Elig Cristien a densce biscop & Osbearn eorl
     & a densca huscarles mid heom; & et englisce folc of eall
     a feonlandes comen to heom, wendon et hi sceoldon winnon
     eall et land. a herdon a munecas of Burh sgen et heora
  10 agene menn wolden hergon one mynstre, et ws Hereward &
     his genge. et ws foran et hi herdon scgen et se cyng
     heafde gifen et abbotrice an frencisce |r[f.59r] abbot, Turolde ws
     gehaten, & et he ws swie styrne man & ws cumen a into
     Stanforde mid ealle hise frencisce menn. a ws re an cyrce_weard,
  15 Yware ws gehaten; nam a be nihte eall et he mihte --
     et wron Cristes bec & mssahakeles & cantelcapas & reafes &
     swilce litles hwat, swa hwat swa he mihte -- & ferde sona r
     dg to one abbot Turolde, & sgde him et he sohte his grie,
     & cydde him hu a utlages sceolden cumen to Burh. et he
  20 dyde eall be re munece rde. a sona on morgen comen
     ealle a utlaga mid fela scipe & woldon into am mynstre; &
     a munecas wistoden et hi na mihton in cumen. a lgdon
     hi fyr on & forbrndon ealle a munece huses & eall a tun
     buton ane huse. a comen hi urh fyre in t Bolhie geate,
  25 a munecas comen heom togeanes, beaden heom gri. Ac hi
     na rohten na ing -- geodon into e mynstre; clumben upp to
     e halge rode, namen a e kynehelm of ure Drihtnes heafod
     eall of smeate golde, namen a et fotspure e ws under_nen 
     his fote, et ws eall of read golde, clumben upp to e
  30 stepel, brohton dune et hcce e r ws behid, hit ws



|p3


     eall of `gold' & of seolfre. Hi namen re twa gildene scrines
     & ix seolferne, & hi namen fiftene mycele roden, ge of golde
     ge of seolfre. Hi namen re swa mycele gold & seolfre, & swa
     manega gersumas on sceat & on scrud & on bokes swa nan man
  35 ne mi oer tllen-sgdon et hi hit dyden for es mynstres
     holdscipe. Syon geden heom to scipe, ferden heom to Elig;
     bethtan r a ealla a grsume. a denesc menn wndon
     et [a frencisca men hi sceoldon ofercumen]. a todrefodon
     ealle a munekes. Beleaf r nan butan an munec, he ws
  40 gehaten Leofwine lange, he li seoc in a secrman[ne] |r[f.59v] in.
     a com Turold abbot & hte sie twenti frencisce men mid
     him & ealle full wepnode. a he ider com, a fand he forbrnd
     wiinnan & wiutan eall butan a cyrece ane. a wron a
     utlagas ealle on flote, wistan et he scolde ider cumen. is
  45 ws don s dges iiii=o= Nonarum Iunii. a twegen kyngas,
     Willelm & Swgn, wuron shtlod. a ferdon a dnesca
     menn ut of Elig mid ealle a forensprcena grsume & lddon
     mid heom. a hi comen on middewarde e s, a com an
     mycel storm & todrfede ealle a scipe r a gersumes
  50 wron inne: sume ferdon to Norwge, sume to Yrlande, sume 
     to Dnmarce -- & eall et ider com, et ws one hcce &
     sume scrine & sume roden & fela of a ore grsume. & Brohten
     hit to an cynges tun,  |r{blank}       hatte, & dyden `hit' eall a
     in one cyrce. a syon, urh heora gemelest & urh heora
  55 dru`n'cenhed, on an niht forbrnde a cyrce & eall et rinn
     ws. us ws se mynstre of Burch forbrnd & forhrgod --
     lmihtig God hit gemiltse urh his mycele mildhertnesse! And
     us se abbot Turolde `com' to Burh. & a munecas comen a
     ongean & dydan Cristes eudom in re cyrce, et r hfde
  60 standen fulle seofeniht forutan lces cynnes riht. a herde
     gelric biscop et gesecgon, a amansumede he ealle a men
     a et yfel dde hfden don. a ws mycel hunger s
     geares. & a s sumeres Com et li noran of Humbran
     into Tmese, & lagon r twa niht, & heoldan syon to



|p4


  65 Dnmercan. And Baldewine eorl forferde, & his sunu Arnulf
     feng to rice; & Willelm eorl sceolde ben his geheald & Franca
     cyng eac. & Com a Rodbriht eorl & ofsloh his mg Arnulf &
     one eorl, & one cyng aflymda and his menn ofsloh fela
  69 usenda.

     Millesimo lxxi. Her dwine eorl & Morkere eorl |r[f.60r] ut hlupon
     & mislice ferdon on wudu & on felda. a gewende Morkere
     eorl to Elig on scipe. And Eadwine eorl wear ofslagen arhlice
     fram his agenum mannum. & Com se biscop Egelwine, &
   5 Siward Bearn, & fela hund manna mid heom into Elig. & a
     e se cyng Willelm et geaxode, a bead he ut scipfyrde &
     landfyrde & et land abutan st & brycge gewrohte & inn for,
     & seo scipfyrde on a shealfe. & a utlagan a ealle on hand
     eodan. et ws Egelwine biscop & Morkere eorl & ealle a e
  10 mid heom wron, buton Herewarde ane & ealle a e mid him
     woldon, & he hi ahtlice ut ldde. & Se cyng genam scipa &
     wpna & sceattas manega; & a men he ateah swa swa he
     wolde. & one biscop Egelwine he sende to Abbandune; & he
  14 r forferde sona s wintres.

     Millesimo lxxii. Her Willelm cyng ldde scipfyrde & landfyrde
     to Scotlande, & et land on a shealfe mid scipum ymbelg &
     his landfyrde t am Gewde inn ldde. & He r naht ne
     funde s e him e bet wre. & Se cyng Melcolm com &
   5 griede wi one cyng Willelm & gislas sealde & his man ws.
     & Se cing ham gewende mid ealre his fyrde. & Se biscop Egelric
     forferde. He ws to biscop hadod to Eoferwic, ac hit ws mid
     unrihte him of genumon, & man geaf him et biscoprice on
     Dunholme, & he heafde hit a hwile e he wolde, & forlet hit
  10 syan & ferde to Burch to Sancte Petres mynstre, & r
     drohtnode xii gear. a fter am e Willelm cyng gewan
     Englalande, a nam he hine of Burch & sende `hine' to West_mynstre.
     & He forferde on Idus Octobris, & he is bebyrged
  14 r innan am mynstre innon Sanctes Nicholaus portice.

     Millesimo lxxiii. On isum geare Willelm cyng ldde engliscne
     here & frencisce ofer s, & gewan et land Mans. & Hit englisce



|p5


     men swye amyrdon: wingeardas hi fordydon & burga for_brndon
     & swie et land |r[f.60v] amyrdon, & hit eall abegdon Wil_lelme
   5 to handa. & Hi syon ham gewendon to Englalande.

     Millesimo lxxiiii. On isum geare for Willelm cyng ofer s to
     Normandig. & Eadgar cild com of Scotland to Normandige,
     & se cyng hine geinlagode & ealle his men, & he ws on es
   4 cynges hyrede & nam swilce gerihta swa se cyng him geue.

     Millesimo lxxv. On isum geare Willelm cyng geaf Raulfe
     eorle Willelmes dohtor Osbearnes sunu. & Se ylca Raulf ws
     bryttisc on his moder healfe, & his fder ws englisc, Raulf
     hatte, & ws geboren on Norfolce. a geaf se cyng his sunu
   5 one eorldom on Norfolc & Sufolc. a ldde he et wif to
     Norwic,
                   r wes et brydeala
                   mannum to beala.
     r ws Roger eorl & Waleof eorl & biscopas & abbotes, &
  10 rddon r swa et hi woldon one cyng gesettan ut of
     Englelandes cynedome -- & hit wear sona gecydd am cynge to
     Normandige hu hit ws gerd. et ws Roger eorl & Raulf
     eorl e wron yldast to am unreode. & Hi speonan a Bryttas
     heom to, & sendon east to Denmearcan fter sciphere heom to
  15 fultume. & Roger ferde west to his eorldome & gegaderode
     his folc to s cynges unearfe, ac he wear gelet. & Raulf
     eac on his eorldome wolde forgan mid his folce, ac a castel_men 
     e wron on Englalande, & eac et landfolc, him togeanes
     comen & gemacodon et he naht ne dyde, ac for to scipe t
  20 Norwic. & His wif ws innan am castele, & hine heold swa
     lange et man hire gri sealde; & heo ut ferde a of Englalande,
     & ealle hire menn e hire mid woldon. & Se cing syan com
     to Englalande, & genam Roger eorl his mg & gefestnode hine,
     & Waleof eorl he genam eac. |r[f.61r] & Sona fter am comon eastan
  25 of Denmearcan cc scipa, & ron wron twgen heafodmenn,
     Cnut Swgnes sunu & Hacun eorl, & hi ne dorstan nan
     gefeoht healdan wi Willelm cynge, ac heoldon ofer s to
     Flandran. & Eadgi seo hlfdig forferde on Winceastre vii



|p6


     nihton r Cristesmssan, & se cyng hi let bryngan to West_mynstre 
  30 mid mycclan wurscipe & lgde hi wi Eadward kyng,
     hire hlaforde. & Se [cyng] ws on Westmynstre one Mide_winter.
     & Man fordyde r ealle a Bryttas e wron t am
     brydealo t Norwic:
         sume hy wurdon ablnde, & sume of lande adrifene;
  35      swa wurdon Willelmes swican genirade.

     Millesimo lxxvi. On isum geare forferde Swgn cyng on
     Dnmercan, & Harold his sunu feng to `e' kynerice. & Se
     cyng geaf Westmynster Vithele abbode se ws r abbot on
     Brnege. & Waleof eorl `wes' beheafdod on Winceastre, &
   5 his lic wear gelead to Crulande. & Se cyng for ofer s &
     ldde his fyrde to Brytlande & beset one castel Dol; & a
     Bryttas hine heoldon et se cyng com of Francland, & Willelm
     anon for & r forleas ger ge men ge hors & feola his
   9 gersuma.

     Millesimo lxxvii. Her on isum geare wurdon shte Franc`a'
     cyng & Willelm Englalandes cyng: ac hit heold litle hwile. &
     es geares forbarn Lundenburh anre nihte r Assumptio
     Sancte Marie swa swye swa heo nfre r ns syan heo
   5 gesta[]eled ws. And on isum geare forfyrde gelwig
     abbot on Euesham on am dge xiiii Kalendarum Martii; and
     Hereman biscop eac forferde on am dge x Kalendarum
   8 Martii.

     Millesimo lxxviii.

     Millesimo lxxviiii. On isum geare com Melcolm cyng of Scot_lande 
     into Englelande betwyx am twam Mariam mssan mid
     mycclum fyrde, & gehergode Norhymbraland |r[f.61v] o hit com to
     Tine, & ofsloh feala hund manna, & ham ldde manige sceattas
   5 gersuma & menn `on h'eftninge. And i ilcan geare se cyng
     Willelm gefeaht togeanes his sunu Rotbearde wiutan Norman_dige 
     be anum castele, Gerborne hatte. & Se cyng Willelm
     wear r gewundod & his hors ofslagen e he on st, & eac his
   9 sunu Willelm wear r gewundod & fela manna ofslagene.



|p7


     Millesimo lxxx. On isum geare ws se biscop Walchere of_slagen 
     on Dunholme t anum gemote, & an hund manna mid
     him, frencisce & flemisce -- & he sylf ws on Hloeringa geboren.
   4 is dydon Norhymbran on Maies mone.

     Millesimo lxxxi. On isum geare se cyng ldde fyrde into
   2 Wealan & r gefreode fela hund manna.

     Millesimo lxxxii. Her nam se cyng Odan biscop. & Her ws
   2 mycel hungor.

     Millesimo lxxxiii. On isum geare aras seo unge[]wrnes on
     Glstingabyrig betwyx am abbode urstane & his munecan.
     rest hit com of s abbotes unwisdome, et he misbead his
     munecan on fela ingan. & a munecas hit mndon lufelice to
   5 him & beadon hine et he sceolde healdan hi rihtlice & lufian
     hi, & hi woldon him beon holde & gehyrsume. Ac se abbot
     nolde s naht, ac dyde heom yfele & beheot heom wyrs. Anes
     dges e abbot eode into capitulan & sprc uppon a munecas,
     & wolde hi mistukian, & sende fter lwede mannum. & Hi
  10 comon into capitulan on uppon a munecas full gewepnede.
     & a wron a munecas swie aferede of heom, nyston hwet
     heom to donne wre. Ac toscuton -- sume urnon into cyrcean
     & belucan a duran into heom. & Hi ferdon fter heom into
     am mynstre, & woldon hig ut dragan, a a hig ne dorsten
     na ut gan. Ac reowlic ing |r[f.62r] r gelamp on dg, et a fren_cisce 
  16 men brcen one chor & torfedon towrd am weofode
     []r a munecas wron. & Sume of am cnihtan ferdon uppon
     one uppflore & scotedon adunweard mid arewan toweard am
     haligdome swa et on re rode e stod bufon am weofode
  20 sticodon on mnige arewan. & a wreccan munecas lagon
     onbuton am weofode -- & sume crupon under -- & gyrne cleo_pedon 
     to Gode, his miltse biddende a a hi ne mihton nane
     miltse t mannum begytan. Hwt magon we secgean? -- buton
     et hi scotedon swie & a ore a dura brcon r adune &
  25 eodon inn, & ofslogon sume a munecas to deae & mnige
     gewundedon rinne, swa et et blod com of am weofode



|p8


     uppon am gradan & of am gradan on a flore. reo r wron
     ofslagene to deae & eahteteone gewundade. & On s ilcan
     geares forferde Mahtild, Willelmes cynges cwen, on one dg
  20 fter Ealra Halgena mssedg. And on es ylcan geares fter
     Midewinter se cyng let beodan mycel gyld & hefelic ofer eall
     Englaland, et ws t lcere hyde twa & hundseofenti peanega.

     Millesimo lxxxiiii. Her on isum geare forferde Wulfuuold
   2 abbot on Ceortesege on am dge xiii Kalendarum Mai.

     Millesimo lxxxv. On isum geare menn cwydodon & to soan
     sdan et Cnut cyng of Denmearcan, Swgnes sune cynges,
     fundade hiderward & wolde gewinnan is land mid Rodbeardes
     eorles fultume of Flandran, foran `e' Cnut heafde Rodbeardes
   5 dohter. a Willelm Englalandes cyng, e a ws sittende on
     Normandige forig he ahte ger ge Englaland ge Normandige,
     is geaxode, he ferde into Englalande mid swa mycclan here
     ridendra manna & gangendra of Fra`n'crice and of Brytlande
     swa nfre r is land ne gesohte, swa et menn wundredon hu |r[f.62v]
  10 is land mihte eall one here afedan; ac se cyng `let'
     toscyfton
     one here geond eall is land to his mannon, & hi fddon one
     here lc be his landefne. & Men heafdon mycel geswinc s
     geares. & Se cyng lett awestan et land abutan a s, et gif
     his feond comen upp et hi nfdon na on hwam hi fengon
  15 swa rdlice. Ac `a' se cyng geaxode to soan et his feond
     geltte wron & ne mihten na geforian heora fare, a lett he
     sum one here faren to heora agene lande, & sum he heold on
     isum lande ofer winter. a to am Midewintre ws se cyng
     on Gleaweceastre mid his witan & heold r his hired v dagas.
  20 & Syan e arcebiscop & gehadode men hfden sino reo
     dagas. r ws Mauricius gecoren to biscope on Lundene, &
     Willelm to Norfolce, & Rodbeard to Ceasterscire: hi wron
     ealle s cynges clerecas. fter isum hfde se cyng mycel
     geeaht & swie de`o'e spce wi his witan ymbe is land,
  25 hu hit wre gesett oe mid hwylcon mannon. Sende a ofer
     eall Englaland into lcere scire his men & lett agan ut hu fela
     hundred hyda wron innon re scire, oe hwet se cyng



|p9


     himsylf hfde landes & orfes innan am lande, oe hwilce
     geriht he ahte to habbanne to xii monum of re scire. Eac
  30 he lett gewritan hu mycel landes his arcebiscopas hfdon & his
     leodbiscopas & his abbodas & his eorlas, &, eah ic hit lengre telle,
     hwt oe hu mycel lc mann hfde e landsittende ws
     innan Englalande, on lande oe on orfe, & hu mycel feos hit
     wre wur. Swa swye nearwelice he hit lett ut aspyrian et
  35  ns an lpig hide ne an gyrde landes, ne furon -- hit is sceame
     to tellanne, ac hit ne uhte him nan sceame to donne -- an oxe
     ne an cu ne an swin ns belyfon et ns gest on his gewrite.
  38 & Ealle a gewrita wron gebroht to him syan. |r[f.62v]

     Millesimo lxxxv[i]. her se cyng br his corona & heold his
     hired on Winceastre to am Eastran. & Swa he ferde et he
     ws to am Pentecosten t Wstmynstre, & dubbade his sunu
     Henric to ridere r. Syan he ferde abutan swa et he com
   5 to Lannmssan to Searebyrig. & r him comon to his witan and
     ealle a landsittende men e ahtes wron ofer eall Engleland,
     wron s mannes men e hi wron, & ealle hi bugon to him
     & weron his menn & him holdaas sworon, et hi woldon ongean
     ealle ore men him holde beon. anon he ferde into Wiht,
  10 forig he wolde faran into Normandige, & swa dyde syan.
     And eah he dyde rest fter his gewunan: begeat swie
     mycelne sceatt of his mannan r he mihte nige teale to
     habban, oe mid rihte oe elles. Ferde a syan into Nor_mandige.
     & Eadgar eling, dwardes mg cynges, beah a
  15 fram him, forig he nfde na mycelne wurscipe of him -- ac
     se lmihtiga God him gife wurscipe on am toweardan! &
     Cristina, s elinges swuster, beah into mynstre to Rumesege
     & underfeng halig reft. & s ilcan geares ws swie hefelic
     gear & swie swincfull & sorhfull gear innan Englelande on
  20 orfcwealme; & corn & wstmas wron tstandene; & swa mycel
     ungelimp on wderunge swa man naht elice geencean ne
     mg -- swa stor unring & lgt wes swa et hit acwealde manige
     men. & Aa hit wyrsode mid mannan swior & swior. Gebete
  24 hit God elmihtiga onne his willa sy!



|p10


     Millesimo lxxxvi[i]. fter ure Drihtnes Hlendes Cristes
     gebyrtide an usend wintra & seofan & hundeahtatig wintra,
     on am an & twentigan geare s e Willelm weolde & stihte
     Engleland swa him God ue, gewear swie hefelic and swie
   5 wo[l]berendlic gear on issum lande. Swylc coe com on |r[f.63r]
     mannum et fullneah fre e oer man wear on am wyrrestan
     yfele, et is on am drife, & et swa stranglice et mnige menn
     swulton on am yfele. Syan com, urh a mycclan unge_widerunge 
     e comon swa we beforan tealdon, swye mycel
  10 hungor ofer eall Engleland, et manig hundred manna earmlice
     deae swulton urh one hungor. Eala, hu earmlice & hu
     reowlic tid ws a, a a wrecc men lgen fordrifene fullneah
     to deae & syan com se scearpa hungor & adyde hi mid ealle!
     Hwam ne mg earmian swylcere tide? Oe hwa is swa heard_heort 
  15 et ne mg wepan swylces ungelimpes? Ac swylce ing
     gewura for folces synna, et hi nella lufian God & ri[ht]wis_nesse.
     Swa swa hit ws a on am dagum et litel rihtwisnesse
     ws on isum lande mid nige menn, buton mid munecan ane
     r r hi wll ferdon. Se cyng & a heafodmen lufedon
  20 swie & oferswie gitsunge on golde & on seolfre, & ne rohtan
     hu synlice hit wre begytan buton hit come to heom. Se cyng
     sealde his land swa deore to male swa heo de`o'rost mihte.
     onne com sum oer & bead mare onne e oer r sealde, &
     se cyng hit lett am menn e him mare bead. onne com se
  25 ridde & bead geat mare, & se cyng hit let am men to handa
     e him eallra meast bead, & ne rohte na hu swie synlice a
     gerefan hit begeatan of earme mannon ne hu manige unlaga hi
     dydon. Ac swa man swyor spc embe rihte lage, swa mann
     dyde mare unlaga. Hy arerdon unrihte tollas, & manige ore
  30 unriht hi dydan e sindon earfee to areccenne. Eac on am
     ilcan geare tforan hrfeste forbarn et halige mynster Sancte
     Paule, e biscopstol on Lundene, & mnige ore mynstres, &
     et mste dl & et rotteste eall re burh. Swylce eac on am
     ilcan timan forbarn fullneah lc heafodport on eallon Engle_ lande.
  35 Eala, reowlic & wependlic tid ws s geares, e swa



|p11


     manig ungelimp ws forbringende! Eac |r[f.64r] on am ilcan geare,
     toforan Assumptio Sancte Marie, for Willelm cyng of Nor_mandige 
     into France mid fyrde, & hergode uppan his agenne
     hlaford, Philippe am cynge, & sloh of his mannon mycelne
  40  dl, & forbearnde a burh Maante & ealle a halige mynstres
     e wron innon re burh; & twegen halige menn e hyrsu_medon 
     Gode on ancersettle wuniende r wron forbearnde.
     issum us gedone, se cyng Willelm cearde ongean to Nor_mandige. 
     Reowlic ing he dyde, & reowlicor him gelamp. Hu
  45 reowlicor! Him geyfelade & et him stranglice eglade. Hwt
     mg ic teollan? Se scearpa dea e ne forlet ne rice menn ne
     heane, seo hine genam. He swealt on Normandige on one
     nextan dg fter Natiuitas Sancte Marie, & man bebyrgede
     hine on Caum t Sancte Stephanes mynstre, rer he hit
  50 arrde & syan mnifealdlice gegodade. Eala, hu leas & hu
     unwrest is ysses middaneardes wela! Se e ws rur rice
     cyng & maniges landes hlaford, he nfde a ealles landes buton
     seofon fotml, & se e ws hwilon gescrid mid golde & mid
     gimmum, he lg a oferwrogen mid moldan. He lfde fter
  55 him reo sunan: Rodbeard het se yldesta, se ws eorl on Nor_mandige 
     fter him, se oer het Willelm, e br fter him on
     Engleland one kinehelm; se ridda het Heanric, am se fder
     becw gersuman unateallendlice. Gif hwa gewilnige[] to
     gewitane hu gedon mann he ws, oe hwilcne wurscipe he
  60 hfde, oe hu fela lande he wre hlaford, onne wille we be
     him awritan swa swa we hine ageaton e him on locodan & ore
     hwile on his hirede wunedon. Se cyng Willelm e we embe
     speca ws swie wis man, & swie rice, & wurfulre and
     strengere onne nig his foregenga wre. He ws milde am
  65 godum mannum e God lufedon, & ofer eall gemett stearc am
     mannum e wicwdon his willan. On am ilcan |r[f.64v] steode e
     God him geue et he moste Engleland gegan, he arerde mre
     mynster & munecas r gestte & hit wll gegodade. On his
     dagan ws et mre mynster on Cantwarbyrig getymbrad, &
  70 eac swie manig oer ofer eall Englaland. Eac is land ws



|p12


     swie afylled mid munecan, & a leofodan heora lif fter Sanctes
     Benedictus regule. & Se Cristendom ws swilc on his dge et
     lc man hwt his hade to belumpe folgade se e wolde. Eac
     he ws swye wurful. riwa he br his cynehelm lce geare
  75 swa oft swa he ws on Englelande: on Eastron he hine br
     on Winceastre, on Pentecosten on Westmynstre, on Midewintre
     on Gleaweceastre, & nne wron mid him ealle a rice men
     ofer eall Englaland, arcebiscopas & leodbiscopas, abbodas &
     eorlas, egnas & cnihtas. Swilce he ws eac swye stearc man &
  80 re, swa et man ne dorste nan ing his willan don.
     He hfde eorlas on his bendum e dydan ongean his willan;
     biscopas he stte of heora biscoprice, & abbodas of heora
     abbotrice, & gnas on cweartern. & t nextan he ne sparode
     his agene broor, Odo het. He ws swie rice biscop on Nor_mandige
  85 -- on Baius ws his biscopstol -- & ws manna fyrmest
     toeacan am cynge; & he hfde eorldom on Englelande, & onne
     se cyng [ws] on Normandige, onne ws he mgester on
     isum lande. & Hine he stte on cweartern. Betwyx orum
     ingum, nis na to forgytane et gode fri e he macode on
  90 isan lande, swa et an man e himsylf aht wre mihte faran
     ofer his rice, mid his bosum full goldes, ungederad. & Nan man
     ne dorste slean oerne -- man, nfde he nfre swa mycel yfel
     gedon wi one oerne. & Gif hwilc carlman hmde wi wim_man 
     hire unances, sona he forleas a limu e he mid pleagode.
     He rixade ofer Engl*land, |r[f.65r] & hit mid his geapscipe swa urh_smeade 
  96 et ns an hid landes innan Engllande et he nyste
     hwa heo hfde, oe hws heo wur ws, & syan on his
     gewrit gestt. Brytland him ws on gewealde, & he rinne
     casteles gewrohte & et manncynn mid ealle gewealde. Swilce
  100 eac Scotland he him underdde for his mycele strenge.
     Normandige et land ws his gecynde, & ofer one eorldom
     e Mans is gehaten he rixade. & Gif he moste a gyt twa gear
     libban, he hfde Yrlande mid his werscipe gewunnon &
     wiutan lcon wpnon. Witodlice on his timan hfdon men
  105 mycel geswinc & swie manige teonan.



|p13


     Castelas he let wyrcean,
     & earme men swie swencean.
     Se cyng ws swa swie stearc,
     & benam of his undereoddan manig marc
  110 goldes & ma hundred punda seolfres.
     et he nam be wihte
     & mid mycelan unrihte
     of his landleode,
     for litte[l]re neode.
  115 He ws on gitsunge befeallan,
     grdinsse he lufode mid ealle.
     He stte mycel deorfri,
     & he lgde laga rwi
     et swa hwa swa sloge heort oe hinde,
  120 et hine man sceolde blendian.
     He forbead a heortas,
     swylce eac a baras.
     Swa swie `he' lufode a headeor
     swilce he wre heora fder.
  125 Eac he stte be am haran
     et hi mosten freo faran.
     His rice men hit mndon,
     & a earme men hit beceorodan;
     ac he [ws] swa sti
  130 et he ne rohte heora eallra ni.
     Ac hi moston mid ealle
     es cynges wille folgian,
     gif hi woldon libban,
     oe land habban,
  135 land oe eahta,
     oe wel his sehta.
     Walawa, et nig man
     sceolde modigan swa,
     hine sylf upp ahebban
  140 & ofer ealle men tellan.



|p14


      Se lmihtiga God cy his saule mildheortnisse,
      & do him `his' synna forgifenesse!
      as ing we habba be him gewritene, ger ge gode ge yfele,
      et a godan men niman fter eora godnesse & +forleon mid
      ealle |r[f.65v] yfelnesse & gan on one weg e us lett to heofonan rice.
  146 Fela inga we magon writan e on am ilcan geare gewordene
      wron. Swa hit ws on Denmearcan et a Dnescan, e
      ws rur geteald eallra folca getreowast, wurdon awende to
      re meste untriwe & to am msten swicdome e fre mihte
  150 gewuran: hi gecuron & abugan to Cnute cynge & him aas
      sworon, & syan hine earhlice ofslogon innan anre cyrcean.
      Eac wear on Ispanie et a henan men foran & hergodan
      uppon am Cristenan mannan & mycel abegdan to heora an_wealde:
      ac se Cristena cyng -- Anphos ws gehaten -- he sende
  155 ofer eall into lcan lande & gyrnde fultumes; & him com to
      fultum of lcen lande e Cristen ws; & ferdon & ofslogon &
      aweg adrifan eall et hena folc & gewunnon heora land
      ongean, urh Godes fultum. Eac on isan ilcan lande on am
      ilcan geare forferdon manega rice men: Stigand biscop of
  160 Ciceastre, & se abbot of Sancte Augustine, & se abbot of Baon,
      & e of Perscoran, & a heora eallra hlaford Willelm, Engl_landes 
      cyng, e we r beforan embe spcon. fter his deae,
      his sune Willelm ht eallswa e fder -- feng to am rice,
      wear gebletsod to cynge fram Landfrance arcebiscope on
  165 Westmynstre reom dagum r Mich`a'eles mssedg; & ealle
      a men on Englalande him to abugon & him aas sworon.
      isum us gedone, se cyng ferde to Winceastre & sceawode et
      madmehus & a gersuman e his fder r gegaderode: a
      wron unasecgendlice nie men hu mycel r ws gegaderod
  170 on golde & on seolfre & on faton & on pllan & on gimman & on
      manige o[]re deorwure ingon, e earfoe sindon to ateallene.
      Se cyng dyde a swa his fder him bebead r he dead wre:
      dlde a gersuman for his fder saule to lcen mynstre e wes
      innan Englelande -- to suman mynstre x marc goldes, to suman



|p15 


     vi, & to lcen cyrcean  uppeland lx pnega, & into lcere
     scire
  176 man seonde hundred punda feos to dlanne earme mannan for
     his saule. & r he forferde, he bead et man sceolde unlesan
     ealle a menn e on hftnunge wron under his anwealde. &
  179 Se cyng ws on am Midewintre on Lundene.

     Millesimo lxxxii[i]. On isum geare ws is land swie
     astirad & mid mycele swicdome afylled, swa et a riceste
     frencisce men e weron innan isan lande wolden swican heora
     hlaforde am cynge & woldon habban his broer to cynge,
  5 Rodbeard, e ws eorl on Normandige. On isum rde ws
     rest Oda biscop & Gosfri biscop & Willelm biscop on Dun_holme 
     -- swa wll dyde se cyng be am biscope et eall Engla_land 
     frde fter his rde & swa swa he wolde; & he ohte to
     donne be him eallswa Iudas Scarioth dyde be ure Drihtene_& 
  10 Rogere eorl ws eac t am unrde, & swie mycel folc mid
     heom, ealle frencisce men. & s unrd wr gerd innan am
     lengtene. Sona swa hit com to am Eastron, a ferdon hi &
     hergodon & brndon & aweston s cynges feorme hames, &
     eallra ra manna land hi fordydon e wron innan s
  15 cynges holdscipe. & Heora lc ferde to his castele, & one
     mannoden & metsoden swa hig betst mihton. Gosfri biscop &
     Rodbeard a Mundbrg ferdon to Bricgstowe & hergodon &
     brohton to am castele a hergunge, & syon foron ut of am
     castele & hergodon Baon & eall et land rabutan, & eall
  20 Beorclea hyrnesse hi awston. & a men e yldest wron of
     Hereforde & eall eo scir for mid, & a men of Scrobscyre, mid
     mycele folce of Brytlande, comon & hergodon & brndon on
     Wireceastrescire for et hi comon to am porte sylfan, & woldon
     a ne port brnen & et mynster reafian & s cynges castel
  25 gewinnan heom to handa. as ing geseonde, se arwura
     biscop Wlstan wear swie gedrefed on his mode, forig him
     ws betht e castel to healdene. eahhweer |r[f.66v] his hiredmen
     ferdon ut mid feawe mannan of am castele, & urh Godes
     mildheortnisse & urh s biscopes geearnunga, ofslogon &
  30 gelhton fif hundred manna & a ore ealle aflymdon. Se



|p16


     biscop of Dunholme dyde to hearme et he mihte ofer eall be
     noran. Roger het an of heom, se hleop into at castele t
     Norwic & dyde git eallra wrst ofer eall et land. Hugo eac
     [het] an e hit ne gebette nan ing, ne innan Lgreceastrescire
  35 ne innan Norhamtune. e biscop Odo, e as []yng of
     awocan, ferde into Cent to his eorldome & fordyde hit swye, &
     s cynges land & s arcebiscopes mid ealle aweston, & brohte
     eall et god into his castele on Hrofeceastre. a e cyng under_geat 
     ealle as ing & hwilcne swicdom hi dydon toweard his, a
  40 wear he on his mode swie gedrefed: sende a fter englisce
     mannan & heom fore sde his neode & gyrnde heora fultumes,
     & behet heom a betsta laga  fre r ws on isan lande &
     lc u[n]riht geold he forbead & geatte mannan heora wudas
     and sltinge, ac hit ne stod nane hwile. Ac englisce men swa
  45 eah fengon to am cynge heora hlaforde on fultume. Ferdon
     a toweard Hrofeceastre & woldon one biscop Odan begytan,
     ohtan fif hi hfdon hine e ws rur heafod to am unrde
     et hi mihton e bet begytan ealla a ore. Hi comon a to
     am castele to Tonebricge. a wron innan am castele Oda
  50 biscopes cnihtas & ore manige e hine healdon woldan ongean
     one cyng, ac a englisce men ferdon & tobrcon one castel,
     & a men e rinne wron griodon wi one cyng. Se cyng
     mid his here ferde toweard Hrofeceastre, & wendon et se
     biscop wre rinne, ac hit wear am cynge cu et se biscop
  55 ws afaren to am castele a Pefenesea, & se cyng mid his here
     ferde fter -- & bestt one castel abutan mid swie mycele here
     fulle six wucan. Betwyx issum, se eorl of Nor*mandige |r[f.67r], Rod_beard
     es cynges broer, gaderode swie mycel folc & ohte to
     gewinnane Engleland mid ra manna fultume e wron
  60 innan isan lande ongean one cyng. & He sende of his
     ma[nn]an to isum lande, & wolde cuman himsylf fter. Ac
     a englisce men e w`d'edon re s gelhton of am mannon
     & slogon & adrengton ma onne nig man wiste to tellanne.
     Syan heom ateorede mete wiinnan am castele, a gyr[n]don



|p17


  65 hi grias & agefan hine am cynge. & Se biscop swor et he wolde
     ut of Englelande faran & na mare cuman on isan lande butan
     se cyng him fter sende, & et he wolde agifan one castel on
     Hrofeceastre. Ealswa se biscop ferde & sceolde agifan one
     castel & se cyng sende his men mid him, a arisan a men e
  70 wron innan at castele & namon one biscop & es cynges men
     & dydon hi on hftnunge. Innan am castele wron swie gode
     cnihtas, Eustatius e iunga & Rogeres eorles reo sunan, &
     ealle a betstboren men e wron innan isan lande oe on
     Normandige. a se cyng undergeat as ing, a ferde he
  75 fter mid am here e he r hfde; & sende ofer eall Engla_lande 
     & bead et lc man e wre unniing sceolde cuman to
     him, frencisce & englisce, of porte & of uppelande. Him com a
     mycel folc to; & he for [to] Hrofeceastre & bestt one castel
     oet hi griedon  rinne wron & one castel ageafon. Se
  80 biscop Odo, mid am mannum e innan am castele wron,
     ofer s ferdon; & se biscop swa forlet one wurscipe e he on
     is lande hfde hfde. Se cyng syan sende here to Dun_holme 
     & let besittan one castel, & se biscop griode and ageaf
     one castel, & forlet his biscoprice & ferde to Normandige. Eac
  85 manige frencisce men forleton heora land & ferdon ofer s; &
     se cyng geaf heora land am mannum e him holde wron. |r[f.67v]

     Millesimo lxxxix. On isum geare se arwura muneca feder &
     frouer, Landfranc arcebiscop, gewat of issum life, ac we hopia
     et he ferde `to' et heofanlice rice. Swilce eac gewar ofer eall
     Engleland mycel eorstyrunge on one dg iii Idus Augusti;
   5 & ws swie ltsum gear on corne & on lces cynnes wstmum,
     swa et manig men rpon heora corn onbutan Martines mssan
     & gyt lator.

     Millesimo xc. Indictione XIII. issum us gedon
     eallswa w r abufan sdan be am cynge & be his broer &
     be his mannon, se cyng ws smgende hu he mihte wrecon
     [hine &] his broer Rodbeard swiost swencean & Normandige of
   5 him gewinnan. eah, urh his geapscipe oe urh grsuma,



|p18


     he begeat one castel t Sancte Waleri, & a hfenan. & Swa
     he begeat one t Albemare, & arinne he sette his cnihtas;
     & hi dydon hearmes uppon am lande on hergunge & on br_nete.
     fter isum he begeat ma castelas innan am lande &
  10 `r'inne his rideras gelogode. Se eorl of Normandige, Rod_beard,
     syan he undergeat et his gesworene men him trucedon
     & agefon hera castelas him to hearme, a sende he to his hla_forde,
     Philippe Francena cynge. & He com to Normandige mid
     mycelan here. & Se cyng & se eorl mid ormtre fyrde beston
  15 one castel abuton r s cynges men of Engleland inne
     wron. Se cyng Willelm of Englalande sende to Philippe
     Francena cynge; & he, for his lufan oe for his mycele
     gersuma, forlet swa his man, one eorl Rodbeard, & his land
     & ferde ongean to France & let heom swa weoran. & Betwyx
  20 isum ingum is land ws swie fordon on unlagagelde &
     on ore manige ungelimpe.

     Millesimo xci. On isum geare se cyng Willelm heold his hired
     to Cristesmessan on Wstmynstre. & rafter to |r[f.68r] Candel_mssan 
     he ferde for his bror unearfe ut of Englalande into
     Normandige. Onmang am e he r ws, heora sehte tog_dere 
   5 eode, on et gerad et se eorl him to handan let Uescam &
     one eorldom t Ou & Kiresburh, and rtoeacan es cynges
     men sacleas beon moston on am castelan e hi r es eorles
     unances begiten hfdon, & se cyng him ongean a Manige
     behet, e r heora fder gewann & a fram am eorle gebogen
  10 ws, gebygle to donne & eall et his fder rbegeondan hfde,
     butan am e he a[m] cynge a geunnen hfde; & et ealle a
     e on Englelande for am eorle ror heora land forluron hit on
     isum sehte habban sceoldan, & se eorl on Englelande eallswa
     mycel swa on heora forewarde ws, and gif se eorl forferde
  15 butan sunu be rihtre we, wre se cyng yrfenuma of eallon
     Normandig; be isre sylfan forewarde, gif se cyng swulte,
     wre se eorl yrfenuma ealles Englalandes. as forewarde ge_sworan 
     xii a betste of es cynges healfe and xii of es eorles,



|p19


     eah hit syan litle hwile stode. Onmang isum shte wear
  20 Eadgar eling belandod of am e se eorl him ror r to
     handa gelten hfde, & ut of Normandig for to am cynge his
     aume to Scotlande & to his swustor. Onmang am e se cyng
     Willelm ut of Englelande ws, ferde se cyng Melcolm of
     Scotlande hider into Englum & his mycelne dl oferhergode,
  25 oet a gode mn e is land bewiston him fyrde ongean
     sndon & hine gecyrdon. a a se cyng Willelm into Norman_dige 
     is gehyrde, a gearcode he his fare & to Englelande com,
     & his broer se eorl Rodbeard mid him, & sona fyrde het ut
     abeodan, gr scipfyrde & landfyrde -- ac seo scipfyrde, r he to
  30 Scotlande cuman mihte, lmst earmlice forfor feowan dagon
     toforan Sancte Michaeles mssan. And se cyng & his broer mid
     re landfyrde ferdon, ac a a |r[f.68v] se cyng Melcolm gehyrde et
     hine man mid fyrde secean wolde, he for mid his fyrde ut of
     Scotlande into Loene on Englaland & r abad. a a se cyng
  35 Willelm mid his fyrde genealehte, a ferdon betwux Rodbeard
     eorl & Eadgar eling, & ra cinga sehte swa gemacedon et
     se cyng Melcolm to uran cynge com & his man wear to eall
     swilcre gehyrsumnisse swa he r his fder dyde & et mid ae
     gefestnode, & se cyng Willelm him behet on lande & on eallon
  40 inge s e he under his fder r hfde. On isum sehte wear
     eac Eadgar eeling wi one cyng geshtlad. & a cyngas a
     mid mycclum sehte tohwurfon: ac et litle hwile stod. And
     se eorl Rodbeard her o Cristesmsse forneah mid am cynge
     wunode; & litel soes ronmang of heora forewarde onfand;
  45 & twam dagon r re tide on Wiht scipode & into Normandig
     for, & Eadgar eling mid him.

     Millesimo xcii. On isum geare se cyng Willelm mid mycelre
     fyrde ferde nor to Cardeol, & a burh ge[d]staelede & one
     castel arerde; & Dolfin ut adraf e ror r es landes weold &
     one castel mid his mannan gesette; & syan hider su ge_wnde 
   5 & mycele mnige [c]yrlisces folces mid wifan & mid orfe
     yder snde, r to wunigenne et land to tilianne.



|p20


     Millesimo xciii. On isum geare to am lngtene war se cyng
     Willelm on Gleaweceastre to am swie geseclod et he ws
     ofer eall dead gekyd. & On his broke he Gode fela behsa
     behet, his agen lif on riht to ldene, & Godes cyrcean griian &
   5 friian & nfre ma eft wi feo gesyllan, & ealle rihte lage on his
     eode to habbene, and et arcebiscoprice on Cantwarbyrig, e
     r on his agenre hand stod, Anselme bethte, se ws r abbot
     on Bc, & Rodbeard his cancelere et biscoprice on Lincolne, &
     to manegan mynstren land geue -- ac et he syan tbrd,
     a him gebotad ws, & ealle a gode laga |r[f.69r] forlt e he us r
  11 behet. a fter isson, sende [se] cyng of Scotlande & re
     forewarde gyrnde e him behaten ws, and se cing Willelm him
     steofnode to Gloweceastre, & him to Scotlande gislas sende &
     Eadgar eling fter, & a men syan ongean e hine mid
  15 mycclon wurscipe to am cynge brohtan. Ac a a he to am
     cynge com, ne mihte he beon weore naer ne ure cynges
     spce ne ra forewarde e him r behatene wron; & fori
     hi a mid mycclon unsehte tohwurfon, & se cyng Melcolm ham
     to Scotlande gewnde. Ac hrae s e he ham com, he his
  20 fyrde gegaderode & into Englelande hergende mid maran un_rde 
     ferde one him a behofode. & Hine a Rodbeard se eorl of
     Norhymbran mid his mannan unwres besyrede & ofsloh:
     hine sloh Morl of Bbbaburh, se ws s eorles stiward &
     Melcolmes cinges godsib. Mid him ws eac Eadward his sune
  25 ofslagen, se fter him cyng beon sceolde gif he hit gelifode.
     a a seo gode cwen Margarita is gehyrde, hyre a leofstan
     hlaford & sunu us beswikene, heo wear o dea on mode
     geancsumed, & mid hire prestan to cyrcean eode & hire gerihtan
     underfeng & t Gode abd et heo hire gast ageaf.& a
  30 Scottas a Dufenal to cynge gecuron, Melcolmes broer, &
     ealle a Englisce ut adrfdon e r mid am cynge Melcolme
     wron. a a Dunecan, Melcolmes cynges sunu, is eall
     gehyrde us gefaren, se on s cynges hyrede Willelmes ws
     swa swa his fder hine ures cynges fder r to gisle geseald
  35 hfde & her swa syan belaf, he to am cynge com & swilce



|p21


     getrywa dyde swa se cyng t him habban wolde; & swa mid his
     unne to Scotlande for mid am fultume e e begytan mihte
     Engliscra & Frenciscra, and his mge Dufenal es rices benam
     & to cynge wear underfangen. Ac a Scottas hi eft sume ge_gaderoden
     & forneah |r[f.69v] ealle his mn[i]u ofslogan, & he sylf mid
  41 feawum tbrst. Syan hi wurdon sehte on a gerad et he
     nfre eft Englisce ne Frencisce into am lande ne gelogige.

     Millesimo xciiii. Her hfde se cyng Willelm to Cristesmssan
     his hired t Gleaweceastre. & Him ider fram his broer
     Rodbearde of Normandig bodan coman, a cyddon et his
     broer gri & forewarde eall ftercw butan se cyng gelstan
   5 wolde eall et hi on forewarde hfdon r gewroht, & uppon et
     hine forsworenne & trywleasne clypode buton he a forewarda
     geheolde, oe ider ferde & hine r betealde r seo fore_warde 
     r ws gewroht & eac gesworen. a ferde se cyng to
     Hstingan to am Candelmssan; & onmang am e he r
  10 wederes abad, he let halgian et mynster t re Bataille; &
     Herbearde Losange am biscope of eotfordan his stf benam;
     & rfter to midlengtene ofer s for into Normandige. Sy_an 
     he ider com, he & his broer Rodbeard se eorl gecwan
     et hi mid grie togdere cuman sceoldan; & swa dydon; &
  15 gesemede beon ne mihtan. Syan eft hi togdere coman mid
     am ilcan mannan e r et loc makedon & eac a aas sworen;
     & ealne one bryce uppon one cyng tealdon, ac he nolde s
     geafa beon ne eac a forewarde healdan; & foram hi a mid
     mycelon unsehte tocyrdon. And se cyng syan one castel t
  20 Bures gewann & es eorles men rinne genam: a sume ihyder
     to lande sende. r togeanes, se eorl mid es cynges fultume
     of France Gewann one castel t Argentses & earinne Rogger
     Peiteuin genam & seofen hundred es cynges cnihta mid him,
     & syan one t Hulme. & Oftrdlice heora ger uppon
  25 oerne tunas brnde & eac menn lhte. a sende [se] cyng
     hider to lande & het abeodan ut xx usenda engliscra manna |rf.69v]
     him to fultume to Normandig. Ac a hi to s coman, a het



|p22


     hi man cyrran & et feoh syllan to s cynges behofe e hi
     genumen hfdon, et wes lc man healf punda; & hi swa dydon.
  30 & Se eorl innon Normandig fter ison mid am cynge of
     France & mid eallon an e hi gegaderian mihton ferdon to_wardes 
     Ou, r se cyng Willelm inne ws, & ohtan hine inne to
     besittanne, & swa foran o hi coman to Lungeuile. r wear
     se cyng of France urh gesmeah gecyrred; & swa syan eal seo
  35 fyrding tohwearf.Her onmang ison se cyng Willelm sende
     fter his broer Heanrige, se ws on am castele t Damfront,
     ac fori e he mid frie urh Normandig faran ne mihte, he
     him sende scipon fter & Hugo eorl of Ceastre. Ac a a hi
     towardes Ou faran sceoldan r se cyng ws, hi foran to Engle_ lande 
  40 & up coman t Hamtune on Ealra Halgena mssefne;
     & her syon wunedon, & to Cristesmssan wron on Lunden.
     Eac on isum ylcan geare a wylisce menn hi egaderodon, &
     wi a Frencisce e on Walon oe on re neawiste wron &
     hi r belandedon gewinn up ahofon, & manige festena & castelas
  45 abrcon & men ofslogon. An[d] syan heora gefylce weox, hi
     hi on ma todldon: wi sum ra dle gefeaht Hugo eorl of
     Scrobscire & hi aflymde; ac eahhweer a ore ealles s geares
     nanes yfeles ne geswicon e hi don mihton. ises geares eac
     a Scottas heora cyng Dunecan besyredon & ofslogan, & heom
  50 syan eft ore sye his fderan Dufenal to cynge genamon,
     ur[h] es lare & totihtinge he wear to deae beswicen.

     Millesimo xcv. On isum geare ws se cyng Willelm to
     Cristesmssan a feower forewarde dagas on Hwitsand; &
     fter am feoran dge hider to lande for & upp com t
     Doferan. And Heanrig es cynges broer her on lande o |r[f.70v]
     lengten wunode, & a ofer s for to Normandig mid mycclon
   6 gersuman on s cynges heldan uppon heora broer Rodbeard
     eorl, & gelomlice uppon one eorl wann & him mycelne hearm
     ger on lande & on mannan dyde. And a to Eastran heold
     se cyng his hired on Winceastre. & Se eorl Rodbeard of Nor_hymbran 
  10 nolde to hirede cuman, & se cyng foran wear wi hine



|p23


     swie astyrod & him to snde & heardlice bead gif he gries
     weore beon wolde et he to Pentecosten to hired come. On
     isum geare wron Eastron on viii=o= Kalendarum Aprilis; & a
     uppon Eastron on Sancte Ambrosius msseniht, et is ii[i]
  15 Nonarum Aprilis, ws gesewen forneah ofer eall is land,
     swilce forneah, ealle a niht, swie mnifealdlice steorran of
     heofenan feollan, naht be anan oe twam ac swa iclice et
     hit nan mann ateallan ne mihte. Herfter to Pentecosten ws
     se cyng on Windlesoran, & ealle his witan mid him, butan am
  20 eorle of Norhymbran, foram se cyng him naer nolde ne
     gislas syllan ne uppon trywan geunnon et he mid grie cumon
     moste & faran. & Se cyng fori his fyrde bead & uppon one
     eorl to Norhymbran for. & Sona es e he ider com, he
     manege & forneah ealle a betste of es eorles hirede innan
  25 anan fstene gewann & on hftene gedyde, & one castel t
     Tinemuan best oet he hine gewann & s eorles broer
     rinne & ealle a e him mid wron, and syan ferde to
     Bebbaburh & one eorl rinne best. Ac a a se cyng geseah
     et he hine gewinnan ne mihte, a het he makian nne castel
  30 toforan Bebbaburh & hine on his spce "Malueisin" het -- et
     is on Englisc "Yfel nehhebur" -- & hine swie mid his mannan
     gestte; & syan suweard for. a sona fter am e se cyng
     ws su afaren, feorde se eorl anre nihte ut of Bebbaburh
     towardes Tinemuan. Ac a e innan |r[f.71r] am niwan castele
  35 wron his gewr wurdon, & him fter foran & onfuhton, & hine
     gewundedon & syan gelhton, & a e mid him wron sume
     ofslogan, sume lifes gefengon. Onman[g] ison wear am
     cynge cu et a wylisce men on Wealon sumne castel heafdon
     tobroken, Muntgum[r]i hatte, & Hugon eorles men ofslagene
  40 e hine healdon sceoldan. & He fori ore fyrde het fearlice
     abannan, & fter Sancte Michaeles msse into Wealan ferde &
     his fyrde toscyfte & et land eall urhfor swa et seo fyrde eall
     togdere com to Ealra Halgena to Snawdune. Ac a Wylisce
     atoforan into muntan and moran ferdan et heom man to cuman



|p24


  45 ne mihte, & se cyng a hamweard gewende foram he geseah et
     he r es wintres mare don ne mihte. a a se cyng ongean
     com, a het he niman one eorl Rotbeard of Norhymbran & to
     Bbbaburh ldan & ger eage ut adon buton a e rinne
     wron one castel agyfan woldan: hine heoldan his wif &
  50 Moreal se ws stiward & eac his mg. urh is wear se castel
     a agyfen. & Moreal wear a on es cynges hirede, & urh
     hine wurdon manege, ger e gehadode & eac lwede, geypte,
     e mid Heora rde on es cynges unheldan wron. a se cyng
     sume r re tide het on hftnee gebringan, & syan swie
  55 gemahlice ofer eall is land beodan et ealle a e of am cynge
     land heoldan, eallswa hi fries weore beon woldan, et hi on
     hirede to tide wron. And one eorl Rotbert het se cyng to
     Windlesoran ldan & r innan am castele healdan. Eac on
     is ylcan geare togeanes Eastron com s Papan sande hider to
  60 lande -- et ws Waltear bisceop, swie god lifes man of Albin
     re ceastre -- & am arcebiscope Ansealme uppon Pentecosten
     of s Papan healfe Urbanus his pallium geaf, & he hine under_feng
     t his arcestole on Cantwarabyrig. |r[f.71v] And se biscop Waltear
     her on lande s geares syan lange wunode, & man syan
  65 et Romgesceot be him sende swa man manegan gearan ror
     ne dyde. ises ylcan eac geares wron swie untidgewidera, &
     fori geond eall is land wurdon eorwstmas eall to medem_lice 
  68 gewende.

     Anno millesimo xcvi. On ison geare heold se cyng Willelm his
     hired to, Cristesmssan on Windlesoran. & Willelm biscop of
     Dunholme r forferde to geares dge. And on Octabas
     Epyphanie ws se cyng & ealle his witan on Searbyrig. r
   5 beteah Gosfrei Bainard Willelm of Ou, es cynges mg, et
     he heafde gebeon on es cynges swicdome, & hit him on gefeaht
     & hine on orreste ofercom, &, syan he ofercumen ws, him
     het se cyng a eagan ut adon & syan belis[ni]an, & his
     stiward, Willelm hatte, se ws his modrian sunu, het se cyng
  10 on rode ahon. r wear eac Eoda eorl of Campaine, s



|p25


     cynges aum, & manege ore, belende. & Su[m]e man to Lun_dene 
     ldde & r spilde. ises geares eac to am Eastran
     wear swie mycel styrung geond ealle as geode & fela ora
     eodan urh Urbanus, se ws Papa gehaten eah e he s
  15 setles naing nfde on Rome, & ferde unarimedlice folc mid
     wifan & cildan to i et hi uppon hene eodan winnan woldan.
     urh as fare wear se cyng & his broor Rodbeard eorl sehte,
     swa et se cyng ofer s for & eall Normandig t him mid feo
     alisde, swa swa hi a sehte wron. And se eorl syan ferde, &
  20 mid him se eorl of Flandran & se of Bunan & eac manege ore
     heafodmen, & se eorl Rotbeard & a e mid him ferdon one
     winter on Puille wunedon. Ac es folces e be Hungrie
     fela usenda r & be wge earmlice forforan, & fela hreowlice
     & hungerbitene ongean winter ham tugon. is ws swie
  25 hefigtime gear geond eall Angelcyn, ger ge urh mnigfealde
     gylda & eac urh swie |r[f.72r] hefigtymne hunger e isne eard s
     geares swie gedrehte. Eac on ison geare a heafodmen e
     is land heoldan oftrdlice fyrde into Wealon sendon & mnig
     man mid `am' swie gedrehtan, ac man r ne gespdde, butan
  30 manmyrringe & feohspillinge.

     Anno millesimo xcvii. Her on ison geare weas se cyng Willelm
     to Cristesmssan on Normandig; & a togeanes Eastron hider
     to lande for, foram he ohte his hired on Winceastre to heal_denne,
     ac he wear urh weder gelet oet Eastre fen et he
   5 upcom rost t Arundel, & fori his hired t Windlesoran
     heold. & rfter mid mycclum here into Wealon ferde, & et
     land swie mid his fyrde urhfor, urh sume a Wyliscean e
     him to wron cumen & his ldteowas wron. & rinne
     wunode fram Middesumeran forneah o August, & mycel
  10 rinne forleas on mannan & on horsan & eac on manegan
     oran ingan. a wylisce men, syon hi fram am cynge
     gebugon, heom manege ealdras of heomsylfan gecuron: sum
     ra ws Caduugaun gehaten e heora weorast ws, se ws
     Griffines broer sunu cynges. Ac a a se cyng geseah et he



|p26


  15 nan ingc his willes r geforian ne mihte, he ongean into
     ison lande for, & hrae fter am he be am. gemron castelas
     let gemakian. a uppon Sancte Michaeles mssan, iiii=o= No_narum 
     Octobris, tywde an selcu steorra on fen scynende &
     sona to setle gangende; he ws gesewen suweast & se leoma e
  20 him of stod ws swie lang geuht sueast scinende, & forneah
     ealle a wucan on as wisan tywde: manige men leton et hit
     cometa wre. Sona fter yson se arcebiscop Ansealm of
     Cantwarbyrig leafe t am cynge nam -- eah hit am cynge
     ungewill wre, s e men leton -- & ofer s for, foram him
  25 uhte et man on isne eodan lytel fter rihte & fter his
     dyhte dyde. And se cyng rfter uppon Sancte |r[f.72v] Martines
     mssan ofer s into Normandig for; ac, a hwile e he wederes
     abad, his hired innon am sciran r hi lagon one mston
     hearm dydon e fre hired oe here innon frilande don
  30 sceolde. is ws on eallon ingan swie hefigtyme gear & ofer_geswincfull,
     on ungewederan a man oe tilian sceolde oe
     eft tila gegaderian & on ungyldan a nfre ne ablunnon. Eac
     manege sciran e mid weorce to Lundenne belumpon wurdon
     rle gedrehte urh one weall e hi worhton onbutan one Tur
  35 & urh a brycge e forneah eall toflotan ws & urh s cynges
     heallegeweorc e man on Westmynstre worhte; & mnige man
     rmid gedrehte. Eac on ysum ylcan geare sona uppon
     Sancte Michaeles mssan ferde Eadgar eling mid fyrde urh
     s cynges fultum into Scotlande & et land mid stranglicum.
  40 feohte gewann & one cyng Dufenal ut adrfde, & his mg
     Eadgar, se ws Melcolmes sunu cynges & Margarite re cwenan,
     he r on s cynges Willelmes heldan to cynge gesette, &
     sy[]an ongean into Engleland for.

     Millesimo xcviii. On ysum geare to Cristesmssan ws se
     cyng Willelm on Normandig. & Walcelin biscop on Winceastre
     & Baldewine abbot on Sancte dmund innan re tide bgen
     forferdan. & On isum geare eac Turold abbot of urh for_ferde.
   5 ises geares eac to an sumeran innan Barrucscire t



|p27


     Finchamstde an mere blod weoll, swa swa manige trywe men
     sdan e hit geseon sceoldan. & Hugo eorl wear ofslagen
     innan Anglesege fram utwikingan; & his broer Rodbert wear
     his yrfenuma, swa swa he hit t am cynge ofeode. Toforan
  10 Sancte Michaeles mssan tywde seo heofon swilce heo forneah
     ealle a niht byrnende wre. is ws swie geswincfull gear
     urh manigfeal[de] ungyld, & urh mycele renas e ealles geares
     ne ablunnon forneah lc til on mersc*lande |r[f.73r] forferde.

     Millesimo xcix. Her ws se cyng Willelm to Midewintra on
     Normandig; & to Eastron hider to lande com, & to Pentecosten
     forman sie his hired innan his niwan gebyttlan t Westmynstre
     heold. & r Rannulfe his capellane et biscoprice on Dun_holme 
   5 geaf, e ror ealle his gemot ofer eall Engleland draf &
     bewiste. & Sona rfter ofer s for & one eorl Elias of re
     Manige adraf, & hy syan on his geweald gestte; & swa to
     Sancte Michaeles mssan eft hider to lande com. ises geares
     eac on Sancte Martines mssedg asprang up [to] an swie
  10 sflod & swa mycel to hearme gedyde swa nan man ne gemunet
     et hit fre ror dyde, & ws s ylcan dges luna prima.
     And Osmund biscop of Searbyrig innon Aduent forferde.

     Millesimo c. On ison geare se cyng Willelm heold his hired
     to Cristesmssa on Gleaweceastre, & to Eastron on Winceastre,
     & to Pentecosten on Westmynstre. & To am Pentecosten ws
     `ge'sewen innan Barrucscire t anan tune blod weallan of
   5 eoran, swa swa mnige sdan e hit geseon sceoldan. And
     rfter on morgen fter Hlammsse dge wear se cyng
     Willelm on huntnoe fram his anan men mid anre a ofsceoten,
     & syan to -- Winceastre gebroht & on am biscoprice bebyrged:
     et ws s reottean geares e he rice onfeng. He ws
  10 swie strang & ree ofer his land & his mnn & wi ealle his
     neahheburas & swie ondrdendlic; & urh yfelra manna rdas
     e him fre gecweme wran & urh his agene gitsunga, he fre
     as leode mid here & mid ungylde tyrwigende ws, foran e



|p28


     on his dagan lc riht afeoll & lc unriht for Gode & for worulde
  15 up aras. Godes cyrcean he nyerade, & a biscoprices & abbot_rices
     e a ealdras on his dagan feollan |r[f.73v] ealle he hi oe wi feo
     gesealde oe on his agenre hand heold & to gafle gesette, foran
     e he lces mannes -- gehadodes & lwedes -- yrfenuma beon
     wolde, & swa et s dges e he gefeoll he heafde on his
  20 agenre hand et arcebiscoprice on Cantwarbyrig & et bisceop_rice 
     on Winceastre & et on Searbyrig & xi abbotrices, ealle to
     gafle gesette. And eah e ic hit lng ylde, eall et e Gode
     ws la & ri`h'tfulle mannan, eall et ws gewunelic on isan
     lande on his tyman, & fori he ws forneah ealre his leode la &
  25 Gode andste, swa swa his nde tywde, foran e he on midde_wardan 
     his unrihte buten behreowsunge & lcere ddbote
     gewat. On ne unresdg he ws ofslagen & s on morgen
     bebyrged. & Syan he bebyrged ws, a witan e a neh
     handa wron his broer Heanrig to cynge gecuran. & He
  30 rrihte et biscoprice on Winceastre Willelme Giffarde geaf,
     & sian to Lundene for, & on an Sunnandge rfter,
     toforan am weofode on Westmynstre, Gode & eallan folce
     behet ealle a unriht to aleggenne e on his broer timan
     wran & a betstan lage to healdene e on niges cynges dge
  35 toforan him stodan. And hine syan fter am se biscop of
     Lundene Mauricius to cynge gehalgode, & him ealle on eosan
     lande to abugan & aas sworan & his men wurdon. And se cyng
     sona fter am, be re rde e him abutan wran, one biscop
     Rannulf of Dunholme let niman & into am Ture on Lundene let
  40 gebringon & r healdan. a toforan Sancte Michaeles mssan
     com se arcebiscop Ansealm of Cantwarbyrig hider to lande, swa
     swa se cyng Heanrig be his witena rde him fter sende, foran
     e he ws ut of is lande gefaren for an mycelan unrihte e
     se cyng Willelm him dyde. And sian sona herfter se cyng,
  45 genam Mahalde him to wife, Malcolmes cynges dohter of Scot_lande
     & Margareta re goda |r[f.74r] cwne, Eadwardes cynges
     magan, & of an rihtan nglalandes kynekynne; & on Sancte



|p29


     Martines mssedg heo wear him mid mycelan weorscipe
     forgifen on Westmynstre, & se arcebiscop Ansealm hi him
  50 bewddade & sian to cwene gehalgode. And se arcebiscop
     Thomas of Eoferwic herfter sona forferde. eoses ylces
     geares eac innan hrfest com se eorl Rotbert ham into Nor_mandi,
     & se eorl Rotbert of Flandran Eustatius eorl of Bunan
     fram Ierusalem. & Sona swa se eorl Rotbert into Normandig com,
  55 he wear fram eallan am folce blielice underfangen, butan
     am castelan e wron gestte mid s cynges Heanriges
     manna[n], togeanes an he manega gewealc & gewinn hfde.

     Millesimo ci. Her on isum geare to Cristesmssan heold
     se cyng Heanrig his hired on Westmynstre, & to Eastran on
     Winceastre. & a sona rfter wurdon a heafodmen her on
     lande wierrden togeanes am cynge, ger e for heor[a]
   5 agenan mycelan ungetrywan & eac urh one eorl Rodbert
     of Normandig, e mid unfrie hider to lande fundode. And
     se cyng sy[]an scipa ut on s sende his broer to dre & to
     lttinge; ac hi sume ft t re neode abruon & fram am
     cynge gecyrdon & to am eorle Rotberte gebugan. a to
  10 Middesumeran ferde se cyng ut to Pefenes mid eall his fyrde
     togeanes his broer & his r abad. Ac onmang ison com se
     eorl Rotbert up t Portesmuan xii nihtan toforan Hlafmssan;
     & se cyng mid ealre his fyrde him togeanes com. Ac a heafod_men 
     heom betwenan foran & a brora gesehtodan on a gerad
  15 et se cyng forlet eall et he mid streange innan Normandig
     togeanes am eorle heold, & et ealle a on Englelande heora
     land ongean heafdon e hit r urh one eorl forluron, &
     Eustaties eorl eac eall his fder land her on lande, & et se eorl
     Rotbert lce geare sceolde of Englalande |r[f.74v] reo usend marc
  20 seolfres habban, & lochweer `ra ge'brora oerne oferbide
     wre yrfeweard ealles Englalandes & eac Normandiges buton
     se forfarena yrfenuman heafde be rihtre we: & is a mid ae
     gefestnodan xii a hihste of gre healfe. And se eorl syan
     oet ofer Sancte Michaeles msse her on lande wunode, & his



|p30


  25 men mycel to hearme fre gedydon swa hi geferdon a hwile e
     se eorl her on lande wunode. ises geares eac se biscop Rannulf
     to am Candelmssan ut of am Ture on Lunden nihtes obrst
     r he on hftnee ws, & to Normandige for, urh es macunge
     mst & tospryttinge se eorl Rotbert ises geares is land mid
  30 unfrie gesohte.

     Millesimo cii. On isum geare to Natiuite ws se cyng
     Heanrig on Westmynstre, & to Eastron on Winceastre. & Sona
     rfter wurdon unsehte se cyng & se eorl Rotbert of Blsme,
     se hfde one eorldom her on lande on Scrobbesbyrig e his
   5 fder Roger eorl r ahte, & micel rice rto, ger e beheonon
     s ge begeondon. & Se cyng ferde & best one castel t
     Arundel, ac, a he hine swa hrae gewinnan ne mihte, he let
     rtoforan castelas gemakian & hi mid his mannan gesette, &
     syan mid ealre his fyrde ferde to Brigge & r wunode oet
  10 he one castel hfde, & one eorl Rotbert belnde & ealles
     benmde es he on Englalande hfde. & Se eorl swa ofer s
     gewat, & se fyrde syan ham cyrde. a rfter to Sancte
     Michaeles mssen ws se cyng t Wstmynstre, & ealle a
     hfodmen on is lande, gehadode & lwede. & Se arcebiscop
  15 Ansealm heold gehadodra manna sino, & hi r manega beboda
     setton e to Cristendome belimpa & ger manige, frencisce
     & englisce, r heora stafas & rice forluron e hi mid unrihte
     begeaton o[]e mid woge ron lifedon. & On isum ylcan
     geare on Pentecosten mssan wuce, a coman |r[f.75r] eofas, sum of
  20 Aluearnie, sum of France & sum of Flandres, & breokan a
     mynstre of Burh & rinne naman mycel to gode on golde & on
     seolfre, et wron roden & calicen & candelsticcan.

     Millesimo ciii. Her on isum geare to Midewintra ws se cyng
     Heanrig t Westmynstre. & rfter sona ferde se biscop
     Willelm Giffard ut of is land foran e he ongean riht nolde
     is hades onfon t am arcebiscope Girarde of Eoferwic. &
   5 a to an Eastran heold se cyng his hired on Winceastre. &
     rfter ferde se arcebiscop Ansealm of Cantwarbyrig to Rome,



|p31


     swa swa him & am cynge gewear. ises geares eac com se
     eorl Rotbert of Normandig to sprecene wi one cyng her on
     lande, & r he heonne ferde he forgeaf a reo usend marc e
  10 him seo cyng Heanrig be foreweard lce geare gifan sceolde.
     On isum geare eac t Heamstede innan Barrucscire ws
     gesewen blod of eoran. is ws swie gedeo`r'fsum gear her
     on lande, urh mnifealde gyld, & urh orfcwealm & wstma
     forweorenesse ger e on corne & eac on eallon treowwst_man.
  15 Eac on morgen uppon Sancte Laurentius mssedg
     gedyde se wind swa mycel to hearme her on lande on eallon
     westman swa nan man ne gemunde et fre nig r gedyde.
     On isum ylcan geare Mathias abbot of Burh forferde, se ne
     lyfode na leng an an geare syan `he' abbot ws: fter
  20 Sancte Michaeles mssan on xii Kalendarum Novembris he ws
     mid procession underfangan to abbote, & on am ylcan dge es
     ores geares he wear dead o Gleawceastre & r bebyrged.

     Millesimo ciiii. Her on isum geare to Cristesmssan heold
     se cyng Heanrig his hired t Wstminstre, & to Eastron on
     Winceastre, & to Pentecosten eft on Westmynstre. ises geares
  4  ws se forma Pentecostes dg on Nonis Iunii, & on am |r[f.75v]
     Tiwsdge rfter tywdan feower circulas to am middge
     onbutan re sunnan hwites hiwes, lc under oran gebroiden
     swylce hi gemette wron: ealle e hit gesawon wundredon,
     foran hi nfre r swilce ne gemundon. Herfter wurdon sehte
     se eorl Rotbert of Normandig & Rotbert de Blesme, e se cyng
  10 Heanri ror belnd hfde & of Englalande adrifen. & urh
     heora sehte wurdon wierrde se cyng of Englalande & se eorl
     of Normandig. & Se cyng his folc ofer s into Normandig
     sende & a heafodmen r on lande hi underfengon & on heora
     hlafordes s eorles swicdome into heora castelan gelogodan,
  15 anon hi manige gedrecednissa on hergunga & on brninge am
     eorle gedydon. Eac ises geares Willelm eorl of Moretoin
     heonon of lande into Normandig for, ac syan he afaren wes
     he wi one cyng geworhte, forhwan hine se cyng ealles
     benmde & belnde s e he her on lande hfde. Nis eae to



|p32


  20 asecgenne ises landes earma e hit to ysan timan dreogende
     ws, urh mistlice & mnigfealdlice unriht & gyld  fre
     ne geswican ne ne ateorodon, & fre ealswa se cyng for, full
     hergung urh his hired uppon his wreccea folc ws, & ron_mang 
     foroft brneta & manslihtas:
  25 eall is ws God mid to gremienne,
     & as arme leode mid to tregienne.

     Millesimo cv. On isum geare to Natiuite heold se cyng Hean_rig 
     his hired t Windlesoran. & rfter to am lengtene he
     for ofer s into Normandig uppon his broer Rotbert eorl. &
     Onmang am e he r wunode he gewann of his broer Caum
   5 & Baius, & mst ealle a castelas & a heafodmen r on lande
     him wurdon undereodde. & Se [cyng] syan to herfest eft
     ongean hider to lande com, & et he on Normandig gewunnen
     hfde syan on sibbe & him gebygle wunode, butan a e am
     eorle Willelme of Mortoin ahwr neah wunedon, a he ge*lom_lice |r[f.76r]
  10 geswncte swa he swiost mihte for his landlyre her on
     lande. And a toforan Cristesmessan com Rotbert de Blesme
     hider to lande to am cynge. is ws swie gedyrfsum gear her
     on lande, urh wstma forwordenessa & urh a mnigfealde
     gyld e nfre ne geswican r se cyng oferfore & a hwile e he
  15 r ws & eft syan he ongean com.

     Millesimo cvi. Her on yson geare ws se cyng Henrig to
     Natiuite on Westmynstre, & r his hired heold. & Uppon
     re tide Rotbert de Blesme mid unsehte fram am cynge ut of
     ison lande into Normandige for. a herfter onforan lng_tene 
   5 ws se cyng t Norhamtune, & se eorl Rotbert his broer
     of Normandig yder to him com, &, foram se cyng him nolde
     agifan et e he on Normandige uppon him genumen hfde, hi
     mid unsehte tohwurfon, & se eorl ferde ofer se sona eft ongean.
     On re forman lngtenwucan, on one Frigedg `i. xiiii
  10 Kalendarum Martii', on fen tywde an ungewunelic steorra,
     & lange stunde rfter ws lce fen gesewen hwile scinende.
     Se steorra tywde innon et suwest: he ws litel geuht and



|p33


     deorc, ac se leoma e him fram stod ws swie beorht, & swilce
     ormte beam geuht noreast scinende, & sumne fen ws
  15 geswen swilce se beam ongeanweardes wi es steorran ward
     fyrcliende wre. Gehwylce sdon et hig ma on ison timon
     uncura steorra gesawon, ac we hit openlicor ne awriton foram
     e we hit sylfe ne sawon. On a niht e on morgen ws Cena
     Domini, et is se unresdg toforan Eastran, wron gesewen
  20 twegen monan on re heofonan toforan am dge, oer be
     eastan & se oer be westan, begen fulle; & s ylcan dges ws
     se mona xiiiia. To Eastran ws se cyng t Baan, & to Pente_costen 
     t Searbyrig, foran e he nolde on his fundunge ofer
     s hired healdan. rfter to*fora`n' |r[f.76v] August ferde se cyng ofer
  25 s into Normandig. & Ealle mst e r on lande wron him
     on his willan to gebugon, wiuton Rotbert de Blesme & am
     eorle of Moretoin & feawa ore of am heafodmannan e mid
     am eorle of Normandige e gyt heoldan. & Foran se cyng
     syan mid fyrde for & best s eorles nne castel of More_toin,
  30 Tenercebrai hatte. Onmang am e se cyng one castel
     best, com se eorl Rotbert of Normandig on Sancte Michaeles
     mssefen uppon one cyng mid his fyrde, & mid him Rotbert
     de Blesme & Willelm eorl of Moretoin & ealle a e mid heom
     woldan. Ac seo streonge & se sige wear s cynges. r
  35 wear se eorl of Normandig gefangen, & se eorl of Moretoin &
     Rotbert de Stutteuile, & to Englalande syan gesende & on
     hftnee gebrohte. Rotbert de Blesme r wear aflymed, &
     Willelm Crispin gelht, & manige for mid. Eadgar eling,
     e litle r fram am cynge to am eorle ws gefaren, r ws
  40 eac gefangen; one let se cyng syan sacleas faran. Syan
     geeode se cyng eall et on Normandige ws, & hit on his willan
     & geweald gesette. ises geares eac wron swie hefige & sin_lice 
     gewinn betwux am Casere of Sex`l'ande & his sunu, &
     onmang am gewinnan se fder forferde & se sunu feng to
  45 am rice.

     Millesimo cvii. On isum geare to Cristesmssan ws se cyng
     Henri on Normandig, & et land on his geweald dihte & sette;



|p34


     & rfter to lngtene hider to lande com, & to Eastran his
     hired on Windlesoran heold & to Pentecosten on Westminstre,
   5 & syan eft to Augustes anginne on Westmynstre ws, & r
     a biscopricen & abbodricen geaf & sette e on Englelande oe
     on Normandige buton ealdre & hyrde [wron]: era wron swa
     fela swa nan man ns e gemynde et fre r swa fela togdere
     gyfene wron. & t es ylcan |r[f.77r] sy[]e, onmang a o[]re e
  10 abbotrices underfengon, Ernulf, e r ws prior on Cant_warbyrig,
     feng to am abbotrice on urh. is ws rihtlice
     ymbe vii gear s e se cyng Henri cynedomes onfeng, & ws
     et an and fowertigee gear s e Francan ises landes
     weoldan. Manege sdon et hi on am monan yses geares
  15 mistlice tacna gesawon & ongean cynde his leoman wexende &
     waniende. ises geares forferdon Mauricius biscop on Lunden
     & Rotbert abbot on Sancte Eadmundes byrig & Ricard abbot
     on Elig. ises geares eac forferde se cyng Eadgar on Scot_lande 
     Idus Ianuarii, & feng Alexander his broer to am rice
  20 swa se cyng Henri him geue.

     Millesimo cviii. Her on isum geare wes se cyng Henri to
     Natiuite on Westmynstre, & to Eastron on Winceastre, & to
     pentecosten eft on Westmynstre. & rfter toforan August
     he ferde into Normandig. & Se cyng of France Philippus
   5 forferde Nonis Augusti, & feng his sunu Loewis to am rice.
     & Wurdon syon manege gewinn betwux am cynge of France
     & am of Englelande a hwile e he on Normandig wunode.
     On isum geare eac forferde se arcebiscop Girard of Eoferwic
   9 toforan Pentecosten & wear syan Thomas rto gesett.

     Millesimo cix. Her on ison geare ws se cyng Henri to
     Cristesmssan & to Eastron on Normandig; & toforan Pente_costen 
     hider to lande com, & his hired on Westmynstre heold.
     r wurdon a forewarda full worhte & a aas gesworene his
   5 dohter am Casere to gifene. ises geares gewurdon swie fela
     unra & a swie geslice. And se arcebiscop Ansealm of



|p35


     Cantwarabyrig forferde on am dge xi Kalendarum Aprilis.
   8 ws se forma Easterdg on Letania Maior.

     Millesimo cx. On isum geare heold se cyng Henri his hired to
     Cristesmssan t Westmynstre, & to Eastron |r[f.77v] e ws t
     Mrlebeorge, & to Pentecosten forman sie his hired on am
     niwan Windlesoran heold. ises geares sende se cyng toforan
   5 lngtene his dohter mid mnigfealdan madman ofer s & hi
     am Casere forgeaf. On re fiftan nihte on Maies mone
     tywde se mona on fen beorhte scinende, & syan litlan &
     litlan his leoht wanode swa et he sona nihtes to am swie mid
     ealle acwanc et naer ne leoht ne trndel ne nan ing mid
  10 ealle of him ws geswen, & swa urhwunode fullneah o dg,
     & syan full & beorhte scinende tywde: he ws s ylcan
     dges feowertyne nihta eald. Ealle a niht ws seo lyft swie
     clene & a steorran ofer eall a heofon swie beorhte scinende,
     & tr`e'owwstmas wurdon re nihte urh forste swie for_numene.
  15 rfter on Iunies mone tywde an steorra noran
     eastan, & his leoma stod toforan him on et suwest, & us
     manega niht ws geswen, & furor nihtes syan he ufor astah
     he ws gesewen on bc on et norwest gangende. ises
     geares wurdon belnde Philippus de Brause & Willelm Malet &
  20 Willelm Bainart. Eac ises geares forferde Elias eorl e a
     Mannie of am cynge Heanri geheold & onc[n]eow; & fter his
     forsie feng to se eorl `of' Angeow, & hi togeanes am cynge
     heold. is ws swie gedeorfsum gear her on lande urh gyld
     e se cyng nam for his dohter gyfte, & urh ungewdera for
  25 hwan eorwestmas wurdon swie amyrde & treowwestmas ofer
     eall is land forneah eall forwurdon. ises geares me began
     rost to weorcenne on am niwan mynstre on Ceortesge.

     Millesimo cxi. On ison geare ne r se kyng Henri his
     coronan to Cristesmssan ne to Eastron ne to Pentecosten. &
     Innan August e ferde ofer s into Normandig for unsehte e
     wi him hfdon sume be am gemran of France, & swiost for
   5 am eorle of Angeow e a Mannie togeanes him heold. And |r[f.78r]



|p36


     syan he yder ofer com, manega unrada & brnetta & hergunga
     hi heom betweonan gedydan. On ison geare forferde se eorl
     Rotbert of Flandran, & feng his sunu Baldewine rto. ises
     geares ws swie lang winter & hefigtyme & strang, & urh et
  10 eorwstmas wurdon swie amyrde & gewear se msta orf_cwealm 
     e nig mann mihte gemunan.

     Millesimo cxii. Eall is gear wunode se cyng Henri on Nor_mandig 
     for re unsehte e he hfde wi France & wi one
     eorl of Angeow, e a Mannie togeanes him heold. & Onmang
     am e he r ws, he belnde one eorl of Eureus & Willelm
   5 Crispin, & ut of Normandi adraf, & Philippe de Braus his land
     ageaf e r ws belnd, & Rotbert de Blesme he let niman
     & on prisune don. is ws swie god gear & swie wistfull on
     wudan & on feldan, ac hit ws swie hefigtyme & sorhfull urh
   9 ormtne mancwealm.

     Millesimo cxiii. Her on ison geare ws se cyng Henri to
     Natiuite & to Eastron & to Pentecosten on Normandig. &
     rfter to sumeran he snde hider to lande Rotbert de
     Blesme into am castele to Wrham, & himsylf sona rfter
   5 hider to lande com.

     Millesimo cxiiii. On ison geare heold se cyng Henri his hyred
     to Natiuite on Windlesoran & s geares syan he ne heold
     hired nan oftar. And to Middansumeran he ferde mid fyrde
     into Wealon, & a Wyliscean coman & wi one cyng griedon,
   5 & he let rinne castelas weorcean. & rfter innan Sep_tember 
     he for ofer s into Normandig. ises geares on fte_ward 
     Mai ws gesewen an selcu steorra mid langan leoman
     manege niht scinende. Eac on is ylcan geare ws swa mycel
     ebba ghwr anes dges swa nan man ror ne gemunde &
  10 swa et man ferde ridende & gangende ofer Tamese be eastan
     re brigge on Lunden. ises geares wron swie mycele
     windas on Octobris mone, ac e ws ormte mycel on a niht
     Octabe Sancti Martini, & et gehwr on wudan & on |r[f.78v] tunan
     gecydde. Eac on isum geare se cyng geaf et arcebiscoprice on



|p37


  15 Cantwarabyrig Raulfe, se ws ror biscop on Hrofeceastre.
     And se arcebiscop on Eoferwic, Thomas, forferde, & feng
     Turstein rto, se ws ror s cynges capelein. On s
     ylcan tyme feorde se cyng toweard one s & ofer wolde, ac
     wder him ltte. a hwile a sende he his writ fter one
  20 abbot Ernulf of Burh & bebead him et he efeostlice scolde to
     him cuman, fori et he wolde sprecon mid him drne sprece.
     a he to him com, a neodde he him to am biscoprice of
     Hrofeceastre, & a arcebiscopes & biscopes & et duge et ws
     on Englalande for mid se cyng. & He lange wistod, ac hit ne
  25 forheol[d] naht, & se cyng a bebead one arcebiscop et he
     sceolde him. lden to Cantwarabyrig & bltson him to biscop,
     wolde he nolde he. is ws don on re tuna a man cleopa[]
     Burne, et ws es dges xvii Kalendarum Octobris. a e
     munecas of Burch hit herdon sgen, a wron hi swa sari swa
  30 hi nfre r ne wron, fori et he ws swie god & softe man
     & dyde mycel to gode wiinnan & wiutan a hwile e he r
     wunode -- God lmihtig wunie fre mid him! a sona r_fter 
     a geaf se cyng one abbotrice an munec of Sis, Iohan
     ws gehaten, urh s arcebiscopes gearnunge of Cantwarbyrig.
  35 & Sona rfter sende se cyng him & se arcebiscop of Cantwar_byrig 
     to Rome `fter es rcebiscopes pallium' & an `munec' mid
     him, Warner ws gehaten, & one rcedicne Iohan, es
     arcebiscopes neafe, & hi r well spddon. is ws don es
     dges xi Kalendarum Octobris on one tuna e man cleopa
  40 Rugenore; & es ylces dges eode se cyn`g' on scipa on
     Portesmue.

     Millesimo cxv. Her ws se cyng Henri to Natiuite on Nor_mandig.
     & Onmang am e he r ws, he dyde et ealle a
     heafodmn on Normandig dydon manrden & holdaas his
     sunu Willelme e he be his cwne hfde, & fter -- an syan
   5 innon Iulies mone hider into lande com. ises geares ws swa
     strang winter mid snawe & mid forste swa nan man e a

|p38


     lifode |r[f.79r] r nan nan strengre ne gemunde, & wear urh et un_gemte 
     orfcwealm. On ison geare snde se Papa Paschalis
     Raulfe rcebiscope on Cantwarabyrig pallium hider to lande, &
  10 he his onfeng mid mycelan wurscipe t his arcestole on Cant_warabyrig;
     hine brohte Ansealm abbot of Rome, se ws nefa
     Ansealmes rcebiscopes `& se abbot Iohan of Burh.'

     Millesimo cxvi. On ison geare ws se cyng Henri to Natiuite
     t Sancte Albane, & r let et mynster halgian, & to Eastron
     on Wudiham. & Wes eac yses geares swie hefigtyme winter
     & strang & lang, wi orf & wi ealle ing. And se cyng fter
   5 Eastron sona ferde ofer s into Normandig. & Wurdon manega
     unrada & rfunga & castelas genumene betwux France & Nor_mandig.
     Mst is unsehte ws foran be se cyng Henri fylste
     his nefan am eorle Tdbalde de Blais, e a wyrre hfde
     togeanes his hlaforde am cynge of France Loewis. is ws
  10 swie geswincfull gear & byrstfull on eorwstman, urh a
     ormte reinas e coman sona onforan August & swie gedrehton
     & geswencton e gyt e com Candelmssan. Eac is gear ws
     swa gsne on mstene swa et on eallon ison lande ne eac on
     Wealon ne gehyrde me of nanan segcean. is land & as leodan
  15 wurdon eac yses geares oftrdlice sare geswencte urh a
     gyl`d' e se cyng nam ger ge binnan burgan & butan. On
     isum ylcan geare brnde eall et mynstre of Burh & eall a
     husas butan se captelhus & se slpperne, & rto eac brnde
     eall a mste dl of a tuna. Eall is belamp on an Frigdg,
  20 et ws ii Nonarum Augusti.

     Millesimo cxvii. Eall is gear wunode se cyng Henri on Nor_mandig 
     for es cynges unsehte of France & his ora nehhebura.
     & a to an sumeran com se cyng of France & se eorl of Flandra
   4 mid him mid fyrde into Normandig, & ane niht rinne wunedon
     on morgen butan gefeohte on*gean |r[f.79v] ferden. & Normandig
     wear swie gedreht ger e urh gyld ge urh fyrde e se
     cing Henri rongean gaderode. Eac eos eode urh is ylce,
     urh manigfealde gyld, wear strange geswenct. ises geares



|p39


     eac on re nihte Kalendarum Decembris wurdon ormtlica
  10 wdera mid unre & lihtinge & reine & hagole. And on re
     nihte iii=o= Idus Decembris wear se mona lange nihtes swylce
     he eall blodrig wre, & syan aistrode. Eac on re nihte xvii
     Kalendarum Ianuarii ws seo heofon swye read gesewen swylce
     hit bryne wre. And on Octabas Sancti Iohannis Euangeliste
  15 ws seo mycele eorbyfung on Lumbardige, for hwan manega
     mynstras & turas & huses gefeollon & mycelne hearm on mannan
     gedydon. is ws swye byrstful gear on corne urh a renas
     e forneh ealles geares ne geswicon. And se abbot Gilebert of
     Westmynstre forferde viii Idus Decembris, and Farits abbot
  20 of Abbandune vii Kalendarum Martii. And on isum ylcan
     geare *** *** *** ***

     Millesimo cxviii. Her eall is gear wunode se cyng Henri on
     Normandig for es cynges wyrre of France & s eorles of
     Angeow & s eorles of Flandran. & Se eorl of Flandra war
     innan Normandig gewundod, & swa gewundo[d] into Flandran
   5 for. urh isra unsehte wear se cyng swye gedreht & mycel
     forleas ger ge on feoh & eac on lande; & mst hine dryfdon
     his agene mn e him gelome fram bugon & swicon & to his
     feondan cyrdon & heom to s cynges hearme & swicdome heora
     castelas ageafon. Eall is strange gebohte Englaland urh
  10 a mnigfealdlice gyld e ealles ises geares ne geswicon. On
     ison geare on re wucon Theophanie ws anes fenes swye
     mycel lihtinge & ungemetlice slge rfter. And seo cwen
     Mahald |r[f.80r] forferde on Westmynstre s dges Kalende Mai
     & r ws bebyrged, and se eorl Rotbert of Mellent ises
  15 geares eac forferde. Eac on ison geare to Sancte Thomas
     msse ws swa swie ungemetlice mycel wind et nan man e
     a lifode nnne maran ne gemunde, & et ws ghwer geseone
     ger ge on husan & eac on treowan. ises geares eac forferde
     se Papa Paschalis & feng Iohan of Gaitan to am Papdome, am
  20 ws oer nama Gelasius.



|p40


     Millesimo cxix. is gear eall wunode se cyng Henri on Nor_mandig;
     & ws urh ws cynges wyrre of France & eac his
     agenra manna, e him mid swicdome fram wron abugon,
     oftrdlice swye gedreht oet a twegen cyngas innan Nor_mandige 
   5 mid heor[a] folcan coman togdere. r wear seo
     cyng of France aflymed & ealle his betste mn genumene. &
     Syan s cynges mn Heanriges manega him to gebugen &
     wi hine acordedan e ror mid heora castelan him togeanes
     wron; & sume a castelas he mid strenge genam. ises
  10 geares ferde Willelm, s cynges sunu Heanriges & re cwene
     Mahalde, into Normandige to his fder, & r wear him
     forgifen & to wife beweddod s eorles dohter of Angeow. On
     Sancte Michaeles mssefen ws mycel eorbifung on suman
     steodan her on lande, eah swyost on Gloweceastrescire & on
  15 Wigreceastrescire. On is ylcan geare forferde se Papa Gela_sius 
     on as halfe re muntan, & ws on Clunig bebyrged; &
     fter him se arcebiscop of Uiana wear to Papan gecoren, am
     wear nama Calixtus, se syan to Sancte Lucas mssan
     Euangelista com into France to Rins, & r heold concilium.
  20 & Se arcebiscop Turstein of Eoferwic yder ferde, & fori e he
     togeanes rihte & togeanes am arcestole on Cantwarabyrig &
     togeanes s cynges willan his had t am Papan underfeng,
     him wicw se cyng lces geanfares to Englalande, & he us
     his arcebiscoprices rnode & mid am |r[f.80v] Papan towardes Rome
  25 for. Eac on ison geare forferde se eorl Baldewine of Flandran
     of am wundan e he innan Normandige gefeng, & fter him
     feng Carl his faasunu to am rice, se ws Cnutes sunu s
     haligan cynges of Denmarcan.
     Millesimo cxx. ises geares wurdon sehte seo cyng of Engle_lande 
     & se of France; & fter heora sehte acordedan ealle s
     cynges Heanriges agene mn wi hine innan Normandige &
     se eorl of Flandran & se of Puntiw. Syan herfter stte
   5 se cyng Henrig his castelas & his land on Normandi fter his
     willan & swa toforan Aduent hider to lande for. & On am



|p41


     fare wurdon adr[u]ncene s cynges twegen sunan Willelm &
     Ricard, & Ricard eorl of Ceastre & Ottuel his broor & swye
     manega of s cynges hired -- stiwardas & burenas & byrlas &
  10 of mistlicean wican -- & ungerim swye nlices folces for mid.
     ysra dea ws heora freondan twyfealdlic sar: an et hi swa
     fearlice ises lifes losedan; oer et feawa heora lichaman ahwr
     syan fundena wron. ises geares com et leoht to Sepul_chrum 
     Domini innan Ierusalem twiges, nes to Eastron and
  15 o[]re sie to Assumptio Sancte Marie, swa swa geleaffulle
     sdon e anon coman. An[d] se arcebiscop Turstein of Eofer_wic 
     wear `urh' one Papan wi one cyng acordad, & hider
     to lande com & his biscoprices onfeng, eah hit am arcebiscope
  19 of Cantwarabyrig swye ungewille wre.

     Millesimo cxxi. Her ws se cyng Henri to Cristesmssan on
     Bramtune, & `r'fter toforan Candelmssan on Windlesoran
     [wear] him to wife forgyfen Aelis & syan to cwene gehalgod,
   4 seo ws s heretogan dohtor of Luuaine. And se mona
     aystrode on re nihte None Aprilis |r[f.81r] & ws xiiii luna. And
     se cyng ws to Eastran on Beorclea; and rfter to Pente_costen 
     he heold mycelne hired on Westmynstre; and syan
     s sumeres mid ferde into Wealan for, & a Wyliscean him
     ongean coman & fter es cynges willan hi wi hine acordedan.
  10 ises geares com se eorl of Angeow fram Ierusalem into his
     lande, & syan hider to lande sende & his dohter let feccean,
     seo ws Willelme es cynges sune ror to wife forgyfan. And
     on re nihte Uigilia Natalis Domini ws swye mycel wind
  14 ofer eall s land, & et wear on manegan ingan swye gesene.

     Millesimo cxx=o=ii=o=. On is geare ws se king Heanri on Cristes_mssan 
     on Norhtwic, & on Pasches he weas on Norhthamtune.
     & On one lententyde rtoforen forbearn se burch on Gleawe_cestre.
     a hwile e a munecas sungen re messe & se dcne
   5 hafde ongunnan one godspel "Preteriens Iesus", a com se
     fir on ufenweard one stepel & forbearnde ealle e minstre &



|p42


     ealle a gersumes e rbinnen wron, foruton feawe bec &
     iii messehakeles: et wes `es' dies viii Idus Martii. & rfter
     e Tywesdi fter Palmes Sunendi ws swie micel wind on
  10 et di xi Kalendarum Aprilis. rfter comen feale tacne
     wide hwear on Engleland, & feole dwild wearen geseogen &
     geheord. & es niht viii Kalendarum Augusti ws swie micel
     eordyne ofer eal Sumersetescire & on Gleawecestrescire.
     Sion on s di vi Idus Septembris, et ws `on` Sancte
  15 Marie messedi, a wear swie micel wind fram a undern
     dies to a swarte nihte. eos ilce geares forferde Raulf
     seo rcebiscop of Cantwarbyrig, et ws on s dies xiii=o=
     Kalendarum Nouembris. rfter wron feole scipmen on s
     & on wter, & sdon et hi sgon on noreast fir micel & brad
     wi one eorle; & weax on lenge up onan to am |r[f.81v] wolcne, & se
  21 wolcne undide on fower healfe and faht rtogeanes swilc hit
     scolde acwencen, & se fir weax naama up to e heouene. t
     fir hi seagon in e dirime, and lste swa lange et hit ws liht
  24 ofer eall : et ws s dies vii=o= Idus Decembris.

     Millesimo cxx=o=iii=o=. On yssum geare ws se king Henri on
     Cristestyde at Dunestaple. & r comen es eorles sandermen
     of Angeow to him. & eonen he ferde to Wudestoke, & his
     biscopes & his hird eal mid him. a tidde hit on an Wodnesdei
   5 -- et ws on iiii=o= Idus Ianuarii -- et se king rad in his derfald,
     and se biscop Roger of Seresbyrig on an half him and se biscop
     Rotbert Bloet of Lincolne on oer half him; & riden r
     s[pr]ecend. a aseh dune se biscop of Lincolne & seide to
     am kyng, "Laferd kyng, ic swelte." & Se kyng alihte dune of
  10 his hors & alehte hine betwux his earmes & let hine beran ham
     to his inne; & wear a sone dead, & man ferode hine to Lin_colne 
     mid micel wurscipe & bebyrigde hine toforen Sancte
     Marie wefod, & hine bebyrigde se biscop of Ceastre, Rotbert
     Pecce ws gehaten. a sone rfter sende se kyng hise
  15 write ofer eal Englalande & bed hise biscopes & hise abbotes &
     hise eignes ealle et hi scolden cumen to his gewitenemot on



|p43


     Candelmesse deig to Gleawceastre him togeanes: & hi swa diden.
     a hi wran r gegaderod, a bed se kyng heom t hi scoldon
     cesen hem rcebiscop to Cantwarabyrig swa hwam swa swa hi
  20 woldon & he hem hit wolde tyian. a sprcon a biscopas
     hem betwenan and sden t hi nfre mare ne wolden hafen
     munec*hades |r[f.82r] man to ercebiscop ofer hem, ac iedon ealle samod_lice 
     to one kyng and ieornden et hi mosten cesen of clerchades
     man swa hwam swa swa hi wolden to ercebiscop; & se kyng hit
  25 hem tidde. is ws eall ear gedon urh se biscop of Seresbyrig
     & urh se biscop of Lincolne r he wre dead, fori et nfre
     ne luueden hi munece regol ac wron fre tognes muneces &
     here regol. And se prior & se munecas of Cantwaraburig & ealle
     a ore e r wron munechades men hit wicwen fulle
  30 twa dagas: ac hit naht ne beheld, for se biscop of Sresbyrig
     ws strang & wealde eall Engleland & ws rtogeanes eall et
     he mihte & cue. a cusen hi an clerc -- Willelm of Curboil
     ws gehaten, he was canonie of an mynstre Cicc hatte -- &
     brohten him toforen se kyng. & Se kyng him geaf one rce_biscoprice,
  35 & ealle a biscopas him underfengen. Him wi_cwen 
     muneces & eorles & eignes ealle mest e r wron.
     On a ilca tyma ferden es eorles sandermen mid unshte fram
     [one] kyng, na of his gyfe naht ne rohton. On a ilca tyma
     com an legat of Rome -- Henri ws gehaten, he ws abbot of
  40 Sancte Iohannis mynstre of Anieli, & he com fter e Romescot
     -- & he sde one kyng et hit ws togeanes riht et man scolde
     setten clerc ofer muneces & swa swa hi hfden cosen rcebiscop
     ror in her`e' capitele fter rihte: ac se kyng hit nolde undon,
     for es biscopes luuen of Sresbyrig. a ferde se rcebiscop
  45 sone rfter to Can`t'warabyrig & ws r underfangan,
     h hit wre here unancas, & was re sone gebletsod to
     biscop |r[f.82v] fram se biscop of Lundene & se biscop Ernulf of
     Roueceastre & se biscop Willelm Gifard of Winceastre & se
     biscop Bernard of Wales & se biscop Roer of Searesbyrig. a
  50 sone in e lenten ferde se rcebiscop to Rome fter his pallium,
     & mid him ferde se biscop Bernard of Wales & Sefred abbot of



|p44


     Gleastingbyrig & Anselm abbot of Sancte dmund & Iohan
     rcedcne of Cantwarabyrig & Gifard ws es kinges hird_clerc.
     On a ilca tima ferde se rcebiscop urstan of Eoferwic
  55 to Rome urh es Papes hese; & com ider re dagas r se
     rcebiscop of Cantwarabyrig come, & ws re underfangan
     mid micel wurscipe. a com se rcebiscop of Cantwarabyrig
     & ws re fulle seoueniht r he mihte cumen to es Papes
     sprce: et ws foran et hit ws don one Pape to under_standen 
  60 et he hfde underfangen one r[c]ebiscoprice
     togeanes a muneces of e mynstre & togeanes rihte. Ac et
     ofercom Rome et ofercume eall weoruld -- et is gold &
     seolure, & se Pape sweolode & gaf him his pallium -- & se rce_biscop 
     swor him undereodnysse of ealle a ing et se Papa
  65 him onleide on Sancte Petres [w]euod and Sancte Paules_& 
     sende him ham a mid his bletsunge. a hwile et se rce_biscop 
     ws ut of lande, geaf se kyng one biscoprice of Bae
     es cwenes canceler -- Gode`f'rei ws gehaten, he ws boren
     of Luuein: et ws es diges Annuntiatio Sancte Marie at
  70 Wudestoke. a sone r[f]ter ferde se king to Winceastre,
     & ws eall Eastrentyde re. & a hwile et he r ws, a
     geaf he one biscoprice of Lincolne an clerc -- Alexander ws
     gehaten, he ws es biscopes nefe of Searesbyrig: is he dyde
     eall for es biscopes luuen. a ferde se kyng enen to Portes_ue 
  75 m& li re eall ofer Pentecostewuce. a sone swa he
     hfde wind, swa ferde he ofer |r[f.83r] into Normandie; & bethte a
     `eall' Engleland to geamene & to wealden one biscop Roger of
     Searesbyrig. a ws se kyng eall es geares in Normandie.
     & Weax a micel unfri betwux him & hise eignas, swa et
  80 se eorl Walaram of Mellant & Hamalri & Hugo of Mundford &
     Willelm of Romare and fela ore wendan fram him & helden
     here castles him togeanes. & Se kyng held stranglice hem
     togeanes, & es ylces geares he wan of Walaram his castel Punt
     Aldemer, & of Hugo Mundford; & sien he spedde fre leong
  85 e bet. es ylce geares, r se biscop of Lincolne com to his
     biscoprice, forbearn eall meast se burh of Lincolne, & micel



|p45


     ungerime folces -- wpmen & wimmen forburnen; & swa mycel
     hearm r ws gedon swa nan man hit cue oer secgen: et
  89 ws es dges xiiii=o= Kalendarum Iunii.

     Millesimo c=o=xx=o=iiii=o=. Eall is gear wes se king Heanri on Nor_mandi:
     et wes for se miccle unfri et he heafde wi se king
     Loewis of France & wi se eorl of Angeow & wi his agene men
     alremest. a gelamp hit on es dges Annuntiatio Sancte
   5 Marie et se eorl Waleram of Mellant ferde fram his an castel,
     Belmunt het, to his an oer castel Watteuile, mid him ferde es
     kinges stiward of France, Amalri, & Hugo Gerueises sunu &
     Hugo of Munford & fela ore godre cnihte. a comen `hem'
     togeanes es kinges cnihtes of ealla a casteles a rabuton
  10 wron & fuhton wi hem & aflemden hem & namen one eorl
     Waleram & Hugo Gerueises sunu & Hugo of Mundford & fif &
     twenti ore cnihtes & brohton hem to one kinge. & Se king let
     don one eorl Waleram & Hugo Gerueises sunu on heftnunge
     on one castel on Roem, & Hugo of Mundford he sende to
     Eng`l'eland & let hine don on |r[f.83v] ifele bendas on one castel on
  16 Gleucestre, & of a ore swa fela swa him uhte he sende nor
     & su to hise casteles on heftnunge. a sion ferde se king &
     wan ealle es eorles casteles Waleram a wron on Normandi &
     ealla a ore a his wirewines healden him togeanes. Eall `was'
  20 es unfri for es eorles sunu Rotbert of Normandi, Willelm
     het. Se ilce Willelm hefde numen Fulkes eorles gingre dohter
     to wife of Angeow, & fori se king of France & ealle as eorles
     heolden mid him & ealle a rice men, & sidon et se king heold
     his broer Rotbert mid wrange on heftnunge & his sunu Willelm
  25 mid unrihte aflemde ut of Normandi. es ilces geares wron
     fla untime on Englelande on corne & on ealle westme, swa et
     betweonen Cristesmesse & Candelmesse man slde et acer
     sdhwte -- et is twegen sedlpas -- to six scillingas, & et
     brlic -- et is re sedlpas -- to six scillingas, & et acer sd_aten 
  30 et `is' feower sedlpas - to feower scillingas. et ws
     fori et corn ws litel & se penig ws swa ifel et se man a



|p46


     hfde at an market an pund, he ne mihte cysten rof for nan
     ing twelfe penegas. On es ilces geares forferde se eadig
     biscop Ernulf of Roueceastre, se ror ws abbot on Burch: et
  35 ws es dies Idus Martii. & rafter forferde se king Alex_ander 
     of Scotlande on es dies ix Kalendarum Mai, & Dauid
     his broer, a ws eorl on Norhamtunescire, feng to rice and
     hfde a bae togedere one kinerice on Scotlande & one
     eorldom on Englelande. & On s dies xix Kalendarum
  40 Ianuarii forferde se Pape on Rome, Calistus ws gehaten,
     ] Honorius |r[f.84r] feng to Papedom. es ilces geares fter Sancte
     Andreas messe toforen Cristesmesse held Raulf Basset & es
     kinges ines gewitenemot on Leecstrescire at Hundehoge,
     & ahengen r swa fela efas swa nfre r ne wron: et
  45 wron on a litle hwile ealles feower & feowerti manne & six men
     spilde of here gon & of here stanes. Fela sofeste men sidon
     et r wron manege mid micel unrihte gespilde; oc ure
     Laford God lmihtig, a eall digelnesse se & wat -- he seo et
     man lt et rme folc mid ealle unrihte: rost man hem
  50 berfo her eahte and sion man hem ofsl. Ful heui gr_ws 
     hit: se man e ni god heafde -- him me hit berfode mid
     strange geoldes & mid strange motes; e nan ne heafde strf of
  53 hungor.

     Millesimo c=o=xxv=o=. On is gr sende se king Henri toforen
     Cristesmesse of Normandi to Englalande & bebead et man
     scolde beniman ealla a minetere e wron on Englelande
     heora liman -- et ws here elces riht hand & heora stanen
   5 benean: et ws for se man e hafde an pund, he ne mihte
     cysten nne peni at anne market. & Se biscop Roer of Sres_byrig 
     sende ofer eall Englalande & bebead hi ealle et hi scolden
     cumen to Winceastre to Cristesmesse. a hi ider coman, a
     nam man an & an & benam lc one riht hand & a stanes
  10 benean. Eall is ws gedon wiinnon a twelf niht, & et ws
     eall mid micel rihte, fori et hi hafden fordon eall et land mid
     here micele fals et hi ealle abohton. On es ilces gres sende
     se Papa of Rome to ise lande an cardinal, Iohan of Creme ws



|p47


     gehaten. He |r[f.84v] com first to one king on Normandi, & se king
  15 hine underfeng mid micel wurscipe, beteahte hine sion one
     rcebiscop Willelm of Cantwarabyrig, & he hine ledde to
     Cantwarabyrig; & he ws r underfangen mid micel wurscipe
     & mid micel processionem, & he sang one heh messe on Eastren_di 
     t Cristes wefod. & Sion he ferde ofer eall Englalande to
  20 ealle a biscoprices & abbotrices a wron on is lande, & ofer
     eall he ws underfangen mid wurscipe & ealle hine ifen
     micele gife & mre. & Sion he heold his concilie on Lundene
     fulle reo dagas on Natiuitas Sancte Marie on September mid
     rcebiscopes & mid leodbiscopes & abbotes & lred & lawed;
  25 & bead r a ilce lagas a Anselm rcebiscop hfde ror
     beboden, & feala ma -- eah hit litel forstode. & eonen he for
     ofer s sone fter Sancte Michaeles messe, & swa to Rome;
     & se rcebiscop Willelm of Cantwarabyrig & se rcebiscop
     Turstein of Eferwic & se biscop Alexander of Lincolne & se
  30 biscop of Loene Iohan & se abbot of Sancte Alban Gosfrei;
     & wran r underfangen of one Pape Honorius mid micel
     wurscipe, & wron re eall one wintre. On es ilces geares
     wear swa micel flod on Sancte Laurentius messedig et feola
     tunes & men weoran adrencte, & brigges tobrokene, & corn &
  35 mdwe spilt mid ealle, & hunger & cwealm on men & on erue;
     & on ealle westme swa micel untime wear swa hit ne ws feola
     gear r. & es ilces geares forferde se abbot Iohan `of Burch
     on ii Idus Octobris.

     Millesimo c=o=xxvi. Eall is gear ws se kyng' Heanri on Nor_nandi 
     eall to fter heruest. a com he to is lande betwyx
     Natiuitas Sancte Marie & Michaeles messe. Mid him com se
   4 cwen & his dohter et he ror hafde giuen one Kasere Heanri
     of Loherenge to wife. & He brohte mid him |r[f.85r] one eorl Waleram
     Hugo Gerueises sunu, & one eorl he sende to Brigge on
     heftnunge & eonon he sende him to Walingeforde sion, &
     Hugo to Windlesofra & let hine don on harde bande. & a



|p48


     fter Michaeles messe com se Scotte kyng Dauid of Scotlande
  10 hider to lande, & se king Heanri underfeng hine mid micel
     wurscipe, & he wunode a eall et gear on is lande.
     On es ilces geares let se kyning nimen his broer Rotbert
     fram one biscop Roger of Sresbyri & betahte hine his sune
     Rotbert eorl of Gleucstre, & let hine lden to Bricstowe &
  15 r diden on one castel: t ws eall don urh his dohtres
     rd, & urh se Scotte kyng Dauid hire eam.

     Millesimo c=o=xxvii=o=: is gear heald se kyng Heanri his hird t
     Cristesmsse on Windlesoure. r ws se Scotte kyng Dauid
     & eall a heaued, lred & luued, et ws on Engleland. &
     r he let swere`n' ercebiscopes & biscopes & abbotes & eorles
   5 & ealle a eines a r wron his dohter elic Englaland &
     Normandi to hande fter his di, e r ws es Caseres wif
     of Sexlande, & sende hire sien to Normandi, & mid hire ferde
     hire broer Rotbert eorl of Gleucestre & Brian es eorles sunu
     Alein Fergan, & lett hire beweddan es eorles sunu of Angeow,
  10 Gosfrei Martl ws gehaten: hit ofuhte naema ealle fren_cisc 
     & englisc, oc se kyng hit dide for to hauene sibbe of se eorl
     of Angeow & for helpe to hauene tognes his neue Willelm. es
     ilces gres on one lententide ws se eorl Karle of Flandres
     ofslagen on ane circe r he li & bd hine to Gode tofor one
  15 we`o'fede amang ane messe fram his agene manne. & Se kyng
     of France brohte one eorles sunu Willelm of Normandi, & if
     hine one |r[f.85v] eorldom, & et landfolc him wi toc. es ilce
     Willelm hfde ror numen es eorles dohter of Angeow to wife,
     oc hi wron sien totweamde for sibreden: et wes eall urh
  20 one kyng Heanri of Engleland. Sien a nam he es kynges
     wifes swuster of France to wife, & fori if se kyng him one
     eorldom of Flandres. es ilce gres he gf one abbotrice
     of Burch an abbot, Heanri ws gehaten, of Peitowe, se hfde
     his abbotrice Sancte Iohannis of Angeli on hande. & Ealle
  25 a rcebiscopes & biscopes seidon et hit ws togeanes riht,
     et he ne mihte hafen twa abbotrices on hande. Oc se ilce



|p49


     Heanri dide one king to understandene et he hfde lten his
     abbotrice for et micele unsibbe et ws on et land, & et
     he dide urh es Papes rd & leue of Rome & urh es abbotes
  30 of Clunni & urh t he ws legat of one Romescott: oc hit
     ne ws naema eallswa, oc he wolde hauen bae on hande, & swa
     hafde swa lange swa Godes wille ws. He ws on his clrchade
     biscop on Scesscuns, sian war he munec on Clunni, & sion
     prior on one seolue minstre; & sion he wr prior on
  35 Sauenni. arftor, urh et he ws es kynges mi of Engle_land 
     & es eorles of Peitowe, a geaf se eorl him one abbot_rice 
     of Sancte Iohannis minstre of Angeli. Sion, urh his
     micele wrences, a beit he one rcebiscoprice of Besencun,
     & hfde hit a on hande re dagas, a forls he et mid rihte,
  40 fori et he hit hfde ror beieten mid unrihte. Sion a
     beiet he one biscoprice of Seintes, et ws fif mile fram his
     abbotrice, et he hfde fulneah seoueniht on hande; enon
     brohte se abbot him of Clunni, swa swa he ror dide of Besen_cun.
     a beohte he him et gif |r[f.86r] he mihte ben rotfest on
  45 Engleland et he mihte habben `e'al his wille. Besohte a one
     kyng & side him et he ws eald man & forbroken man, &
     et he ne mihte olen a micele unrihte & a micele unsibbe a
     wron on here land, & irnde a urh him & urh ealle his
     freond namculice one abbotrice of Burhc. & Se kyng hit him
  50 itte, fori et `he' ws his mi & fori et he ws an hfod a
     a to swerene & witnesse to berene r a eorles sunu of Nor_mandi 
     & es eorles dohter of Angeow ron totwemde for
     sibreden. us earmlice ws one abbotrice gifen betwix
     Cristesmesse & Candelmesse at Lundene. & Swa he ferde mid
  55 e cyng to Wincestre. & anon he com to Burch. & r he
     wunede eallriht swa drane do on hiue: eall et a beon dragen
     toward, swa frett a drane & draga fraward -- swa dide he.
     Eall et he mihte tacen wiinnen & wiuten, of lred & of
     lwed, swa he sende ouer s, & na god r ne dide ne na god
  60 r ne luede. Ne ince man na sellice et we so seggen; for
     hit ws ful cu ofer eall land et swa radlice swa he r com_et 
     ws es Sunendies et man singa "Exurge, quare



|p50


     obdormis, Domine?" -- a son rfter a sgon & herdon fela
     men feole huntes hunten. a huntes wron swarte & micele &
  65 ladlice, & here hundes ealle swarte & bradegede & ladlice, & hi
     ridone on swarte hors & on swarte bucces. is ws segon on
     e selue derfald in a tune on Burch & on ealle a wudes a
     wron fram a selua tune to Stanforde; & a muneces herdon
     a horn blawen et hi blewen on nihtes. Sofeste men heom
  70 kepten on nihtes; sidon, es e heom uhte, et r mihte
     wel ben abuton twenti oer ritti hornblaweres. is ws sgon
     & herd fram et he ider com eall et lente[n]tid onan to
     Eastren. |r[f.86v] is was his ingang: of his utgang ne cunne we iett
  74 noht seggon. God scawe fore!

     Millesimo c=o=x=o=x=o=viii. Eall is geare weas se kyng Heanri on
     Normandi, for one unfri et ws betwenen him & his nefe
     one eorl of Flandres. Oc se eorl wear gewunded at an gefiht
     fram anne swein; & swa gewundod he for to Sancte Berhtines
   5 minstre, & sone ear wear munec & liuode sion fif dagas;
     & he wear a dd & r bebyriged. God geare his sawle!
     et ws es daies vi Kalendarum Augusti. es ilces geares
     forferde se biscop Randulf Passeflambard of Dunholme &
     re bebyriged on Nonas Septembris. & es ilces geares ferde
  10 se forensprecene abbot Henri ham to his agen minstre to Peitou
     be es kynges leue. He dide one king to understanden et he
     wolde mid alle forlten one minstre & et land & r wunien
     mid him on Englalande & on one mynstre of Burh. Oc hit ne
     was naema swa: he hit dide fori et he wolde urh his micele
  15 wiles ear beon, wr it tweolf mon oe mare, & sion ongeon
     cumen. God lmihtig haue his milce ofer et wrecce stede!
     es ilces geares com fram Ierusalem Hugo of e Temple to
     one kyng on Normandig; & se kyng him underfeng mid micel
     wurscipe & micele gersumes him geaf on gold & on silure; &
  20 sion he sende him to Englalande. & r he ws underfangen
     of ealle gode men & ealle him geauen gersume, & on Scotlande
     ealswa, & be him senden to Ierusalem micel eahte mid ealle on



|p51


     gold & on silure. & He bebead folc vt to Ierusalem; & a for
     mid him & fter him swa micel folc swa nfre r ne dide sion
  25 et se firste fare was on Urbanes di Pape. eah hit litel
     behelde. He seide et fulle feoht was sett betwenen a cristene
     & a heene: a hi ider comen, a ne was hit noht buton
  28 lsunge. us earmlice wear[] `eall' et folc `swengt.' |r[f.87r]

     Millesimo c=o=xx=o=ix=o=. On is gear sende se kyng to Englaland
     fter one eorl Waleram & fter Hugo Gerueises sunu; & r
     hi gisleden hem, & Hugo ferde ham to his agen land to France,
     Waleram belaf mid one kyng & se kyng him geaf eall his land
   5 buton his castel ane. Sion a com se kyng to Englaland
     innon heruest, & se eorl com mid him, & wuron a alswa gode
     freond swa hi wron ror feond. a sone be es kynges rd
     & be his leue, sende se rcebiscop Willelm of Cantwarbyrig ofer
     eall Englaland & bead biscopes & abbotes & rcedcnes & ealle
  10 a priores, muneces & canonias a wron on ealle a cellas on
     Englaland, & fter ealle a et Cristendome hfdon to begemen
     & to locen, & et hi scolden ealle cumen to Lundene at Michaeles
     messe & r scolden sprecon of ealle Godes rihtes. a hi ider
     comen, a began et mot on Monendig & heold onan to e
  15 Fridig. a hit eall com for, a weor hit eall of earcedcnes
     wifes & of preostes wifes, et hi scolden hi forlten be Sanctes
     Andreas messe, & se e et ne wolden done forgede his circe
     & his hus & his ham & neframa nan clepunge rto na hafde
     mare. is bebd se rcebiscop Willelm of Cantwarabyrig &
  20 ealle a leodbiscopes a []a wron on Englalande. & Se kyng
     hem geaf ealle leue ham to farene; & swa hi ferdon ham. & Ne
     forstod noht ealle a bodlaces: ealle heoldon here wifes be es
     kynges leue swa swa hi ear didon. is ilces geares forferde
     se biscop Willelm Giffard of Winceastre & ear bebyriged on viii
  25 Kalendarum Februarii. & Se kyng Henri geaf one biscoprice
     fter Micheles messe one abbot Henri his nefe of Glasting_byri,
     & he ws gehalgod to biscop fram one rcebiscop Willelm
     of Cantwarabyri es dies xv Kalendarum Decembris. es



|p52


     ilces geares forferde Honorius Papa. r he wre wel ded, a
     wre r coren twa papes. |r[f.87v] Se an ws gehaten Petrus; he ws
  31 munec of Clunni & weas boren of a ricceste men of Rome. Mid
     him helden a of Rome & se duc of Sicilie. Se oer het Grego_rius,
     he ws clerc & wr flemd ut of Rome fram on oer pape
     & fram his cinnesmen. Mid him held se Kasere of Sexlande &
  35 se kyng of France & se kyng He`a'nri of Engleland & ealle a be
     is half a muntes. Nu wr swa mycel dwyld on Cristendom
     swa it nfre r ne ws. Crist sette red for his wrecce folc! is
     ilces geares on Sancte Nicholaes messeniht litel r di ws
  39 micel eordine.

     Millesimo c=o=xxx=o=. is geares ws se mynstre of Cantwarabyri
     halgod fram one rcebiscop Willelm es dies iiii=o= Nonarum
     Mai. r wron as biscopes Iohan of Roueceastre, Gilebert
     Uniuersal of Lundene, He`a'nri of Winceastre, Alexander of
   5 Lincolne, Roger of Sresbyri, Simon of Wigorceastre, Roger of
     Couentre, Godefreith of Bathe, Eourard of Noruuic, Sigefrid
     of Cic[ea]stre, Bernard of Sancte Dauid, Audoenus of Euereus
     of Normandige, Iohan of Sis. es feore dges rfter ws
     se king He`a'nri on Roueceastre; & se burch forbernde lmst;
  10 se rcebiscop Willelm halgede Sancte Andreas mynstre & a
     forsprecon biscopes mid him. & Se kyng Heanri ferde ouer s
     into Normandi on heruest. es ilces geares com se abbot
     Heanri of Angeli fter sterne to Burch, & seide et he hfde
     forlten one mynstre mid ealle. fter him com se abbot [of]
  15 Clunni, Petrus gehaten, to Englelande bi es kynges leue, &
     ws underfangen ouer eall swa hwar swa he com mid mycel
     wurscipe. To Burch he com, & r behet se abbot Heanri him
     et he scolde beieton him one mynstre of Burch et hit scolde
     beon undered into Clunni: oc man sei to biworde, "Hge
  20 sitte a aceres dleth!" God lmihtig adylege iuele rde! &
     Sone rfter ferde se abbot of Clunni ham to his rde.

     Millesimo cxxxi. |r[f.88r] is gear fter Cristesmesse on an Moneniht
     t e forme slp ws se heouene o e nor half eall swilc hit



|p53


     wre brnende fir, swa et ealle e hit sgon wron swa offred
     swa hi nfre r ne wron: et ws on iii Idus Ianuarii. es
   5 ilces geares ws swa micel o`r'fcwalm swa hit nfre r ne ws
     on manne gemynd ofer eall Engleland. et ws on nt & on
     swin swa et, on a tun a ws tenn ploges oer twelfe gangende,
     ne belf r noht an; & se man a heafde twa hundred oe
     re hundred swin, ne beleaf him noht an. rfter swulten a
  10 hennefugeles. a scyrte a flescmete & se ceose & se butere.
     God hit bete a his wille be! & Se kyng Heanri com ham to
     Engleland toforen heruest fter Sancte Petres messe e firrer.
     es ilces geares for se abbot Heanri toforen Eastren fram Burch
     ofer s to Normandi; & r spreac mid one kyng, & side him
  15 et se abbot of Clunni heafde him beboden et he scolde cumen
     to him & betcen him one abbotrice of Angeli, & sien he
     wolde cumen ham be his lfe. & Swa he ferde ham to his agen
     mynstre & r wunode eall to Midsumerdi. & es oer dies
     fter Sancte Iohannis messedi, cusen a muneces abbot of
  20 hemself and brohten him into cyrce mid processionem; sungen
     "Te Deum Laudamus", ringden a belle, setten him on es
     abbotes settle, diden him ealle hersumnesse swa swa hi scolden
     don here abbot. & Se eorl & ealle a heafedmenn & a muneces
     of a mynstre flemden se oer abbot Heanri ut `of' a mynstre.
  25 Hi scolden nedes: on fif & twenti wintre ne biden hi nfre an
     god di. Her him trucode ealle his mycele crftes: nu him
     behofed et he crape in his mycele codde in lc hyme, gif r
     wre hure an unwreste wrenc et he mihte get beswicen anes
     Crist & eall cristene folc. a ferde he into Clunni, & r man
  30 him held et he ne mihte na east na west. Side se abbot of
     Clunni |r[f.88v] et hi heafdon forloron Sancte Iohannis mynstre urh
     him & urh his mycele sotscipe. a ne cue he him na betre bote
     bute behet hem & aes swor on halidom et, gif he moste
     Engleland secen, et he scolde gegeton hem one mynstre of
  35 Burch, swa et he scolde setten r prior of Clunni & circe_weard 
     & hordere & reilein, & ealle a ing a wron wiinne
     mynstre & wiuten, eall he scolde hem betcen. us he ferde



|p54


     into France, & r wunode eall et gear. Crist rde for a
     wrecce muneces of Burch & for et wrecce `stede'! Nu hem
  40 behofe Cristes helpe & eall cristenes folces!

     Millesimo cxxxii. is gear com Henri king to is land. a com
     Henri abbot & uureide e muneces of Burch to e king fori
     at he uuolde undereden at mynstre to Clunie, sua at te king
     was welneh bepaht & sende efter e muneces. & ur`h' Godes
   5 milce & ur`h' e biscop of Seresbyri & te biscop of Lincol & te
     ore rice men e er wron, a wiste e king at he feorde mid
     suicdom. a he nammor ne mihte, a uuolde he at his nefe
     sculde ben abbot in Burch: oc Crist it ne uuolde. Was it noht
     suithe lang erefter at te king sende efter him & dide him gyuen
  10 up at abbotrice of Burch & faren ut of lande. & Te king iaf at
     abbotrice an prior of Sanct Neod, Martin was gehaten; he com
     on Sancte Petres messedei mid micel wurscipe into the minstre.

     Millesimo cxxxv. On is gre for se king Henri ouer s t te
     Lammasse. & at oer dei a he lai an slep in scip, a estrede
     e di ouer al landes & uuard e sunne suilc als it uuare thre
     niht ald mone, an sterres abuten him at middi. Wur`'en
   5 men suie ofuundred & ofdred, & sden at micel ing sculde
     cumen herefter: sua dide, for at ilc gr warth e king ded at
     oer di efter Sancte Andreas massedi on Normandi. a
     estre[den] sona as landes, for uric man sone ruede oer
     e mihte. a namen his sune & his frend & brohten his lic to
  10 Engleland & bebirie[den] in Redinge. God man he wes & micel
     ie wes of him: durste nan man misdon wi oer on his time.
     Pais he makede men & dr. Wua sua bare his byrthen gold &
     sylure, durste nan man sei to him naht bute god. |r[f.89r] Enmang is
     was his nefe cumen to Engleland, Stephne de Blais; & com to
  15 Lundene; & te lundenisce folc him underfeng & senden efter
     e rcebiscop Willelm Curbuil; & halechede him to kinge on
     Midewintre Di. On is kinges time wes al unfri & yfell &
     rflac, for agenes him risen sona a rice men e wron swikes,
     alre fyrst Balduin de Reduers; & held Execestre agenes him & te



|p55


  20 king it best, & sian Balduin acordede. a tocan a ore &
     helden her castles agenes him. & Dauid king of Scotland toc to
     uuerrien him. a, ohuuethere at, here sandes feorden betwyx
  23 heom & hi togdere comen, & wure shte, o it litel forstode.

     Millesimo cxxx`vii'. is gre for e `king' Stephne ofer s to
     Normandi, & ther wes underfangen, fori at hi uuenden at
     he sculde ben alsuic alse the eom wes, & for he hadde get his
     tresor, ac he todeld it & scatered sotlice. Micel hadde Henri
   5 king gadered gold & syluer, & na god ne dide me for his saule
     tharof.a `e' king Stephne to Englaland com, a macod he his
     gadering t Oxeneford. & ar he nam e biscop Roger of Sere_byri 
     & Alexander biscop of Lincol & te canceler Roger, hise
     neues, & dide lle in prisun til hi iafen up here castles. a the
  10 suikes undergton at he milde man was & softe & god, & na
     iustise ne dide, a dide`n' hi alle wunder. Hi hadden him
     manred maked & athes suoren, ac hi nan treuthe ne heolden.
     Alle he wron forsworen & here treothes forloren, for uric
     rice man his castles makede & agenes him heolden; & fylden e
  15 land ful of castle`s'. Hi suencten suye e uurecce men of e
     land mid castelweorces; a e castles uuaren maked, a fylden
     hi mid deoules & yuele men. a namen hi a men e hi wenden
     at ani god hefde`n', bathe be nihtes & be dies, carlmen &
     wimmen, & diden heom `in prisun' & pined heom efter gold &
  20 syluer untellendlice pining; for ne uuren nure nan martyrs
     swa pined alse hi wron. Me henged up bi the fet & smoked
     heom mid ful smoke. Me henged bi the umbes other bi the
     hefed & hengen bryniges on `her' fet. Me dide cnotted strenges
     abuton here |r[f.89v] hued & uurythen it at it gde to e `h'rnes.
  25 Hi diden heom in quarterne ar nadres & snakes & pades wron
     inne, & drapen heom swa. Sume hi diden in crucethus -- at is,
     in an ceste at was scort & nareu & undep -- & dide scrpe stanes
     erinne & rengde e man rinne at him brcon alle e
     limes. In mani of e castles wron lof & grin: at wron
  30 rachenteges at twa oer thre men hadden onoh to bron onne,



|p56


     at was sua maced, at is, fstned to an beom -- & diden an
     scrp iren abuton a mannes throte & his hals, at he `ne' myhte
     nowiderwardes, ne sitten ne lien ne slepen, oc bron al at
     iren. Mani usen hi drapen mid hungr. I ne can ne I ne mai
  35 tellen alle e wunder ne alle e pines at hi diden wrecce men
     on is land; & at lastede a xix wintre wile Stephne was king,
     & ure it was uuerse uuerse. Hi liden g[]ldes o`n' the tunes
     ure um wile, & clepeden it "tenserie". a e uurecce men ne
     hadden nammore to gyuen, a rueden hi & brendon alle the
  40 tunes, at wel u myhtes faren al a dis fare, sculdest thu neure
     finden man in tune sittende ne land tiled. a was corn dre, &
     fle[s]c & cse & butere, for nan ne ws o e land. Wrecce men
     sturuen of hungr. Sume ieden on lmes e waren sum wile
     rice men. Sume flugen ut of lande. Wes nure gt mare
  45 wre`c'cehed on land ne nure hethen men werse ne diden an
     hi diden; for ouer sithon ne forbaren `hi' nouther circe ne
     cyrceird, oc namen al e god at arinne was & brenden
     sythen e cyrce & al tegdere. Ne hi ne forbaren biscopes land
     ne abbotes ne preostes, ac rueden munekes & clerekes, & uric
  50 man other e ouermyhte. Gif twa men oer iii coman ridend
     to an tun, al e tunscipe flugn for heom, wenden at hi wron
     rueres. e biscopes & lered men heom cursede ure, oc was
     heom naht arof, for hi uueron al forcursd & forsuoren & for_loren.
     War s me tilede, e erthe ne bar nan corn, for e land
  55 was al fordon mid suilce ddes. & Hi sden openlice at Crist
     slep & his halechen. Suilc & mare anne we cunnen sin we
     ol[ed]en xix wintre `for ure sinnes.' |r[f.90r] On al is yuele time heold
     Martin abbot his abbotrice xx wintre & half gr & viii dis mid
     micel suinc; & fand e munekes & te gestes al at heom behoued
  60 & heold mycel carited in the hus, & owethere wrohte on e
     circe & sette arto landes & rentes & goded it suythe & lt it refen,
     & brohte heom into e neuu mynstre on Sancte Petres msse_di 
     mid micel wurtscipe: at was anno ab Incarnatione Domini
     Millesimo cxl, a combustione loci xxiii. & He for `to' Rome, &
  65 r ws wl underfangen fram e Pape Eugenie; & begt thare



|p57


     priuilegies, an of alle e landes of abbotrice & an oer of e
     landes e lien to e circewican, &, gif he leng moste liuen, alse
     he mint to don of e horderwycan. & He begt in landes at
     rice men hefden mid strengthe: of Willelm Malduit e heold
  70 Rogingham  castel, he wan Cotingham & Estun, & of Hugo of
     Walteuile he uuan Hyrtlingbyri & Stanewig & lx sol of Alde_wingle 
     `lc gr.' & He makede manie munekes, & plantede
     winird, & makede mani weorkes & wende e tun betere an
     it r ws; & ws god munec & god man, & fori him luuedon
  75 God & gode men.
     Nu we willen sgen sum del wat belamp on Stephnes kinges
     time. On his time e Iudeus of Noruuic bohton an Cristen cild
     beforen Estren, & pineden him alle e ilce pining at ure
     Drihten was pined, & on Lang Fridi him on rode hengen for
  80 ure Drihtines luue & sythen byrieden him, wenden at it sculde
     ben forholen. Oc ure Dryhtin atywede at he was hali martyr;
     & t[e] munekes him namen & bebyried him heglice in e minstre.
     & He maket ur[h] ure Drihtin wunderlice & manifldlice
  84 miracles, & hatte he Sanct Willelm.

     Millesimo cxxxvi`ii'. On is gr com Dauid king of Scotland
     mid ormete frd to is land, wolde winnan is land. & Him
     com tognes Willelm eorl of Albamar, e e king adde beteht
     Euorwic, & t[e] other uez men mid fu men, & fuhten wid
   5 heom, & flemden e king t te Standard, & sloghen suithe micel
     of his genge. |r[f.90v]

     Millesimo cxl. On is gr wolde e king Stephne tcen Rod_bert 
     eorl of Gloucestre, e kinges sune Henries; ac he ne myhte,
     for he wart it war. erefter [i] e lengten estrede e sunne &
     te di abuton nontid dies, a men eten, at me lihtede can_dles 
   5 to ten bi; & at was xiii Kalendarum Aprilis: wron men
     suythe ofwundred. erefter fordfeorde Willelm rcebiscop of
     Cantwarbyri; & te king makede Teodbald rcebiscop, e was
     abbot in the Bec. erefter wx suythe micel uuerre betuyx e



|p58


     king & Randolf eorl of Cstre: noht fori at he ne iaf him al
  10 at he cuthe axen him, alse he dide alle othre; oc fre e mare
     he iaf heom e wrse hi wron him. e eorl heold Lincol
     agnes e king & benam him al at he ahte to hauen. & Te king
     for ider & bestte him & his brother Willelm de Ro[m]are in
     e castel. & Te orl stl ut & ferde efter Rodbert eorl of
  15 Glou[c]estre & brohte him ider mid micel ferd, & fuhten suythe
     on Ca[nd]elmasse di agenes heore lauerd, & namen him for
     his men him suyken & flugn -- & ld him to Bristowe & diden
     ar in prisun & [in fe]teres. a was al Engleland styred mar an
     r was, & al yuel w[s i]n lande. erefter com e kinges dohter
  20 Henries, e hefde ben emperic[e in] Alamanie & nu ws cun_tesse 
     in Angou; & com to Lundene, & te lundenissce folc hire
     wolde tcen, & sc fleh & forles ar mic[el]. erefter e biscop of
     Wincestre, Henri e kinges brother Stephnes, spac wid Rodbert
     eorl & wyd emperice & suor heom athas at he neure ma mid
  25 te king his brother wolde halden & cursede alle e men e mid
     him heoldon, & sde heom at he uuolde iiuen heom up Win_cestre 
     & dide heom cumen ider. a hi rinne wren, a com
     e kinges cuen mid al hire strengthe & best heom, at er ws
     inne micel hungr. a hi ne leng ne muhten olen, a stal[en]
  30 hi ut & flugen. & Hi wurthen war widuten & folecheden heom,
     & namen Rodbert eorl of Gloucestre & ledden him to Rouecestre
     & diden him are in prisun. & Te emperice fleh into an minstre. |r[f.91r]
     a feorden e wise men betwyx e kinges freond & te eorles
     freond, & sahtlede sua at me sculde leten ut e king of prisun
  35 for e eorl & te eorl for e king: & sua diden. Sithen erefter
     sa[ht]leden e king & Randolf eorl at Stanford, & athes suoren
     & treuthes fston at her nouer sculde besuyken other; & it ne
     forstod naht. For e king him sithen nam in Hamtun urhc
     wicci rd & dide him in prisun; & efsones he let him ut urhc
  40 wrse red, to at forewarde at he suor on halidom & gysles fand
     at he alle his castles sculde iiuen up. Sume he iaf up, & sume
     ne iaf he noht, & dide anne wrse anne e hr sculde. a



|p59


     was Engleland suythe todeled: sume helden mid te king, &
     sume mid emperice; for a e king was in prisun, a wenden
  45 e eorles & te rice men at he neure mare sculde cumen ut,
     & sh`t'leden wyd emperice & brohten hire into Oxenford &
     iauen hire e burch. a e king was ute, a herde at sgen &
     toc his feord & best hire in e tur. & Me lt hire dun on niht
     of e tur mid rapes, & stal ut & sc fleh & ide on fote to
  50 Walingford. refter sc ferde ouer s. & Hi of Normandi
     wenden alle fra e king to e eorl of Angu, sume here ankes
     & sume here unankes, for he best heom til hi aiauen up here
     castles, & hi nan helpe ne hfden of e king. a ferde Eustace
     e kinges sune to France & nam e kinges suster of France to
  55 wife, wende to bigton Normandi rurh. Oc he spedde
     litel, & e gode rihte, for he was an yuel man; for warese he
     [com he d]ide mare yuel anne god: he reuede e landes &
     lide mic[ele gelde]s on. He brohte his wif to Engleland, &
     dide hire in e caste[l on Can]tebyri. God wimman sc was,
  60 oc sc hedde litel blisse mid him. & Crist ne wolde at he sculde
     lange rixan; & wrd ded, & his moder beien. & Te eorl of Angu
     wrd ded, & his sune Henri toc to e rice. & Te Cuen of France
     todlde fra e king; & sc com to e iunge eorl Henri, & he toc
     hire to wiue & al |r[f.91v] Peitou mid hire. a ferde he mid micel
     frd
  65 into Engleland, & wan castles. & Te king ferde agenes him mid
     micel mare ferd. & owthere fuhtten hi noht, oc ferden e
     rcebiscop & te wise me`n' betwyx heom & makede at sahte
     at te king sculde ben lauerd & king wile he liuede & fter his
     di ware Henri king; & he held`e' him for fader & he him for
  70 sune; & sib & shte sculde ben betwyx heom & on al Engle_land.
     is & te othre foruuardes et hi makeden suoren to
     halden e king & te eorl & te biscopes & te eorles & rice men
     alle. a was e eorl underfangen t Wincestre & t Lundene
     mid micel wurtscipe; & alle diden him manred & suoren
  75 e pais to halden & hit ward sone suythe god pais sua at
     neure was here. a was e king strengere anne he ue[r]



|p60


     her was. & Te eorl ferde ouer s; & al folc him luuede, for he
  78 dide god iustise & makede pais.

     Millesimo liiii. On is gr wrd e king Stephne ded & bebyried
     er his wif `& his sune' wron bebyried t Fauresfeld, t
     minstre hi makeden. a e king was ded, a was e eorl
     beionde s; & ne durste nan man don oer bute god for e
   5 micel eie of him. a he to Engleland com, a was he under_fangen
     midl  micewurtscipe, & to king bletcd in Lundene on
     e Sunnendi beforen Midwintre Di, & held re micel curt.
     at ilce di at Martin abbot of Burch sculde ider faren,
     a sclede he, & ward ded iiii Nonarum Ianuarii. & Te munekes
  10 innen dis cusen oer of heomslf,Willelm de Walteuile is
     gehaten, god clerc & god man & wl luued of e king & of alle
     gode men; & on [morg]en byrieden abbot hehlice. & Sone e
     cosan abbot ferde, & te muneces m[id him, to] Oxenforde to
     e king; [& he] iaf him at abbotrice. & He ferde him son[e to
  15 Linco]l, & ws r bletcd to abbot r he ham come, & sithen
     was underfangen mid micel wurtscipe at Burch mid micel
     processiun; & sua he was alsua at Ramesie, & at Torneie, & at
     Cruland & Spallding, & at S. Albanes & F |r.... & Nu is abbot &
  19 fair haued begunnon: Xpist him unne [us] enden!