I'd rather be a lightning rod than a seismograph Ken Kesey

Absalonsgade : Kafeteriaen i Vesterbro Ungdomsgård holder åpent for servering av enkle smørbrød , rundstykker , mineralvann , te , kaffe , melk og is-krem i tidsrommet 08 . 00-23 . 00 .

" Jeg dro fra Brisbane for over to måneder siden . Tok båt til India , fortsatte videre gjennom Pakistan , Persia , Tyrkia til Paris og London . " Brisbane lener seg over bordet , byr Gaute en Prince , klør seg i ukegamle skjeggstubber . " I Amsterdam traff jeg ei jente . Hun slang seg med , og om noen dager reiser vi videre til Oslo . "

" Litt av en tripp , mann ! " Gaute brekker filteret av sigaretten , tenner den , lar treskoen vippe på tærne , flipper litt over de brune øynene innenfor rammene bak Brisbanes eksepsjonelt kraftige brilleglass . " Haiker dere , eller ... ? "

" Har en trofast liten Morris . Mest praktisk med egen bil . " Brisbane rører i tekoppen med en hvit plastskje , stikker den i munnen , suger , knekker den i to og legger bitene i askebegeret . " Kan tenke meg å slå meg ned i Norge en stund . Tror du det er vanskelig å få seg jobb i Nord-Norge ? "

" Tja ‐ vanskelig , kanskje , men ikke umulig . " Treskoen faller på gulvet : Gaute betrakter en mørkhåret latinerjente med fiolett kjole som henger over RockOla'en i hjørnet , lirekasseroboten sluker en mynt ‐& klikk-klakk ‐ roterer med mekaniske stønn , hever en tynn arm ... .

" Hot town , summer in the city . Back o'my neck gettin' dirty and gritty ... "

Fiolett latiner blir stående på ett bein med ryggen til , klør seg på leggen med den andre foten ‐ trykker ned flere taster .

" Been down . Isn't it a pity : Doesn't seem to be a shadow in the city ... "

En amerikaner med bredbremmet kalveskinnshatt , solbriller , rød t-skjorte , dongeribukser og høye skaftestøvler i lys oksehud , skritter over mot vinduet , der han slår seg ned blant en gruppe landsmenn . Stemmen hans er monotom , men ikke spesielt høy : tonen ligger i et leie som skjærer seg gjennom alle andre steder og røper en dialekt som er like bred som Missisippi er lang .

" Cool cat , Lookin' for a kitty : Gonna look in every corner of the city ... "

Karl sitter med tunga i nesa og nesa i bykartet , krammer et lysegult plast-sugerør i venstre hånd , stumper høyre hånds peke- og langfinger mot bordplaten i takt med The Loving Spoonful .

" Helvetes drittavis ! ‐ skryter av at de " tør hvor andre tier " . " Birger snøfter foraktelig , bretter sammen avisen , spytter en flisete fyrstikkstump i askebegeret . " Fjorten sider med kjendis-sladder og elleve bilder av kvinnfolk som enten poserer toppløse eller helnakne . "

Fiolett latiner slår seg ned i en av tre sofaer langs kortveggen , trekker beina oppunder seg , legger armene over kors og lukker øynene . Ved et bord i midten av lokalet sitter et par høge finner : blåser såpebobler , flipper og fryder seg høylydt over å konkurrere om hvem som er i stand til å lage de feteste boblene . Jukeboxen skifter plate , høyttaleren spraker ‐ stiften løper inn i et gammelt Pretty Things-spor . Gaute forsøker så godt han kan å forme et engelsk ordbilde av fiskeriene , midnattsolen , oljen og kampen mot EEC .

" Hva sier'u , Gaute ? Ser ut til å ligge tynt an med rockekonserter i kveld , så vi får vel finne på no a'ent ? " Birger skuler i retning av texaneren med Stemmen , rynker på nesa , trekker oppgitt på skuldrene . " Har'u no'n forslag ? "

" Mja-a ‐ Revolution , kanskje ‐ eller Montmartre ? " Gaute rynker pannen og ser i taket . " Det er jo et kult og rolig sted . "

" Jeg kunne åsså værra stemt for Montmartre ! " Karl lener kroppen tilbake , retter ut beina , knyter musklene og gjesper . " Men jeg tviler på om jeg holder ut særlig lenge . Kroppen min forteller meg at jeg har labba gjennom halve Skåne . "

" Heh ‐ husker du forrige gang vi haika hit ? Det var vel i påsken åtteogseksti ‐ kampene raste som verst i SørVietnam , og yankee'ene fikk seg et skudd for baugen ved Lang Vei . Vi lagde en diger plakat med innskriften Lang Vei ‐ etter to dager droppa vi skiltet og jaggu fikk vi ikke lift med en gang . " Gaute ler og knuser sigarettstumpen i askebegeret . " Sukk & akk ‐ det va'kke greit . " Han går bort til disken , plukker ut et tilfeldig prospektkort fra stativet , betaler halvannen krone til heklejenta bak disken , fjerner hetta på en grønn filtpenn med tynn spiss , skriver :

" Kjære dere ! Haiketuren gikk bra . Været bra . København overbra . Har det bra . Ha det bra ! Hilsen Gaute . "

Birger krøller sammen " den som tør hvor andre tier " til en kule , veier den i hånden , manøvrerer den i søplebøtta med et profft kurvballkast . Fiolett latiner glir igjen bort til Rock-Ola'en , gjør et kast med hodet slik at håret flagrer og lander mykt mot korsryggen ... . Pete Townshend & Co. vrir seg i harnisk :

" People try to put us down , talkin' 'bout my generation . Just because we get around ... "

" Minner meg om tida før jeg b'ynte å kjøpe LP-skiver . " Gaute vipper på stolen , folder hendene bak nakken , flytter oppmerksomheten fra latiner til kamerater . " Monospiller'n som snurra 45-plater med tidlige Stones , Yardbirds , Them , Animals , Dylan , Who ... . "

" Det var da det b'ynte å svinge for alvor . " Birger trekker opp jakke-ermet og ser på armbåndsuret . " Nei , karer ‐ klokka er over åtte alt , skal vi se å komme oss av gårde ! "

" Jepp ! " Gaute stikker prospektkortet og røykesakene i lomma , slenger militærjakka over skuldrene , nikker til Brisbane , kaster et ubesvart sideblikk mot en sofa , får følge av texanerens skurrende røst helt ut i foyeren , der en fyr med John Lennon-briller forklarer : " Dørene skal egentlig ‐ ifølge reglementet ‐ låses ved midnatt , men i praksis blir de sjelden lukket før i tre-firetiden . "

" Kult ! ‐ det er praksis som teller . " Birger forsvinner inn i dormitoriet , Karl og Gaute bevilger seg tannpuss , hånd- og ansiktstoalett . " Kjipt at det ikke går an å dusje om kvelden ! "

" På tide med en rev ‐ det er nå min mening ! " Karl trekker fram en skinnpung som henger i ei snor rundt halsen , åpner den og fisker opp en joint . " Skal vi ta en hver , eller skal vi dele en ? "

" Vi deler en . Det er mer stemning , lissom , når vi sender'n rundt . " Gaute roter i lommene etter fyrstikk esken , men Birger ‐ som alltid har lighteren på plass i venstre bukselomme ‐ kommer ham i forkjøpet . " Kunne jo fyre tre og sende 'rem rundt likka-væl ... . Ikke for det : kjenner jeg kjøgemeister'n rett , er'em sikkert såpass fete at det holder med en i første omgang . "

" Sku' tru det , ja . King Lib ! " Karl innhalerer et kraftig magedrag , langer jointen videre til Birger , skyter ‐ med et aldri så lite host ‐ fram brystkassen , stikker tomlene i beltet og gisper : " Like ... f-fet ... i kon-s-istens , lukt og ... virkning som ... i sju-huogseksti ! "

Vesterbrogade : Solskiva er fargerik og henger lavt , konturene er nesten visket bort av industrirøyk og horisonttåke . Nærmere sentrum trer lysreklamene sterkere fram :

Cherry Kijafa Københavns Handelsbank Coca-Cola Inkaene i Andesfjellene har dyrket og brukt cocablader i uminnelige tider . De betraktet planten som en gave fra Solgudens kongelige sønn ‐ Manco Capac ‐ og coca fungerte som en viktig ingrediens under utøvelsen av kultiske og religiøse seremonier . Cocabladtygging medvirket også til at indianerne ble mer motstandsdyktige overfor sult i sitt daglige virke . I våre dager ser vi fremdeles indianske arbeidere med svulmende coca-kinn , som ‐ f.eks. i boliviansk gruvedrift ‐ blir hensynsløst undertrykt og utbyttet ved hjelp av internasjonal monopolkapital .

Montmartre : " Ni spenn for å komma inn ! ‐ jaggu dyrt nok ... . " Karl setter en kanne med Tattoo-tea på bordet , aker seg inn på trebenken , letter kannen opp igjen og skjenker i koppen . " Men man må jo koste på seg litt i ungdommen , hehe . "

" Trad-jazz . " Birger står ved enden av bordet og stu derer musikerne , drikker en slurk av ølflaska , legger jakka over stolryggen . " Jazz er kommunikasjon ‐ jazz er bevegelse som eksploderer i ekstase og orgasme , mens du mister deg sjøl i en hemningsløs dans , stiger opp i en høyere enhet , lar deg synke ned bak et blafrende stearinlys , og ‐ de fargede musikerne blotter nikotingule tenner , tørker svetteglinsende panner og blåser spytt ut av blanke munnstykker . "

" Et hypp på en Adriatertun til sju-femti ... . " Gaute åler seg gjennom den trange passasjen mellom dansegulvet og veggen , legger albuene på disken , korter ventetiden med å studere ansikter og kropper i det sparsomme lyset .

Svensker . Dansker Engelskmenn . Franskmenn Hollendere

" Er'ke særlig sulten , men jeg trur jeg hiver meg på en rødspettefilet . " Karl tar oppstilling ved siden av kameraten , bretter opp skjorte-ermene , vifter med en blå tier og følger kokkens bevegelser med tankefulle øyne . " Åssen er'e forresten ‐ har'u blinka'rei ut no'n diggbare skrepper enda ? "

" Næh ‐ ingen spesielle ... . " Gaute mottar bestillinga og betaler . " Men det ser ut til å værra brukbare jaktmarker . "

" Beatnicks , folknicks , jazznicks , yippies and hell's angels ... ! My name is Howlin' Baby Suzycreamson and ‐ ehe ‐ and I represent the best quality of The United States of America ... . " Birger aper etter texaneren med Stemmen og bryter ut i en skingrende latter . " Haha ! ‐& kisen må jo ha en matros i magan ! ‐ en matros-jævel som haler og drar i en endeløs , rusten ankerkjetting , you know ! ? "

" Som å høre en negroid nordmørs-baryton med fuzz etter sjette speedskuddet ! " Gaute tygger , svelger , knegger . " Ikke det at jeg har hørt det , men ... skål ! "

" Fait is foul , and foul is fair ‐ skål ! " Karl skåler i te , gumler en neve peanøtter , sparker av seg sandalene og prøver seg på en lotusstilling . " Si fra om dere er hyppe på et piff , karer . "

" Ja , takk ! "

En tekanne rekker til seks kopper og drøyes over flere timer . Midnatt passeres i heftige omfavnelser ‐ lysestaker , peanøttskåler , glass og rødvinsflasker skytes tilside for å gi plass til stemningen , som kryper opp på de solide langbordene ‐ varmt , varmere , varmest blir det med danske Heidi på steintrappa utenfor Retsbygningen ... .

" I'm a backdoor woman . I'm a backdoor man . Well the men don't know , but the little girls understand ... "

Strøget : Gaute driver langsomt forbi varemagasinet Illum , setter seg på en benk på høyde med det avstengte Storkespringvannet , ruller en sigarett . Fargerike basartuskere med tyrkiske luer og ringlende bjeller glir rundt i tusmørket ‐ fallbyr sine varer med hviskende røster : " Hi man ! ‐ wanna buy some good stuff ? "

Grønn marokkaner Svart afghan . Rød libaneser Sumatragrass

" Shit ? ‐ Syre ? ‐ Speed ? ‐ Mescalin ? " En svenske med pistrete gult hår , flakkende noiablikk , kviser på haken , skinnvest med frynser , slitt levis-bukse og badesandaler , mumler hest : " Bare førsteklasses varer ! "

Golden Sunshine Mescalin . Psilocybin Amfetamin

Gaute rister på hodet , røyker , suger på en mentholpastill , driver videre ... forbi lettkledte turister , sjanglende nordmenn , bleke , magre speedfriks ‐ som stresser hvileløst omkring på jakt etter likesinnete . Gaute mumler noen strofer fra et gammelt kutt med den amerikanske undergroundgruppa The Fugs :

" I've been swimming ‐& in this river of shit , for more than twenty years , and I get'n tired of it ... "

Nytorv : To nederlendere underholder en gruppe mennesker med sang og gitarspill . Folk klapper i hendene , fryd og glede , inntil borgerskapets dresserte håndlangere bremser opp i sitt uniformerte noia-uhyre ‐ finner ut at musikantene ikke har innhentet den etter loven nødvendige forhåndstillatelse ‐ og loser dem bort under en kaskade av sjikane og fyrop fra folkeskaren ... .

" Hvornår er en musikant en af det arbeidende folket ? Svar : Når han spiller for penger . Når han spiller gratis , er han en urostifter og skal vises bort ! " Sigvaldi på Strøget

Istedgade : Gaute klaprer på høge tresko ‐ lytter til horenes latter og harry'enes prusting , nikker til pensjonerte Ib på nattlig luftetur med stuegrisen sin , stanser i korte øyeblikk foran enkelte glorete pornosjapper . En populær Creedence Clearwatermelodi strømmer ham i møte , da han svinger inn i Absalonsgade : klokka er seks minutter på to , og i resepsjonen på Vesterbro Ungdomsgård er det mulig å kjøpe suvenirer , prospektkort , frimerker og kvartlitere med søtmelk . På en av veggene henger en fargeglad plakat med bilde av en kongelig gardist i stram givakt foran et uværsskur : " Business is pleasure in wonderful Copenhagen . "

" Go'natt ! " Gaute nikker til kjederøykende nattefugler , lister seg barbeint inn i det lumre dormitoriet , der en internasjonal frike-brigade på 40 mann sager ved på rekke og rad i to etasjer ... :

Snork , Stønn Plystre , Oink . Pip Snyft

Gaute ruller ut den grønne soveposen , bretter sammen jakka til hodepute , smiler for seg selv ved tanken på at kjettingdrageren fra Texas heldigvis har latt ankerspillet i ro .

Og musikken fra resepsjonen antar stadig nye former ... .

" That's the way ‐ God planned it , Thats's the way ... "

En køye i Vesterbro Ungdomsgård koster seksten kroner pr. døgn ‐ dusj og frokost inkludert . I badet : støv , svette , eksos og nikotinstank fra Mosseveien til Montmartre , forsvinner i kaskader av varmt såpevann . Blant grafittiskribleriene på veggen rundt speilet i avkledningsrommet , står bl.a. følgende yippie-inspirerte tekster :

" FUCK NIXON ! "

skrevet med bred , rød tusj ‐&

" The system will collapse under its own weight . Our job is to give it a few kicks and stay high ! "

skrevet med kulepenn ‐&

" The only way to support a revolution is to make your own ! "

med svart tusj .

Gaute tørker kroppen generelt og tærne spesielt , børster håret , trekker igjen glidelåsen i toalettmappen , tenker på mytene om " the self-made man " og " den som står alene , står sterkt " ‐ ser for seg milliarder av smeder som hver og en er opptatt med å smi en rusten ankerkjetting til vern om sin egen lykke ... .

" Interkontinental frokost ... . " Birger fnyser foraktelig , bretter sølvpapiret av smørklumpen , kaster et misfornøyd blikk mot køen foran disken og hugger tak i den hvite plastkniven . " Loff , te og marmelande ‐ faen meg ikke mye å varte opp med for farende nordboere . "

" Hadde det enda fulgt med en skarve ostebeta , så ... hadde jo det vært noe , mener jeg . " Gaute tørker vekk en vanndråpe som renner bak øret , hilser på Brisbane , svel ger den ferske loffskiva med kaffeslumpen , reiser seg med den tomme kaffekoppen i hånden . " Trur jeg sper på med en melk og et støkke med salami . Veit du hva det koster ? "

" Vet'ta faen . Gidder'u ta med et til meg også ? Og ei flaske med appelsinbrus ? " Birger holder en finger i været , hever øyenbrynene som et stumt spørsmål til kameraten i køen , skyver stolen bakover og spenner av seg sandalen på høyre fot . " Hva er detta for no'a ? Blemmefaenskap igjen ... . "

" Mornings ! " Karl nærmer seg bordet med subbende skritt , heiser opp buksa , kaster et oppgitt blikk i retning av texaneren med Stemmen , strammer de tynne leppene og grynter : " Går'e ikke an å fixe litt mer guffe på jukeboxen , 'a ? ‐ så vi slipper å høre på det jævla treskeverket . " Han faller slapt ned på en stol og vender hodet mot matkøen , som har skrumpet inn til fire personer . " Sku' hørt'n i går , han mol og mol helt til klokka ett i natt . "

" Godt jeg kom hjem seint , da . " Birger studerer fotsålen med bekymret mine , snører igjen sandalen , drikker halve brusflasken i en slurk og raper . " Har en mistanke om at jeg er i ferd med å opparbeide meg ei blodblemme under fotsålen . Har hatt en sånn en før ‐ en jævlig brande ‐ og det var'ke no'n spøk skjønner'u ! ? Må nok amputeres ! "

Vesterbrogade : Himmelen henger lavere og er mørkere i fargen enn forrige dagen . Kjøgemeisteren deler ut lette formiddagsrasjoner til sin to venner .

" Da treffes vi på kinarestauranten ved Nytorv ‐ sånn ved ett-tida ... . Er det greit ? Åsså må'ru kjøpe skikkelige saker , Kalle ! ‐ ikkeno' bøff ! " Gaute leverer to mellomstore sedler til Karl , knapper igjen den midterste knappen i militærjakka , setter kursen mot underground-butikken " Superlove " i Larsbjørnstræde . " Hei Palle ! Håper det ikke drøyer for lenge med neste nummer av " Superlove " ? "

" Kanskje blir det utgitt til høsten engang ‐ kanskje ikke . " Palle klør i nesevingen , blåser litt aske vekk fra røkelseskaret på disken , slår ut med armene og flirer . " Hele redaksjonen er på vei til forskjellige steder i Asia og Nord-Afrika ‐ you see ... ? "

" See ... . " Gaute blar gjennom bunker med plater og gamle undergroundaviser , kikker på plakater , lytter til Stephen Stills ‐ bestemmer seg omsider for : En bok om William Blake , de tre siste utgavene av Rolling Stones , to tegneseriehefter av H. Crumb og dobbeltalbumet " Live Dead " med The Grateful Dead . Som takk for god handel , sender Palle med noen røkelsespinner og en sort/hvittplakat med bilde av Che Guevara . " Takk , Palle ! ‐& business is a real pleasure in underground Copenhagen ... . "

Larsbjørnstræde : Gaute sikler foran utstillingsvinduene til Den Indiske Butik og Janus , stikker en svipptur innom japanskinspirerte Mikado i en tverrgate til strøget , snakker litt med papagøyen Charlie og går ut igjen . En mild bris river store flenger i skydekket , sola kaster glimtvise stråler over spaserende par som saktner farten og finner en ledig benk på solsiden av Nytorv .

" Dægen ! ‐ reineste julaften , mann . " Karl vifter triumferende med et eksemplar av " Zen-Buddhismen " av Alan Watts , stikker en rund tannpirker i munnen og gir seg til å bla i nyervervelsen . " Betalte bare åtte spenn for'n i et antikvariat , litt a' et scoop ! Se her ‐ nesten ikke brukt ! "

" Er det alt du fikk til jul ? Det var'ke rart , mener jeg . " Gaute vinker på kelneren . " Fikk du bunkra det du skulle , Kalle ? Du blei ikke snodd eller bøffa ? "

" Snodd nei ‐ høh ! Ærru gæern , mann ! " Karl stikker tunga oppunder nesa og messer med overlegen mine : " Jeg kan fastslå hvor enhver organisk droge er dyrka innafor en radius av ti mil bare ved å lukte på're , hehe . "

En kinesisk kelner glir lydløst over det teppebelagte gulvet , leverer menyen til Karl og vinkartet til den andre , trekker seg tre skritt tilbake og blir stående ‐ med armene i kors ‐ og glane ut på torvet .

" Headstuff ‐ man ! " Birger setter to stappfulle bæreposer på den fjerde stolen , haler fram tre tekstbøker med besifring , tre musikktidsskrifter , to LP-plater , en ibenholtbrevåpner fra Elfenbenskysten og en bambusfløyte av billigste merke . " Snaue saker ! Traff forresten Lisbeth og Roar . De fortalte at det arrangeres friluftskonsert i Fælledparken i dag . Burnin' Red Ivanhoe og Ache som speller . "

" Fedt ‐ kunne vært artig med en liten mys der . " Karl pirker i risen med pinnene , drikker risbrennevin , knipser noen forspilte riskorn på gulvet , smatter , plukker opp en liten kjøttklump med fingrene og putter den i munnen . " Et måltid skal være en sakral handling ! Se på de barbariske glefseinstrumentene dere benytter ! Hvor mange er'e ikke som har fått magesår , hjerteinfarkt og Zen veit hva , ved å gafle i seg maten på den måten ? "

" Var'e no' jeg dreit i så var det vel akkurat det . Kan i hvertfall få magabesvær av å se på den jævla pirkinga og høre på den evinneli'e smattinga di . " Gaute gliser , skyller ned siste biten av forårsrullen med iskaldt øl , bommer en Prince fra Birger , griper et nummer av Rolling Stone og dveler ved et intervju med den tidligere sologitaristen i The Velvet Underground .

Gull-Tuborg Darjeeling-tea Kaffe

" Harver bort'om Hovedbanegår'n og slenger sakene i en oppbevaringsboks . " Birger reiser seg , stikker lighteren i bukselomma , trer en finger i jakkehempa og griper de to bæreposene . Kanskje like greit dere blir med ‐& sekser'n går fra Rådhusplassen . "

Gjenforeningsmonumentet : " Mm ‐ parkpust ! Intet er som den friske duften av osmose ... . Det er den som gir liv . " Karl setter seg på en benk i grusgangen som omkranser monumentet , speider til alle kanter og åpner skinnpungen . " Men nå må vi ha en rev , karer ! "

" Enig ! " Birger trekker fram sin Super Magnum Briar de Luxe , forsikrer seg om at munnstykket er fritt for støv og rusk , speider til alle kanter og setter seg . " En branderev . "

" En saftig rødrev ! " Gaute speider til alle kanter , brekker av en roseknopp fra blomsterbedet , fester den i pannebåndet og setter seg . " Eller nei forresten ‐ jeg foreslår at vi tester den svarte nepal'en . Kjøre på litt ekstra i dag ... . "

" Den magnum'en ‐ dægen ‐ jeg blir skideskev ... ! " Karl himler med øynene , fingrer med munnspillet , lener hodet bakover , trekker pusten dypt og puster langsomt ut . " Far out ! "

" Outasight ! " Birger hoster etter siste trekket , banker asken ut av pipehodet , pusser sine John Kay speilrefleksbriller med en flik av t-skjorta og trer dem på nesa . " Wow ! "

" Eight miles high ... ! " Gaute nynner og byr vennene på mentholpastiller . " Bitchin ! "

Fælledparken : Sola flommer over det grønne grasteppet , fotfolket renner i små bekker , større bekker , elver mot havet rundt scenen i det fjerneste hjørne av parken . Noen sykler . Andre triller barnevogn . Enkelte danser , står på hodet , løper etter en fotball eller leker med hunder . De fleste bare rusler .

" Ho-hooo ! " Birger løper i siksak . Bakser med armene , bruker sandalene som vingespisser , hoier : " Høg som en ørn ‐ ern-ern ... . "

" Minner mest om ei si'rompa stokkand med oljesøl på vinga . " Karl og Gaute står tvekroket av latter . " Eller en langhåra struts med klumpfot og sveisebriller ! "

Vinden rasler mildt i trekronene : bringer med seg skjøre solopartier av tverrfløyte og elektriske gitarer fra den andre enden av parken .

" Tar'n på lissa , Leif ! " Gaute kan ikke dy seg ‐ kipper av seg treskoene , løper bort til en gjeng med smågutter som spiller fotball , trikser litt med ballen i god gammel Vålerenga-stil og passer tilbake til en måpende målvakt . " Her har'u'n , kamerat ! "

" Burnin Red Ivanhoe ‐ første gangen jeg ser'em live , faktisk . " Birger betaler ei krone for en flaske avkjølet solbærsaft , smiler til Karl ‐ som filer på munnspillet og knipser med den ledige hånden ‐ , skrur av korken og sender flasken rundt . " Trur jeg trekker meg nærmere scenen og myser litt . "

" Ser'ei senere . " Gaute suger inn lyder , lukter , farger ‐ munnvikene trekker i hver sin retning , overleppa bretter seg opp og blotter tennene i et salig flir han bare med stor møye er i stand til å tøyle . Han avleder de overveldende sanseinntrykkene ved å rulle seg en sigarett , griper seg selv i å mumle : " Hvor herlig en have ... . "

" Hæ ? ‐ sa du no' ? " Karl jobber seg til en anstendig lotusstilling , dropper munnspillet i brystlomma og dasker hendene mot knærne . " Ikke det , nei ... . "

" Bare preiker litt med meg sjæl . Om folka som svinger seg i dansen med luftige klær , flagrende sjal og gevanter , jammer på tablas og bambusfløyter , og ‐ ikke å forglemme ! ‐ den liflige duften av røykskyene som driver forbi ‐ søtladne konvoier i brisfart ... ! " Gaute lar den utente sigaretten ligge i tobakkspungen , kjøper et grønt eple , slår seg ned i nærheten av ei jente med grått , ankellangt fløyelsskjørt og svart genser med lange , vide ermer . Hun har et utpreget orientalsk utseende : skrå øyne , høye kinnben og gyllenbrun ansiktsfarge . I hånden krammer hun et svart silketørkle . Gaute lurer på om hun kan være fra Malaysia , Bali eller Filippinene . " You are a tourist ? "

" No ... . I live here . " Jenta trekker knærne oppunder haken , retter på den ravnsvarte panneluggen og stryker en løssluppen lokk av det hestetaglskinnende håret bak øret .

" Ah ‐ så snakker du måske dansk ! ? " Gaute vrikker bakenden noen centimeter nærmere , lar solbrillene gli ytterst på nesa og møter øynene hennes over glassene . " Eller ... ? "

" Ja , selvfølgelig . Jeg har bodd i København i tretten år . " Jenta ler . " Og du er norsk ! "

Banik : Født på Grønland for nitten år siden . Foreldrene tok familien med til Danmark , fordi det ikke fantes arbeid å få . Banik trives dårlig som syerske for elendig betaling , lengter tilbake til Grønland , er glad i musikk , går på de fleste frikonsertene rundt om i byen , men har sjelden råd til å punge ut med 30-40-50 kroner for å se feterte stjerner som Jimi Hendrix , Doors og Rolling Stones opptre i Falconer-senteret eller KB-hallen .

" Har du lyst på , Banik ? " Gaute har fått øye på en blankskalle-frik med bukkeskjegg og ring i øret : i hånden bærer han en grå papirpose . " Er det ikke kaker han har i den påsan , tru ? Skulle ikke forundre meg om det var ... . "

" Tyrkersnacks ? " Friken åpner posen slik at de kan studere innholdet , smiler skjevt fra kinn til øre og bøyer knærne . " Pissegodt ! ‐ bare fem spenn stykket . "

" Er de nybakte ? " Banik lukter , smiler og blunker . " Mmm ‐ lukter godt ! Vi deler en ! "

" Vi sier to ! Godt å ha en i reserve . " Gaute glatter ut en krøllet ti-kroneseddel og legger den i kakeselgerens hånd . " Jeg river i for anledningen ‐ er ikke ofte jeg kommer over denslags lekkerbiskener . "

Almetrær Tyrkersnacks Ache

" Nei ‐ nå har vi sittet for lenge ! Skal vi ikke strekke litt på beina ! ? " Banik spretter opp , folder ut silketørklet og agerer matador . " Olé ! ‐ puss-puss ... . "

" Grynt ‐ raut ‐ brøøl ! " Gaute stuper ut av treskoa , tar henne igjen etter hundre meter , griper henne om livet og svinger henne til værs . " Nå tar jeg deg på horna , Banik ! "

Sortedams Dossering ‐ Peblinge Dossering : Svarte Daffy-ender med dusk på hodet svømmer omkring i Peblinge Sø ‐ dykker , basker med vingene og flyr . " Gakkgakk . "

" Faen knuse ‐ jeg blir invalid ... . Nå svir'e under beinet igjen . Ålreit så lenge det er gras , men på asfalt er'e jævlig . " Birger skjærer en grimase , hinker og grynter misfornøyd . " Åssen hadde'ru det , Gaute ? Så du flippa rundt med ei skreppe før dere forsvant for ei stønn . Blei det full pott igjen , eller ... ? "

" Næh ‐ hadde're bare bra ; flippa rundt , som du sier ‐ koste oss verre . " Gaute balanserer langs vannkanten , veiver av og til med armene for ikke å falle . " Det er noe spesielt med slike friluftskonserter ... . Vandre rundt blant trær og busker , blomster og gras ‐ sanse musikken som naken energi , lissom ... som tidløse vibrasjoner i rommet . "

" Dægen ‐ jeg merka det jævlig stært jeg åsså . Satt og mediterte , lissom ‐ gjorde meg tom . Og så hører jeg denna hylende sologitaristen langt , langt der ute ... og plutselig kommer den dumpe , buldrende bassen , brøyter seg vei langs grasrota og treffer meg midt i solar plexus ... . " Karl smatter fornøyd og flyter langsomt forbi Søpavillionen med hendene på ryggen . " Og så kommer denne behagelige , pirrende følelsen ... . "

" Du tok deg vel en joggetur da ? ‐ gampa litt rundt , så du ikke resikerte orgasme ‐ du som preiker så ofte om hvor mye folk sløser bort av energi på såntno' , mener jeg . " Birger blir avspist med et skuldertrekk til svar , trår på en flaskekork , banner og skjærer en ny grimase . " Foreslår at vi dropper innom Krapotkins Kafe og ser om de har no' å bite i . Jeg river i et glass vann på Kallemann , sånn at'n kan holde'n under kontroll om det skulle dukke opp flere kåte basstoner . "

Øl . Ostesmørbrød Salamismørbrød Vann Skinkesmørbrød

" Dægen ‐ detta skulle predikant-onkel'n min fra Tvedestrand ha sett ! " Karl hvisker , kaster stjålne blikk mot ei jente i 25-års alderen som rolig og uanfektet åpner blusen og lar sitt lille barn stille sulten . " Han hadde hivi seg over'a og banka 'a med bibel'n til 'a hadde folda henda og innrømma at " blottstillelsen av nøgne kvinnebryster er blåsebelge for helvedesormen " ... . "

" Jeg synes det er stært , jeg . En sånn enkel , vakker og naturlig handling , lissom ‐ kan'ke begripe meg på dem som finner noe stygt i et nakent skreppebrøst ? " Gaute lener seg tilbake så det knaker i pinnestolen , hoster opp en øldråpe som hadde forvillet seg ned i pusterøret , tørker skum fra barten . " Alt blir en vane . Hadde alle gått med nakne brøster , ville ingen synes det var det minste rart etter ei stønn . Hvem er'e som reagerer på nakne brøster i en amazonesisk indianer-leir ? Eller i Afrikabushen ? Snart kan dem b'yne å selge pornofilmer til alle de gamle kulturfolka fordi prester og misjonærer har innprenta'rem at kvinnebrøster er spennende . "

Sofiegården i Dronningensgade : Chillumer , jointer og piper sirkulerer livlig rundt leirbålet i bakgården . Fra åpne vinduer strømmer fløytespill og dempet sang ‐& stemningen er varm og fri , inntil noen hvisker ordet " sivilsnut " ... . Ballongen sprekker , dårlige vibrasjoner sniker rundt i mørke kroker ‐ noia : kommunikasjonslinjene blir klippet over og Sofiegården er ikke lenger et blivende sted ... .

Vesterbro Ungdomsgård : " En svensk oppsetning av Hair kommer til Oslo nå ‐ ny provobevegelse setter fart i nederlandsk politikk : flere representanter i kommunestyrene , ser man det , ser man det . " Birger blar raskt gjennom en av gårdsdagens Oslo-aviser og leser høyt de overskriftene han finner interessante . " Kristne misjonærer i Brasil ødelegger indianernes kultur , brasiliansk politiker trekker seg i protest ‐ der har vi det ! Hør her'a : Amerikanske skolebarn får medikamenter for å bedre oppførselen ... . Det hørtes røddig ut ! "

" Helsprøtt ! " Gaute spanderer en krone til en halv sødmælk . Rainy Day Woman smyger seg diskret rundt i foyeren med paraplyen under armen ... .

" ... everybody must get stoned ... "

Hovedbanegården : Ryggsekkfolket står , sitter , ligger i kø foran oppbevaringsboksene . Gaute , Karl og Birger må vente en stund før det blir ledig plass . Omsider får de stuet all bagasjen inn i boks nr. 156 og 213 .

" Dægen ‐ det er hett i dag . Trur jeg kuler'n nede ved sjøene ‐ finner meg en park eller no' sånt . " Karl tørker vekk noen svettedråper fra pannen , sjekker etter om han har fått med seg " Zen-Buddhismen " , kulepenn og røykesaker , og smeller igjen døren til boks nr. 156 . " Ålreit ‐& sees ved tretida ! "

" Åsså må'ru ikke sovne i sola , Kalle-mann ! ‐ husk hva som hendte med nesa di den gangen du sovna på mjølkerampa utafor Gøteborg i forfjor ! " Birger gliser , nikker og setter kursen for Gaute som handler i aviskiosken . " Er'e no' news ? "

" Franco-svinet har skutt tre demonstrerende bygningsarbeidere i Granada . " Gaute leser gjennom den halvfete ingressen under headingen . Skal vi dra ned og gi'n ei kule ? ‐ så gjør vi no' nyttig i feri'n vi åsså , mener jeg . "

Roskildevej : To amerikanske ektepar med konene i spissen , entrer stigtrinnet på buss nr. 28 , den andre snubler i motorkassen og gisper , den første snur seg , skratter og skriker med fistelstemme : " Mary ! ‐ you act like a tourist ! "

" Fire , man ! " Birger speider mot inngangen til København Zoo , holder en skjelvende lighterflamme under nesa på Gaute og nynner en strofe av en Beatles-klassiker : " So I lit a fire , isn't it good : Norwegian Wood ... . "

" Sju spenn ! ‐ det blir pina dø et spenn dyrere for hvert år som går . So long ! " Gaute ser kameraten forsvinne inn til venstre , hører singelen knase under sine egne føtter , vifter vekk en innpåsliten flue , kaster billetten i ei grønn søppelbøtte med reklame for et bryggeri ... .

Stokkender Hvitbåndet Gibbon Tamduer

Småfet grinebiter med stokk , bukseseler og sløyfe i halsen : " Ih ‐ hvor her er varmt ... . "

Katta Maki Mellomstor Flirejapse Axishjort

Fioletthåret , kvapskinnet , trippelhaket Alabamahøne : " I wonder sometimes , Billy : Who's got the biggest jail ? "

Maisfleskete crew-cut-Billy med storrutet jakke , filmkamera på magen , en Pall Mall Super Export de Luxe i munnviken : " China , honey . Eight hundred millions ‐& didn't you know that ? "

Løve . Puma Bredstjertet Brillepige Tilknappet Plystrenordmann Afrikansk Elefant Maursluker

" OBS ! ‐ Det er dårlig akustikk i rovdyrrommet . Skrig ikke for meget . "

Snødue . Toppdue Bankivahøns . Skånehøns Amherstfasan

Langhåret , kvisete solbrilleflipper : " Wow ! ‐ man . Groovy ! "

Sølvfasan . Gullfasan Brunrygget Bronsevingedue Kongefasan . Ceylonsk Dværgzebu Is-slikkende Levistysker Jagtleopard

" Forsigtig ! Bider ! ‐ Biting animal ! "

Mara . Walliser-ged Gestikulerende Italiener Europeisk Ulv . Tykkhornsfår Hvid stork . Guano Skarv . Sneugle

" Grønlandsk Jagtfalk findes kun i et par andre zoohaver . "

" Lomvien kommer fra Nord-Norges fuglebjerge og findes ikke i nogen anden zoo-have . "

Lapplandsugle Skallet Piperøker Sommerfugl

" Hi ! ‐ man ... . " Birger slapper av under en Martiniparasoll , lesker seg med en flaske lett-øl . " Mange snodige Kryp å se ‐ jeg flipper helt ut , jeg ... . "

" Det kan man trygt si , ja . Så en jævla stærk Kongepingvin ... så ut som'n mediterte : Kalle hadde nok digga og sett dobbeltgjenger'n sin ‐ hoho . " Gaute henger skulderveska på stolryggen , stiller seg i køen , legger to kroner på disken , får tilbake tre kroner og en liten flaske Jolly-Cola ... .

Allerede rundt 1580 introduserte en oppdagelsesreisende med navn Nicolas Monardes blader fra coca-planten i Spania . Europeerne viste liten eller ingen interesse for den egenartede planten , konsentrerte seg istedet om verdslige rikdommer fra den andre siden av havet ‐ fortrinnsvis gull , sølv og andre edle metaller ...

" Titta nu ! le till pappa ! " En familiefar i tredveåra , torskeøyne og romslige svetteflekker rundt albuene , går ned i knestående for å fotografere sine bedre halv- og tredjedeler . Plastreima til en blå SAS-bag borer seg inn i nakken , pappa blir rødsprengt i ansiktet av anstrengelsene : " Stå stilla ! ‐ før tusan ‐ och le ! " Snart blir barna drittlei alt maset og begynner å sutre .

Birger forklarer hvordan de spættede selene oppførte seg under matingen , en skrikebaby vifter med armene etter en Bambino-flaske med sukkervann , ei slank ungjente med lyse fletter , kort blåtøyskjole og sandaler vandrer forbi : titter en gang , to-tre ganger , og forsvinner .

" Mmm . . ‐ mange vakre kryp , ja . " Gaute veksler et skøyeraktig blikk med kameraten og undersøker tiden . " Ferja går om nøyaktig to timer og et kvarter . Skal vi ta peiling på Hovedbanegår'n ? Man kan aldri vite : Hvis kjøgemeister'n har sovna under meditasjon' , må vi ratt leite'n opp ... . "

Isbjørner Kongepingvin Bavianer

" Dumpa tilfeldi'vis innom Det Kongelige Biblioteks utstillings-lokale , hvor jeg kom over en snurrig gammel kuriositet som hette " Opus Alchymicum " . Det regnes for å være et av hovedverka innen alkymi'n . " Karl stønner , svetter , peser seg opp trappene til M/S Prinsesse Margrethe ; billetten og jakka i hånden , ryggsekken på en snei over den ene skulderen . " Dere veit atte alkymi'n og den psykedeliske bevegelse har mye tilfelles : begge søker via planter og stoffer å nå fram til en individuell erfaring av guddommen ... i motsetning til den offisielle religiøse metode , som går ut på å lære gjennom studiet av " Guds Ord " . Resultatet er gjerne at sistnevnte misforstår hele opplegget , og drukner i gammel overtro . Hva slags erkjennelse av guddommen og sannheten får de jævla prestespirene som tørker inn bak permene på teologiske fakulteter , hæ ? "

" Å tjene Gud er å tjene naturen ‐ å sette seg inn i dens mysterier . Men natur veit dem knapt hva er ... . " Birger stuer ryggsekken inn i øverste hylle , masserer skuldrene , puster ut i sovesetet med beina på stolryggen foran . " Var'e ikke Watts som hevda at Leary var alkymist i hvit kittel ? "

" Jo-a ... . Dessuten kom jeg i kontakt med en kul frik ‐& dægen ! " Karl vrenger av seg skjorta og regulerer seteryggen bakover . " Blei me'n hjem og fyrte et kif-piff , åsså viste'n meg åssen han lagra drugsen ... . Han la det på et spesielt punkt midt inn'i en minimodell a' en egyptisk pyramide , og etter ei ukes potensiering blei det superstært , påsto'n . "

Kafeteriaen ombord i M/S Prinsesse Margrethe : En nordmann i femti-åra ‐ som tydeligvis har tatt seg en durabelig tår i Kongens By ‐ sklir mellom bordene på kursive dansetrinn , klapper i hendene , jodler og synger lystige småstubber til gjestenes pris .

" Det slår aldri feil ! Jævla mange tog , busser , ferjer , kafeer og andre offentlige etablissemanger , har en eller annen " barnlig " gjøgler som gjerne gir en god dag i såkalt " sømmelig " oppførsel . " Gaute griper en flaske pils fra kjøleren , setter den ved siden av eggerøresmørebrødet på brettet , nikker mot gjøgleren . " Du har sikkert lagt merke til disse bajassene som sitter på motorkassa og preiker høylydt til buss-sjåføren , synger og shower , sånn som han der ... . De pleier å værra kule og greie så lenge dem ikke setter seg på fanget ditt . Men så har'u den mer gøstne typen av yngre , frustrerte rabbagaster , som ‐ etter å ha tatt seg en pjalle ‐ absolutt skal egle seg innpå folk , ‐& gjerne svakere enn seg sjøl ‐ og true'rem med dunk . "

" Det var en rabbagast som gjerne ville sprette opp magan min med springkniv en gang ... . Hadde jeg ikke hatt så lange bein , så hadde'n fått suksess . " Birger stapper vekslepengene i lomma , står et øyeblikk og betrakter en gjeng skulende , potensielle rabbagaster , styrer nølende mot et bord med to straight-kledte jenter . " Hei ! Er dere norske ? Kan vi slå oss ned ... ? "

" Tja ‐ det kan vel la seg gjøre . Vi er fra Sandefjord ... . " Jentene kniser og veksler øyekast , skyver askebegeret til side slik at Birger og Gaute får plass til å sette fra seg brettene , kniser litt igjen ... . " Hvordan er det å være hippier , da ? "

" Brukbart . " Birger måler den synlige delen av jentene med skjelmske øyne . " Og dere har vært på ekskursjon til Vattikanet og sleika rompeballene til Paven ? "

" Har vi vel ikke . " Jentene snurper munnen og blir alvorlige . " Vi har vært i København og shoppet klær og sånt ... . Det kunne minsanten dere også trenge ... tihi . "

" Hørtes virkelig interessant ut . Klær ... . " Gaute salter smørrebrødet , skjenker øl i glasset . " Er dere opptatt av andre viktige ting , 'a ? "

" Å-ja , vi skal bli flyvertinner , det er det vi skal bli . Kan dere tenke dere en mer spennende og interessant jobb ? Ellers så liker vi veldig godt å gå på kino ‐ film er innmari gøy . Har dere sett " Apenes Planet " ? ‐ ikke det , nei ‐ men altså ... uff ... jeg er imot alle former for u-hjelp ... . " Hun som snakker mest , kjæler rødvinsglasset med manikyrerte fingrer , gløtter i avsky mot en farget amerikaner som slentrer inn døren med en gitar under armen . " Vi er vel helst konservative , er vi ikke , Sissel ? "

" Mørkeblå , tihi ... . Og så er vi " franske " , altså ‐ " helfranske " ‐ kan man nesten si ... . " Sissel tar opp en pakke Rothmans fra vesken sin . " Musikk er også bra ... . Engelbert Humperdinck og James Last , men også litt Blood , Sweat and Tears . Ellers så liker vi kriminal veldig godt , både bøker og filmer . " Jentene hjelper hverandre med å finne på franske og engelske forfatternavn som angivelig tilhørte kriminalklassikerne ... .

" Ladies and gentlemen ... . " Birger reiser seg , rister på en fyrstikkeske og kremter : Samtalen fryses ved de nærmeste bordene , spredte gitarakkorder trenger igjennom fra amerikaneren som har slått seg ned på gulvet i et hjørne ‐ Birger vrir litt på en velkjent Zappa-tekst :

" ... a fine little girl , she waits for me . She's as plastic as she can be . She paints her face with plastic goo ... . "

Birger klapper i hendene , tramper takten med den uskadde foten , peker ubønnhørlig mot de to som rødmer og smiler nervøst i sofaen ... fortsetter sangen med gravrøst :

" ... and wrecks her hair with shampoo ... . "

Gaute og Karl reiser seg ‐ faller inn i en tilnærmet trestemt finale ... :

" PLASTIC PEOPLE ! ! ! "

Som geværløp i en eksekusjonspelotong retter tre pekefingre seg mot de lamslåtte " mørkeblå " ‐ stemmene stiger til falsett ... .

" OH , BABY ‐ NOW : YOU'RE SUCH A DRAG ! "

Sandefjordsjentene kikker seg forskrekket omkring ‐& stive og usikre : rødmen har veket for en usunn , blek farge ... . Stillheten ruger et sekund eller to ; plutselig begynner et par ungdommer å klappe og det utløser et alment bifall .

" Guuud-a-meg ! " Ofrene feier sigarettpakker og lightere i veskene , lar vin være vin , snubler og stormer mot utgangen .

" Det var litt stygt ‐ dem kan jo ikke no' for at dem er som dem er ‐ men jeg kunne bare ikke dy meg ! " Birger gliser , lesker strupen , tenner en sigarett . " Det var i hvert fall den mest " franske " retretten jeg har sett noengang , haha . "

" Dem hadde bare godt av å få no' å tygge på . " Gaute raper , teller danske mynter og stikker lillefingeren i øret . " Du er herved utnevnt til æresbajass med fri rett til å bajassere hvor-når du vil ! "

Amerikaneren i hjørnet spiller jernkomp og synger klagende blues-melodier . En eldre nykomling trakterer trekkspillet med ømme , vuggende bevegelser . Karl tuter litt i munnspillet , gir opp da han ikke får det til å gli . Birger følger interessert med i gitaristens fingerarbeid . Gaute sitter og lytter ‐ betrakter den økende skare av yngre tilhørere som klumper seg sammen i en stadig tettere kvart-sirkel rundt musikantene . En offiser med lys , beige sommeruniform skyver opp glassdøren , nærmer seg ... .

" Dægen . En av systemets innsnødde fantasimordere ... . " Karl lytter til offiseren , sukker oppgitt og prøver seg med et nypugget parlamentarisk utspill :

Menneskets lov er jorden . Jordens lov er himmelen . Himmelens lov er Tao . Taos lov er spontanitet ... . "

" Dessverre , dessverre , jeg har bare ordre å gå etter . " Offiseren står på sitt . Etter en del surmuling og spredt piping forflytter hele gjengen seg opp på soldekket , der skjenkerettighetene er uinnskrenket når det gjelder både vått og tørt .

" Det eneste jeg egentlig savner nå , det er et innslag med ekte mørkeblå , fransk blues . " Birger nynner , vugger med hodet , koser seg . " Det hadde passa jævla bra til trekkspellet . "

" Ja ‐ skreppene skulle vel ha den rette feelinga nå ... . " Gaute snakker , plystrer , drikker , røyker , synger , går opp på øverste dekk , teller toogtredve måker over akterstavnen , ser lysene glimte langs svenskekysten , synger med lav stemme :

-Comin' in from Køben , over the sea ‐& Crusin' on a big , cool steamer ... . Do-do-dope-do-dodope-do-dope ... . "

Holtegata : En lettere oppgitt mor banker iltert på døra til sin syvsovende sønn ... .

" Gaute ! ! "

" Ja ‐ hva er'e du brøler sånn for ? "

" Gaute , du må stå opp ! Karl og Birger er allerede i farten . Jeg så dem nede i gaten . "

" Fanken , åffer har'u ikke sagt fra før'a ! "

" Sagt fra før ... ? Jeg snakket til deg for tre kvarter siden ‐ minst , og du svarte til og med ! "

" Mja ‐ sovna vel igjen da ... . " Gaute gnir søvnen ut av øynene , gjesper , strekker seg og får øye på Karls ansikt i døra . " Hei ! ‐ åssen er været ? "

" Dægen for en trøtting ! Ligger'u og purker under dyna fremdeles ? " Karl ‐ andpusten etter trappeløpingen ‐& snapper etter pusten i den innestengte lufta . " Været er dårlig ... oppholdsvær , men kjølig . Rapp deg'a ! Vi venter nede i kjerra . "

" Syv minutter . " Gaute svinger beina ut av senga , gjør to raske armbøyninger , vasker seg , kler seg , spiser , pusser tenner , pakker toalettsakene og funderer et minutt over om han har fått med seg alt . " Matbagen , soveposen , trommene ... . "

" Nå må dere endelig kjøre forsiktig , da . Husk at det er mange turister og stor trafikk overalt ! "

" Jada ‐ fløytene , sjakkbrettet , brikkene ... gensere , sokker , dongeribuksa ... . "

" Hvor lenge har dere tenkt å være borte , da ? "

‐ ... Jakka , ‐ mja , det ... blir vel til vi ikke har flere ståler igjen . Dessuten har jo Birger bare tre-ukers ferie ... fiskeutstyret , støvlene , sandalene ... . "

" Så må du endelig skrive til oss underveis , gjerne litt lengre brev enn de du pleier å sende ... . Ellers vil vi bare gå rundt og engste oss , vet du . "

" Det skulle være omtrent alt ... . "

" Har du nok klær med deg , da ? Husk at det blir kaldt når dere kommer opp i høyden , vet du ... . "

" Ikke mas sånn ! Kjære deg ‐ jeg er vel for pokker ingen drittunge lenger ! "

" Nei , nei ‐ det skulle bare mangle ... . Men jeg vil jo bare ditt eget beste , vet du . "

" Ditt eget beste , er det vel du mener . Ålreit ... . " Gaute gir moren en klem og et kyss på kinnet , hiver på seg ryggsekken og skynder seg mot døra . " Hils høvdingen og ha det fint ! "

Ved fortauet står Astralekspressen ‐ alias Birger Jonassens blankpolerte , grønne , firehjulte , ikke helt strømlinjeformete Starship ‐ klar for avgang .

" Good morning , friends ‐ and welcome on board for a new fantastic Ken-Kesey-Magical-Mysterious-EasyRider-Tour ! This is the capt'n speaking : Please fasten your seatbelts and bogart your joints ... . Thank you . " Birger pusser solbrillene , vrir om tenningsnøkkelen og ruser motoren . " Det er meldt om overskyet , kjølig vær langs reiseruta , med mulighet for oppklarning utover kvelden og natten . Vi regner med å lande i Hamar ved middagstid lokal tid . Takk ! " Han forsikrer seg om at kjørebanen er fri og slipper clutchen forsiktig . " Pins out ! "

Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ taxer rolig ut runawayen i Holtegata , Birger gearer opp , farten øker i retning Bogstadveien .

" Dægen ! Blir pressa tilbake i setet , og ... det er uråd å løfte armene ! " Karl stønner , vrir seg , holder seg for magen . " Flammene står ut som en låga bak og jeg venter bare at magasekken velter ut i første sving ! "

" Rolig , folkens , ingen panikk . Vi vinner stadig høyde . Se ut av vinduene og dere vil knapt oppdage de bitte små menneskekrypa som befinner seg langt der nede . " Birger skyver gass-spaken fram i tredje , krenger lavt rundt svingen ved Rosenborg kino , avanserer forbi en dueblå herregårdsvogn i krysset Valkyriegata/Harald Hårfagresgate , klunker tre ganger i hornet på høyde med Statens Politiskole . " Fortsatt god sommer , kjære venner ! "

Frøn-Vinderen : Strekningen tilbakelegges med en antatt gjennomsnittshastighet på 40 km/t . Cockpiten rister under en heftig versjon av Canned Heat's berømte " On the Road Again " . Gaute synger , klapper ‐ Karl spiller munnspill ‐ Birger plystrer annenstemme , tramper takten med venstrebeinet og bærter med hornet i refrenget .

" Ærede venner ... . Dette er en stor dag for oss alle . Vi føler ‐ endelig ! ‐ frihetens time slår i våre hjerter ‐ når vi nå passerer Gaustad ‐ ved inngangen til Den Store Ringvei , som skal føre oss til det forjettede land ... . " Gaute snur seg mot Karl i baksetet , messer med høytidelig hyrdestemme : " Men før jeg fortsetter , vil jeg gjerne minne hr . Kjøgemeisteren om følgende nakne sannhet : Mennesket kommer ingen vei med bensin alene ... . Og jeg spørger Eder : Hvor bliver så det Åndelige drivstoff av ? "

" Dægen ! Det hadde jeg nesten glømt ! " Karl dropper munnspillet i brystlomma , stikker tunga opp i nesa , løsner på skinnpungen og rekker fram tre kulørte sigaretter . " Våre dagers Vin kan neppe siges at være knapt tilmålt , og nettopp derfor beder jeg Eder i denne jomfrunalske morgenstund at møte den store Udfordring ved at nyde og bruge den ‐ Vinen altså ‐ med andakt og kjærlig omtanke for den lange dagen som ligger foran oss . Velbekomme , kjære brødre ! "

" Vel talt , ærede Mester ! Mmm ... . ‐ Å patte på en god reefer er som å suge pupp igjen ... og igjen ... . " Astralekspressen nærmer seg Sinsenkrysset med den umiskjennelige duften av Acapulco Gold i cockpiten . Birger lar sitt Starship rotere tre ganger i rundkjøringen , før han manøvrerer det ut på Trondheimsveien . " Heavy med denna voldsomme gravitasjonskrafta ... . Kanskje navigatøren har noe å berette om farvannet ? "

" Ja , folkens ... . " Gaute knytter hånden rundt en imaginær mikrofon og klarer stemmen . " Langt under dere ligger Oslo : hele Norges glade og prektige Tigerstad , eller ‐ som enkelte historikere gjerne foretrekker : Gudelunden ! Navnet assosieres gjerne med en frodig lund eller have , der staute Guder rusler omkring og gjerne slår av en passiar blant valmuer og kirsebærtrær . På grunn av den milde , velduftende disen ‐ som for øvrig er å betrakte som en målestokk for velstand ‐ er vi dessverre avskåret fra å se herligheten , medmindre vi da ikke skulle være i besittelse av et syn for Guder . Imidlertid : når vinden feier gjennom dalen og jager velstandsdisen på flukt , åpenbares en innbydende , asurblå fjordarm , der Gudene friker rundt i gjørme til halsen og fisken flipper ut med buken i været . "

Linderud : En kommunal lastebil med en støvete kompressor på slep , snegler seg avgårde ‐ Astralekspressen må ned i andre gear .

" Min mening er at vi skulle hatt en refrigerator ‐ av den typen Merry Prangsters brukte i bussen sin ‐ der vi kunne oppbevare syrejuice , melk og ... andre greier . " Karl knipser sneipen gjennom vinduet , legger haka på seteryggen bak Birger . " Det faller jo i en kjøgemeisters lodd å sørge for at gjestene er forsynt med førsteklasses vare til enhver tid . På denne bakgrunn burde det være rimelig å vente at utstyret er i orden . "

" Den som er fornøyd med det man har er rik ... . Har'u glømt leksa di , eller . " Birger venter stadig på en anledning til å kjøre forbi kommunebilen . " Helvetes sinke ! "

" Og på vår høyre side , mine herrer ... selveste MONUMENTET over vår avanserte , menneskevennlige , trivelige sivilisasjon : Furuset , Høybråten og Stovner ! Absolutt intet har sosialdemokratene ‐ alias kapitalens maskuline løpegutter ‐ spart i anstrengelsene for å tilfredsstille sine trofaste sliteres behov for ro , komfort og luksus . Her kan man i sannhet snakke om oppfinnsomhet og dristige formeksperimenter ‐ ja ‐ se bare på det naturlige , organiske linjespillet som preger ... eh ‐ innholdet i blomsterkassene , for eksempel ... . "

" I sannhet en fir-kanta verden vi lever i . Alt skal på død og liv bygges fir-kanta . Bare opposisjoner , motsetninger , lissom . Er sikker på at menneskene er de eneste dyra som bygger fir-kanta , og det er grunnen til at alt går sånn på skeive . " Karl skotter tankefullt på husfasadene som passerer revy . " En gang skal jeg bygge meg et fem-kanta hus med sirkelrundt utkikkstårn på taket . "

Gjelleråsen : Kommunebilen fortsetter riksvei 4 mot Hadeland ‐ Astralekspressen svinger inn på riksvei 22 som går i en mer østlig retning .

Korngule Hveteåkre Tyrkergrønne Romeriksåser Skygrå Himmel

" Sjøl om vi mangler refrigerator , elektriske gitarer og filmkameraer , skulle vi likevel være godt rusta . " Birger får et krigersk glimt i øynene , biter tennene sammen og speeder forbi en Findus-trailer ‐ som ennå ikke har kommet skikkelig i sig etter Skedsmokorset . " Vi har jo naturens eget orkester : vinden i trærne , fuglene i lufta og grashoppene i enga , motor'n bak osv . "

" Dægen ! ‐ her går'e unna i mærrafart ! " Karl sveiver ned ruta og stikker hodet ut av vinduet . " Mye haru'n i nå'a , capt'n ... tre Mach ? "

" Femognitti . Tru'kke han går stort fortere ... . Men nå må'ru se å dra te'deg knollen , Kalle . " Birger holder et øye med trafikken i speilet , banner saftig da Findus-traileren fosser forbi . " Snakker om råtass . Sånne bøllete , motoriserte rabbagaster skulle faen ikke hatt lov til å kjøre no' annet enn rullestol og rulletrapper . Blåste oss nesten a'veien , jo ! "

" Vi nærmer oss Raumariki , raumernes gamle kongerike . Den gotiske historieskriver'n Jordanes omtaler Raumariki allerede på sekshundretallet . Nå er'e landsfengsellet og den tohundreogtredve meter høye Kløftasender'n som dominerer området der guden Ullin ble dyrka i førkristen tid . The times they are achanging ... . "

Kløfta : Astralekspressen mellomlander på en Esso-stasjon . Birger fyller opp tanken for femogførti kroner , Karl og Gaute bunkrer aviser og mineralvann i kiosken .

" Gresk passasjefly kapra mellom Beirut og Athen ... . Håper vi slepper denslags ! " Gaute trekker opp ei flaske med eplemost , drikker , tørker tuten og sender den til Karl . " Når en amerikansk gutt dør , vil han ha tilbrakt ti år av sitt liv bak TV'en , stå're . "

" Vi skulle hatt noen skrepper , det er nå min mening . Flyvertinner , haha ! " Birger legger solbrillene i hanskerommet og klør seg i øret . " Noen saftige , tolvsylindra rekkemotorer ... . "

" Du må lære deg kunsten å transformere energi'n opp på et høyere plan , Jonas . " Karl drikker og smatter . " Ifølge Swami Narayanananda blir man flat i bakhue a' å knulle for mye . "

" Wilhelm Reich mener no' helt a'ent . Han skreiv at undertrykkelse av spenninger og seksuelle begjær bruker opp en bråte av individets psykiske energi . Det hemmer og sinker utviklinga av aktivitet , forståelse og kritiske evner , sånn at den borgerlige familie blir et verksted til framstilling av underkua og avstumpa mennesker . " Birger tenner en Prince , Astralekspressen siger langsomt gjennom Jessheim sentrum . " Bare pissepreik det du kommer med . Skulle tru'ru var helt impotent , hæ ? Ikke'no er som et nummer om morran , ikke sant Gaute ? "

" Mjaa ... ‐ kanskje særlig utendørs med sola steikende på vinterbleike messingen , men det er flere måter å se're på ... . Det er noe dem kaller " kosmisk orgasme " som går på et litt a'ent plan . Partner'a knuller uten å få orgasme i vanlig fysisk-mekanisk forstand ‐ dem samstemmer biorytmen ‐ formelig potenserer opp en indre kraft som stiger og munner ut i en psykisk energiutladning ... ‐ en slags åndelig ekstase , eksplosjon ... . " Gaute kaster et langt blikk etter vanntårnet ved Trandum som forsyner Jegerkorpset , kaveleriets befalskole og avdelinger fra Brigade Sør med vann . " Ellers kan det være no' i påstanden om at kiser blir tappa for kraft ved vanlig utløsning og at det er motsatt med skreppene ... at dem får ekstra energi ved at det går for'em . " 'Blåklokker

Stor Kålsommerfugl Linerler

" Jeg fryser fremdeles på ryggen når jeg tenker på no' underli' jeg leste i en undergrunnsavis i går kveld . Det var et støkke om en kis som hadde borra høl i hjerneskallen . Han blei jævla høg ‐ problemet var bare at'n ikke kom ned igjen . " Birger vinker til noen småunger i veikanten . " Trepanasjon ... . Er'e noen som har hørt om det ? "

" Har lest om stammer i Afrika og folk i Tibet som har eksperimentert med det der . Dem borrer høl i pappen for at presset på hjernen skal bli mindre , sånn at de negative vibrasjonene forsvinner ... . Dem påsto at dem blei som unger igjen , mer spontane og åpne , lissom ... . " Karl ufser seg og griner på nesa . " Høres helt høl i hue ut , syns jeg ... . Tenk dere den følelsen , a' ! ‐ Gufse meg . "

" Du får ønske deg en Black & Decker til jul ! " Gaute strekker hals . " Der har vi Eidsvoldsbygningen ‐ Norges nasjonalhelligdom nummer en ‐ med monumentene over Wergeland og Carsten Tank Anker . "

" Er'e den trivelige hvite brakka der borte ? " Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ myklander i grusen mellom en svart Mercedes og en nougatfarget Audi ... . Karl smetter ut . " Var'ke rare greiene . Løp vi rundt sju ganger , slo på tablas og hoja litt , så ramla'n ratt sammen . "

" Atten-fjorten i ruiner , det hadde tatt seg ut ! Mårrabla' hadde sendt ut ekstrautgave med sørgerand og forlangt dødstraffen gjeninnført . " Gaute klapper , lukter og pirker på fasaden . " Skyt kulturbule-døderne ! ‐ hoho . "

Minnesund : Utsikt til det 663 meter høye Mistberget i vest . Astralekspressen har ingen problemer med å forsere den lange brua over Vorma .

Epletrær . Plommetrær Brigebærbusker . Ripsbusker Stikkelsbærbusker

" Vi passerer nå fylkesgrensa til Hedmark ‐ Norges tredje største fylke ‐ også kalt " de tusen mopeders land " . Tradisjonen forteller at en fjerdedel av Halvdan Svarte skal være begravd på Hedmarken , og den forteller også om strid når det gjelder spørsmålet om hva fylket produserer mest av : HB eller UB . Anyway ‐ den lokale solbærsafta skal være super . "

Strandlykkja : Bussholdeplass , bautastein til minne om kampene 14-17 april 1940 . Utsikt til Rauseterberget i øst ‐ Skreikampen i vest .

" Mjøsa minner ikke mye om en romantisk Easy Riderpytt , men det kunne vært freskt med en dukkert . " Karl gnir øynene , gjesper og klasker kameratene på skuldrene . " Kvitte oss med bylukta ! "

" Nå kommer vi snart til Hamar , som også er en by . Alle byer lukter ‐ hver på sin måte . " Birger grøsser og sveiver igjen vinduet . " Dessuten er'e bikkjekaldt ‐ jeg nedlegger veto . "

" Pyse ! Hva lukter'e på Hamar , 'a ? "

" Slakt ! "

" Dægen ... . "

Skabberud : Astralekspressen svinger inn på riksvei 222 mot Tangen og herregården Vik , der Wergeland red opp steintrappen og inn i huset .

Stange : En syklist med gul plastbøtte på styret , virvler opp florlette kambro-siluriske støvskyer .

" Det er for ille å tenke på at femognitti prosent av alt det deilige kornet dere ser går til dyrefor . " Gaute svelger slumpen av eplemosten , peker mot en lav , vindusløs bygning . " Hønsehus ! De tankene i den bortre enden er for kraftfor og hønsemøkk . Ganske ironisk : kyllinger fødes , vokser opp i kunstig lys , kunstig temperatur , blir fora med utelukkende kunstig mat og tilbringer hele sitt liv i små skoesker . Eggene kalles " SOL-egg " ... . Lurer på åssen farve det er på eggeplomma om tredve år , jeg ... ? "

Hamar : Astralekspressen krysser bygrensa i lav høyde . Birger gearer ned i andre , veiver ned vinduet , plasserer albuen på karmen . " Ikke nok med at menneskene sjæl bor i fir-kanta esker ‐ de skal pinadø presse andre , uskyldige skapninger til det samme og det som verre er . Tenk på de enorme forstyrrelsene mennesket har tilføyd den kosmiske bevissthet , 'a ! "

" Hamar ‐ landets største innlandsby med femten tusen innbyggere , slakterier , flatbrødfabrikk og Prøysen veit hva ... . Standkvarter for Distriktskommando Østlandet er'e åsså . Bestefatter'n fortalte meg en gang en episode fra den gang han avtjente verneplikta si utafor byen her ‐ trur'e var i 1916 ... . Han var innrullert i Eidsvold Mitraljøsekompani , og tjenesten gikk stort sett ut på å høgge ved for 15 øre dagen . En dag fikk dem ‐& i motsetning til den sedvanlige brødskiva og to fiskeboller ‐ servert bokser med kippers til middag . Boksene var bederva , hele natta satt hundreogtjue mann tett-i-tett på et digert jorde , og da morran kom , hadde'rem gjødsla et helt mål . Den morran var'e revolusjonære tilstander i kompaniet , sa bestefatter'n . " Gaute småflirer ved tanken . " Det er også et bevis på at soldater kan brukes til noe positivt . "

Strandgata : Astralekspressen taxer rolig inn på Østre Torv og finner et hvilested blant tallrike fartøyer fra andre planeter .

Bondeheimen : Mannskapet kjøper drikkevarer og anretter et rikelig måltid av medbrakt mat . Ei mørkhåret ungjente i blå hverdagsbunad , hvitt kalvebryst , hvite knestrømper og svarte tresko , haster mellom bordene ‐& samler inn tomme kaffekopper , tallerkener , spisebestikk , glass og halvtomme flasker med solo , pepsi- og coca-cola .

En kjemiker ved navn Niemann klarte i 1859 å isolere den aktive ingrediensen i coca-bladene . Niemann fant anvendelse for cocain som bedøvelsesmiddel ved operasjoner . Senere forsøkte Sigmund Freud det magiske stoffet noen dusin ganger , og forfattet i 1884 en avhandling om sine erfaringer med tittelen " Uber Coca " . Han anbefalte middelet mot nervøsitet , melankoli , astma , syfilis , tyfusfeber , høyfeber og forskjellige former for katarrer . Den medisinske verdien av cocain ble imidlertid trukket i tvil ‐ særlig da man en tid antok at det forårsaket tuberkulose .

Domkirkeodden : I veikanten sitter to gutter i 15-16årsalderen . Den ene lener seg mot et steingjerde og vifter med et møkkete tøystykke . " Løst på filla ? "

" Dægen ‐ for en stank ! " Karl trekker til seg nesa og hoster . " Er'e ikke mye bedre me' ei skikkeli' pipe , 'a ? "

" Fins itt'no skitt att i by'n . " Gutten senker fillehån den , klør seg i det korte blonde håret , rynker den smale pannen . -Har'te no' å tenne på med , skjønne'ru ... ‐& dessuten er vi blakke som domkjærkerotter . "

" Hadde heller tatt meg en nykter tur i skauen ... . " Birger drar fram sigarettesken , banker seg for brystet . " Innvollene brenner opp og går til helvete , ‐ reine , skjære svineri ! "

" Ja'a ‐ det . . er itte no' bra å sitta her og barke med filla , nei . " Blondhår slipper filla i det støvete graset mellom beina . " Je vart spørt om å væra med , skjønne'ru . Har aldri prøft det før , og ... tenkte det kunne vara arti ... . "

" Det er'te ofte jeg gjør'e heller . " Kameraten stirrer fra den ene til den andre til den tredje med store pupiller , tukler med noen tørre grasstrå , spytter i rennesteinen . " Trur'e er fjorten da'er sea sist ... . "

" Dere kan få et piff på en betingelse ... . " Gaute plukker opp filla , holder den mellom to fingrer . " At dere brenner denna filla med en jævla gang ! Greit ? "

" Dere har no' , altså ? " Sniffekameratene tenner på lynolfilla og blir lysere til sinns . " Det var stært , æsse ! "

Markjordbær Grønn busthirse Tepperot

Spasertur gjennom friluftsmuseet , bygdetunet og ruinparken på den gamle kaupang-plassen . Massive skybanker ligger for anker over Toten og Helgøya ‐ Skibladner nærmer seg fra Skrei-kanten .

" Kultur-balja karer ! " Gaute peker , holder seg for nesa da de kommer forbi et boblende kloakkutslipp . " Ha'kke sett på makan til drittsuppe ... . Og her bader folk ? "

Sanitetsbind Avføringsklumper Preventiver

Victoria Hotel's kafeteria : Alle tre bestiller samme billigmiddag . Forretningene i Strandgata nærmer seg stengetid ‐ kafeteriaen er godt belagt med turister og faste spisegjester . En lubben kvinne i 50-års alderen med grått hår , hvit livkjole med forkle og hvite helsesko , rydder bordene etter hvert som gjestene er ferdige .

Brun lapskaus Ideal flatbrød . Vann Dagbladet

Riksvei 25 : Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ skyter fart østover mot Elverum .

Vang : Åttekanta steinkirke fra 1810 , der Ingrid Bjerkås ble ordinert som landets første kvinnelige prest i 1961 . Veien er rett , bred og kjedelig . Store gårdsenheter dukker opp og forsvinner : hvitmalte våningshus , røde driftsbygninger på størrelse med flyhangarer , jorder flate som flyplasser , stabbur med klokketårn , hønsehus uten vinduer . Karl fordyper seg i sin østerlandske bibel .

" Er'e no' spennende på dampen , 'a ? " Gaute søker på radioen , oppfatter et misfornøyd veto-grynt fra Birger , skrur av og konsentrerer seg om bebyggelsen . " Løiten Brenneri ‐ som blei oppretta i 1855 ‐ produserer råsprit , saft og syltetøy . I 1845 fantes det over to hundre regitrerte brennerier på Hedmarken , men i dag er bare noen få igjen . Antallet uregistrerte er derimot ikke mindre nå enn for hundre år siden ... . "

" Dægen ! ‐ jeg er trøtt a' å kjøre bil , jeg . " Karl klapper igjen boka , gir seg til å studere kartet . " Det er endel vann oppi høgget her . Skal vi ikke prøve å finne en camp for natta ? Det er tidlig , kanskje ‐ men det er ingen grunn til å stresse . "

Løten : Astralekspressen skrenser inn på en smal grusvei som ender i en bom , rygger , snur , forsøker nye grusveier .

Mygg . Klegg Gran . Bjørk . Furu Timotei

" Livet är schöntatt leva . " Birger finner fram gitaren , slår seg ned på en gråstein , suger inn kveldsrasjonen og gir seg i kast med stemminga . " Kjøpte ti plektere i Køben og har ikke prøvd halvparten a'dem enda ... . "

" Du fikk rett i dine spådommer , Jonas ! Det klarner opp ... . " Gaute smører myggolje på bar hud , trekker fiskehatten ned i panna , myser mot solskiven ‐ som er halvt oppspist av en åsrygg ‐ og spenner slirekniven i beltet . " Myggen biter iallfall ... . Håper fisken gjør det samme . Blir'u med en tur , Kalle ? "

" Trur jeg mediterer litt , jeg . " Karl ruller ut soveposen , slenger seg på ryggen , folder hendene på magen og stirrer sløvt i sky . " Kanskje jeg kommer seinere . "

Dunkjevle Kratthumleblom Sløke

Terrenget er skogvokst , småkupert og lite oversiktlig ‐& vassdragene innskrenker seg til noen sumpige småpytter og smale bekkefar . Gaute prøver noen kast i ei skumfylt bakevje , sniker seg innpå en flaggspett som arbeider i en stormknekt granlegg , lauger seg i en kulp , rusler en lang bue og slumper innom en gjengrodd , falleferdig seterstøl på tilbakeveien .

Nøkkerosene har lukket seg for natten , månen er halv og hundedagene har begynt ... . Gaute pusser blåbærtennene , heller tannglassvannet over ulmende bålrester , går til ro i teltet , der Karl snorksover og Birger lytter til Kid Jensen-show på Radio Luxemburg . Gaute trekker glidelåsen opp til halsen og sovner til et kutt av Wildman Fishers ferskeste langspillplate .

Frokost i det grønne : Birger peiler inn radioen på Norge , og en svulstig plystreversjon av " Yellow Rose of Texas " marsjerer inn i øregangene .

" Skru a' , Jonas ! " Karl holder seg for ørene , stirrer olmt på den andre . " Det kan'ke væra andre enn han derre Skvalderdal med ni-timen eller reiseradio'n ‐ eller hva faen ... . "

" Jamen , er'ke han progressiv , 'a ? " Birger flirer og skrur radioen på full styrke . " Minst like progressiv som han derre hippe kompisen med pullover'n , du veit ... . "

" Stønn ... . Skru av ! " Karl mister en brødskive i glørne , nærmer seg Birger med truende fakter . " Ska' jeg hive den jævla kassa på varmen ? Det er sikkert nok av dem som digger de teeny-køntry-bop-gutta og deres angstdrepende-intimspray-for-your-mind-and-body-musikk , men ikke jeg ‐ skjønner'u ! ? "

" Cool it , Kalle ... . Trur'u er morragretten , jeg ? " Birger skrur av , skjærer seg en grovbrødskive , klasker på en fet nøkkelostskive og rister den over glørne . " Du eier ikke humor , Kalle . Du gnåler jo stadig om å se hverdagens små gleder ‐ at en kort ting er Buddhas korte kropp , og at en lang ting er Buddhas lange kropp ... . "

" Fin's jo et minstemål for små ting , åsså ... . " Karl smatter , super litt saft , velter seg på ryggen med hodet på den sammenrullede soveposen . " Dessuten var'ke NRK oppfinni på Buddhas tid . "

Morrablås Blåbærsyltetøy Fluer

Midtskogen : Minnestein med innskriften " Midtskogen 9 . april 1940 . Her stoppet norske styrker fiendens forsøk på å fange konge , kronprins , storting og regjering . "

" Dere kan herved nyte synet av Elverum ‐ Alfuarheim ‐ som det het i gammel tid . Elveheimen er berømt for Grundsetmart'n ‐ et slags skogdalens karneval ‐ der sildekremmere og hestehandlere klunka med tolvskillings drammeglass , og dansen gikk med hæla i himmel'n . Mart'n blei fløtta hit i 1690 , og var det største vintermarked i Skandinavia gjennom flere hundre år . Mens jeg er på lufta foreslår jeg en kaffetår et eller annet sted . " Gaute trer pannebåndet over hodet , slenger kartet i hanskerommet , stikker tobakkspungen i brystlommen . " Hvis ikke en eller a'en legger ned veto ? "

Elgstua : Serveringsdamer i burgunderrøde hverdagsbunader , hvite bluser og nylonstrømper varter opp , flørter med uniformerte elever ved Infanteriets Skyte- og vinterskole og Østoppland Infanteriregiment nr. 5 . To rekrutter lirker Rock-Ola'en ut fra veggen , justerer opp lyden et par hakk , skyver den på plass og flirer .

Ole Ivars The Monkees Gluntan

Glomdalsmuseet : Gaute og Karl betaler en krones entré . Birger velger å rusle rundt i gatene .

Stemsrudstua fra Grue . Samegammer fra Elgå . Finnetun fra grensetraktene . Fjellsetrer . Storgårdssetrer . Smågårdssetrer . Militære telthus . Tømmerkoier . Garverier .

En smal bro over Prestfossen til Prestøya i Glomma . Naust . Buer . Sagbruk . Skogshusvær . Jakt- og fiskeredskaper .

" Dem var beinharde disse finnskogs-folka . Daniel Tyskeberget drepte bortimot niognitti bjørner , og en fyr som hette Tameli Huskoinen skal ha drept 113 bjørner og over tre hundre elg ... . " Gaute tygger på et strå , kikker på tømmerkorskirken fra 1738 , klatrer etter Karl opp til vanntårnet på Christiansfjell Festning . " Nå er'e ikke en jævla bjønn igjen på skogen . "

Kjøgemeisteren pumper liv til netthinnens sirkus ‐& utsikten vider seg ut .

" Hyveä Päiveä ! Finnskogen hilser deg , på godt norsk ... . Nå barker'e lukt inn i svarteste Finnskogen , karer ! Gran og furu så langt øyet rekker ... oj ! "

En Volvo Bamse med høyt tømmerlass braker rundt en sving ; Gaute slenger vogna tilside , kvister ned noen små kjerr i grøfta , før han får den på rett kjøl igjen . " Bare råtasser og skiløpere opp'i her ! Hadde sjåfør'n med seg groupie , eller ... ? Satt det ikke ei rype med rød trut og tupert hår ved si'a a'n 'a ? "

Trailergutta har draget ‐ ingen tvil om det . " Karl ser langt etter den forsvunne tømmerbilen , roer seg ned . " De mest avanserte bort'i Statene kaller seg " Plaster Casters " ... . De reiser rundt med en gipskoffert på jakt etter de mest kjente rockegutta . "

" Langkostene til Hendrix og Robert Plant står høyt i kurs , har jeg hørt . " Birger klør seg på haken . " Den som har en avstøpning a' dem kan se alderdommen trygt i møte . "

Tørberget : Utsikt mot 1139 meter høye Trysilfjellet i nordøst . Astralekspressen passerer hjembygda til Hallgeir Brenden , Karl gir opp forsøket på å få " Livet i Finnskogen " til a svinge på munnspillet . " Folka glaner jo på oss som om vi sku' værra fra en a'en planet . "

" Er vi ikke det , 'a ? " Gaute tar det ekstra med ro i svingene , vinker til de få fotgjengere og syklister som passeres . " Ser ut som dem er født og oppvokst på himbrent , elgkjøtt og tjukkmjælk hele bunten ... . Men så virker'em litt freskere enn dem som er oppflaska på cornflakes og cola ... . "

Innenfor litteraturen er det velkjent at Sherlock Holmes løste sine kriminalgåter ved hjelp av cocain . Samtidige R . L . Stevenson skal ha vært under innflytelse av stoffet da han ‐ i løpet av tre døgn i 1885 ‐& skrev sitt første utkast til " Dr. Jekyll and Mr. Hyde " . I Italia ble det produsert en legendarisk coca-holdig vin ‐ Vin Mariani ‐ som bl.a. Henrik Ibsen , Anatole France og flere paver satte stor pris på . " Hans Høyvelbårenhet " , skriver pave Leo XII's sekretær etter å ha mottatt en kasse vin fra Mariani , " ga meg i dag det ærefulle verv å overrekke hr. Mariani en gullmedalje i belønning for hans utsøkte tjenester ... " Det er sagt at Leo gjerne koste seg med en hel flaske Vin Mariani om dagen .

" De første finnene kom fra Porkkala , Rautalampi og Savolaks for omtrent 400 år siden . Drevet av nød og elendighet , håpet de på bedre kår i de norsk-svenske grensetraktene . Men det har gått opp og ned : I lange tider hadde de et jævla kjør med godseiere og skogseiere , som trellbandt dem og gjorde dem til husmenn . Ofte var'e kjip høst og uår , men dem har holdt ut helt til våre dager . " Gaute gjør en pause mens han styrer tilside for en kubøling i veien . " Dem var relativt isolerte , og det sier seg sjøl at det fantes mange frikete folk blant dem . En slugger som hette Bertils-Jossi , blei engang fornærma av tre odølinger ; han bare dro'rem med seg bort til en slipestein , og ‐ mens han tvang to a'rem til å sveive ‐& slipte'n ræva av den tredje . "

" Dægen ! " Karl lytter med tunga oppunder nesa . " Det var'ke snaut ! "

" Og en annen kis hette Kvarn-Thomas . Han skal ha vært en av de sterkeste gutta i landet : Nesebor som en hest , drakk kaffe a' spilkum , løfta steiner på opptil 400 kilo , og det gikk en svær to-kroning gjennom gifteringen hans . Noen vikinger fikk'n til Stockholm for å vise seg fram for ståler , men han fikk hjemlengsel da han blei tilbudt 50 spenn for å bli far til store folk ... . "

" Hadde ikke jeg gjort ! " Birger drar i en imaginær penis og flirer . " Tenk å få betalt for'e , 'a ! "

Nybergsund : Meieri og sponplatefabrikk , bautastein til minne om kong Haakon og bombingen 11. april 1940 . Birger er pissatrengt , leiter seg fram til minnesteinen ‐& de to andre kjøper to liter melk og seigemenn for en femmer . Ferske riksaviser er mangelvare i Nybergsund .

" Nytta ikke å pisse på bauta'n . " Birger slenger en fruktpose til Karl i baksetet , " Mye folk og dårlige retrettmuligheter . Dessuten veit en aldri når det dukker opp en monarkistisk hjemmefrontsmann med springbajonett og rabbagastiske oppfatninger . "

Hovi Seter : Sauer , kyr og en rekke melkespann vitner om at aktiviteten holdes ved like .

" Ut i solen , opp i fjellet , vift med bein og armer ... . " Gaute plukker en fjellfiol , lukter , klapper noen årslam og peker mot toppen av Trysilfjellet . " Dagens lille joggetur , karer . Vi trenger litt luft under ving'a . "

" Dere kan halse og fly så mye dere orker ... . Jeg tar det iallfall med ro . " Birger måler strekningen til toppen med utilslørt skepsis . " Men det ser ut til å være bra utsikt der oppefra . Vi kjører på ... . "

Fjellburkne Bergskrinneblom Rabberis

Trysilfjellet : Utsikt over Innbygda , Eltedalen og Kampflåget ‐ Trysil-Knuts fjellverden .

" Stært å se ned på elva ‐ som et tilfeldig henslengt silkebånd , ved siden a' den gråsvarte veien der glorete blikkdåser renner i begge retninger ... . " Karl biter hodet av en grønn seigmann , suger , smatter , lar blikket flyte langs horisonten . " Åsså de enorme skogstrekningene ... . Lurer på hvor mange barnåler det henger på alle de trærne ? "

" Da kan du jo bare begynne å telle . " Birger knurrer misfornøyd , studerer føttene med dyster mine . " I tilleg til den gamle haikeblemma har jeg fått gnagsår åsså , nå ... . Jeg er fortapt , karer . Dere må mok bæra meg ned igjen . "

" Når jeg ligger sånn og lukker øya mot sola , kan jeg se en måke-i-flukt-lignende sak ... . " Karl dormer på ryggen i sola . " Det rare er at'n smetter unna hver gang jeg prøver å fokusere blikket på'n . Eneste måten å holde'n i ro på er å se litt under til høyre for'n ... . Trur'e er molekyl-kjeder , jeg gitt . Dem er runde , åsså henger'em sammen . "

Seigmenn Fjellfrøstjerne Stein

Innbygda : Trevare- og ferdighusfabrikk . Sag og høvleri . Astralekspressen durer nordover langs Trysilelva ‐ fremdeles med annenstyrmann ved rattet .

" Magan min knurrer , jeg er fortapt ‐ såret , sulten , invalid ... . Jeg trenger hvile . " Birger sutrer og ynker seg , ligger på skrå i baksetet , med en genser tullet omkring føttene . " Det er heavy å feriere ... . "

" Etter alle " fiske-forbudt-uten-fiskekort " -skiltene å dømme , må hele elva koke a' fisk . " Karl står på knærne i setet , lener overkroppen ut av vinduet . " Kanskje vi sku' prøve no'n kast , Gaute ? Han sjuklingen i baksete' kan sleike såra og sova litt imens ... . " Mora " ‐ er'e her dem lager Morakniver ? "

" Tvilsomt ... . Morakniven er svensk , så vidt jeg veit . Mer sannsynli' at det er hjemste' til Halldis Moren , dama til Tarjei . " Gaute sakker på farten , speider etter stikkveier og høvelige rasteplasser . " Lurer på om Tarjei digger å fiske , jeg ? "

Jordet : Noen kilometer forbi tettbebyggelsen stanser de ved enden av en kort skogsbilvei . Tømmervelter og gamle petroleumskanner .

" Traff en olding i Nordmarka engang . Han fortalte om taglsnøre og a'en redskap som dem brukte i gamle da'er . Tagla måtte væra fra hingst , fordi urinen fra mærra brant og etsa tagl i halen , og forringa kvalitet og holdbarhet . " Gaute gjør seg flid med majorknuten , strammer forsiktig den tynne senen så det ikke skal oppstå friksjon . " Klart vann , rolige stryk ‐ tenker jeg tester Greenwells Glory . "

" Bare mas med fluedupper og såntno' . Setter seg alltid fast i buskene . " Karl sluker den siste brødskiva i all hast og legger i vei nedover mot noen stille loner han har peilet seg ut . " Mye greiere med spinner ! Skitt fiske , hehe ... . "

Fisken jager etter flua ‐ det blinker stadig i hvite buker ‐ men den slår ikke skikkelig til . Gaute setter seg på en stubbe , fyrer opp en sneip og betrakter to menn som er i ferd med å drenere et jordstykke over på vestbredden . Yngstemann gjør grovarbeidet med en blågul traktorgraver , den eldre ‐ med en dromedarkul på ryggen ‐ rusler etter og rensker opp med en spade . Av og til kryper han opp av grøfta , planter spaden i jorda , skyver skyggelua bak i nakken og tørker svetten med busserull-ermet .

Strandtistel Vanlig Marikåpe Vasskjeks

" Fikk en harr på trekvart kilo , men jeg slapp'n uti igjen . " Karl slenger slukstanga i bagasjerommet , løsner pannebåndet , klør seg i panna . " Jeg var så god og mett at jeg syns det var dumt å drepa en sulten fisk . "

" Pass på å fylle gass på første bensinstasjon , Gaute ! " Birger hinker inn i baksetet igjen , lukker soveposen og sukker . " Legger ned veto mot bråk og forstyrrelser av enhver art ! Pasienten trenger hvile . "

Engerdal : Astralekspressen ruller trøstig videre ... . Karl bretter ned skjorteermene , sveiver igjen vinduet , fordyper seg i Zen-Buddhismen . Gaute nynner , småplystrer , røyker , drikker solbærsaft og fyller full tank på Shell-stasjonen ved Drevsjø . En mengde bilturister har invadert et verksted der de lager og selger treskulpturer . Kveldssola drukner i noen ulne skybanker i vest .

Engsneller Fluesnappere Kråker

Femundsenden : Utsikt til Rendalssølen , Borefjell , Bottølen , Bjørnebergene og Glofokkampen . Gaute styrer inn på parkeringsplassen foran Gjestebua i Femundsvika , bråstopper slik at Karl stanger i frontruta og Birger triller på gulvet .

" Dægen ... ? "

" Heite hælvete ! ? "

" Femunden er vår tredje største innsjø etter oppdemminga av Røsvatn ... . "

" Hold kjeft ! " Birger kaver med glidelåsen i soveposen , banner , kommer seg på beina . " Overlat bilnøkla til meg og spar geografi'n til seinere . "

Gjestebua : Den romslige spisesalen er halvfylt med turister . Tyskere i strikkejakker . Svensker i tresko . Nordmenn i sportsantrekk . Jukeboxen sviver ustanselig ; en avdanket skiløper er spesielt populær med en tømmerhoggervise til eget trekkspillakkompagnement .

" Nå har vi to alternativer å velge mellom : fortsette riksvei 26 nordover , og komma fram til Sophus og Gyri ut'på natta , eller ta fylkesveien på østsiden av Femunden til Elgå ? I såfall må vi bestille ferjeplass til bilen på ferja i morra . " Gaute bretter ut kartet , trekker opp rutene med en svart fyrstikk . " Jeg kunne være stemt for Elgå . "

" Enig ! " Karl legger skeia i suppetallerkenen , smatter , tørker seg rundt munnen med en blå serviett som han siden snyter seg i . " Folk flest kjører hovedveien hele livet . På den måten får'em ikke kontakt med det som rører seg bak horisonten , på sideveiene , lissom . "

" Dem har bygd en 1 , 6 kilometer lang urinal på Isle of Wight ... . Hendrix , Doors , Who , Cohen , Dylan , Band og ... her sitter vi langt faenivold opp'ved et tjern og hører på trekkspellmusikk og svensktoppslagere ? " Birger blar videre i avisen han har lånt . " USA-eksperter hjelper Brasil med tortur og undertrykkelse ‐ Vatikanet er storkapitalister ‐ Liverpool Scene kommer på Høvikodden i dag , men ... det er jo ikke så mye å gå glipp a' . "

Geiterams Mjuk Kråkefot Gulerle

Astralekspressen i ensom flukt langs smale , krokete grusveier , over moer , voler og kamper , med utsyn over vannet . Ved Sorken svinger veien inn i landet , slynger seg mellom himmelblanke småsjøer , grove furulegger , perlende bekker og mosegrodde kampesteiner .

Gutulia Nasjonalpark : Gaute tar fram en blå tussefløyte med utskårne ornamenter , Birger skifter plaster på gnagsårene og kjøgemeisteren forbereder kveldsmåltidet .

" Vi stikker en tur innover , 'a ! " Gaute innhalerer et dypt drag , holder pusten , slipper ... . " Sikkert mye kule trær og dyr her . "

" Fedt sted ! " Birger setter seg skrevs over en lynsplintret kjempefuru , plasserer tablas'ene mellom beina og dunker løs . " Denne skauen er født til å bli jamma i ! "

Trepiplerke . Granmeis Lys sparagmitt . Grønn øyegneis Frynsestarr

Flaggermusene svinger seg , krikkendene kvekker , ørreten spretter i Gutulisjøen . Enhver form for camping er forbudt i parken , og Astralekspressen ruller videre , passerer " Småsjøkongen " ‐ en av landets største furuer ‐& og fortsetter mot Småsjøvollen og Røstvollen .

" Vi befinner oss i samenes sydligste reservat . Man tror at de første samene kom nordfra en gang på 1600-tallet . " Gaute blar i noen håndskrevne notater . " Sogneprest Schnitler Krag skreiv i 1804 om samene at " de ere i at løbe paa Skier hurtige , i sine Kaar tilfredse , i løften troe , raae , i Omgang stolte og i stærk Drik umaadelige " . "

" Reinsdyr ! Dægen ‐ en hel skokk , jo . " Karl ‐ som aldri har sett rein på annet enn film og bilder ‐ stirrer fascinert på en bøling som beiter langs veikanten . " Visste ikke at dem var så små ? "

" Det er mye du ikke veit ... . " Gaute sveiver ned vinduet og følger den flyktende flokken med øynene . " Veit du f.eks. at Carl von Linné farta på sin " Iter Dalekarlicum " -reise gjennom Femundsmarka til Røros i juli/august syttenfireogtredve ? På den tida var Rørosverket ansvarlig for den største skauraseringa som antagelig har finni sted i Norge . Verket trengte store mengder ved og trekøl til kopperutvinninga , og hogde ned for fote i mils omkrets . "

Steinskvett Kvarts . Rød granitt Rypebær

Elgå : Et par campingvogner og en håndfull telt ligger i en tett klynge rundt et stort bål .

" Vi er'ke helt aleine om å ta sideveier . " Birger kjører til enden av setervollen , parkerer foran noen vierkjerr i nærheten av vannkanten . " Ingen grunn til å pisse seg helt innpå'rem , heller . "

Birger reiser teltet , de andre sanker ved og rigger til et ildsted . En robåt runder pynten , drives fram av sakte , lydløse åretak . I båten sitter en gammel mann med en pussig luesak på hodet , patter på ei pipe . På akter tofte ligger en svart hund med snuta på rælingen .

" En same ? " Karl hvisker , nikker diskret i retning av båten , hever stemmen : " Fått no' fisk ? "

Hunden løfter hodet og spisser ører . Gamlingen lar årene hvile og tar pipa ut av munnen . " Å ‐ dokk vet , de e' no int' helt svart ... . " Han sveiver inn snøret med langsomme bevegelser og ror til lands .

" Dægen ! Sju ... er'e røyer ? ‐ og en , to , tre ørreter . " Karl løfter den ene fete fisken etter den andre , måler , veier , gransker og smatter . " Hva har'u tatt'em på , a' ? "

" Oter ... . " Gamlingen gliser skjevt og tannløst , fortøyer båten i en påle , rusler sakte avsted med ei rusten sinkbøtte i hånden .

" Snurrig gammel sprett . " Gaute prøver noen kast med forskjellige spinnere , gir opp uten resultat . " Det er for mørkt ... der har vi'n igjen , jo . "

Gamlingen tusler mot båten , speider utover vannet , banker aska ut av pipehodet , venter ‐ som for å lodde stemningen . Snart kommer han nærmere , det oppstår en dialog om vær og vind , jakt og fiske .

" Har dere en kaffeskvett så ... tar vi oss en karsk ? " Han trekker fram ei lommelerke , skrur av korken og lukter på det vannklare produktet . " Jeg kan stikke opp etter litt tørka rentunge , au . Det var det vi brukte når vi dansa i reintrøa under kalvemerkinga før i ti'a ‐ tørka rentunge og karsk ‐ høhø ... . "

" Karsk og reinsdyrtunge ‐ dægen for en kul fyr ! " Karl koker kaffe , brygger ei pipe , skjenker rundt og prøver en sup . " Ah ‐ selvgjort er velgjort , hehe-host ... . "

Lauvsanger Grå Sparagnitt Lappvier

Månesigden seiler over svartfiolett himmel ‐ etter som gamlingen tør opp blir han mer pratsom : Forteller muntre historier om liv og lagnad rundt Femunden , ‐& om slakting og jakting , festing og slitsomme ferder til handelsmannen gjennom snø og kulde . Forfedrene hans hørte til de mest bereiste av fjellboerne i Rørostraktene rundt århundreskiftet , ‐ han hadde vært på turneer og vist seg fram i Tyskland , Danmark og Frankrike .

" Samene ‐ det gamle kulturfolket ‐ har solgt seg ... glemt alt ... . " Samekallen taler sakte , skjærer opp fine strimler av det harde kjøttet med en hvass jaktkniv , gumler , skåler og minnes ... . " Jeg har hørt de gamle fortelle om de samiske trollmenn ‐ noaidene ‐ som brukte lede ofringa for jakt- og fiskelykke og velstand ... . De brukte joike og danse til de besvimte , og ... de kunne gjøra seg om til ravner ... fly over fjell og fjord ... forvandle dyr til stein , og ... mye , mye mer ... . "

" Don Juan kunne åsså fly ... . " Birger lytter med lysende øyne , smatter på pipen og nipper til karsken . " Åssen er'e med rød fluesopp og trolltrommer og sånt ... ? "

" Hå-hååå ... . " Kallen skratter , øynene får et fjernt grunnende uttrykk . -Men det er nok slutt på den ti'a ‐& og det er sørgelig ... . Dere veit at da Kvitekrist blei påtvunget oss var det ei tid dødsstraff for å bruke de gamle trolltrommene . Det er det gamle kapitlet om de " retttroende " misjonærene som kom med sin moral og sine prekener og bedro både Gud og mennesker . " Samekallen gliser , gumler . " Men runebommer har jeg sett ‐ de gamle brukte dem som orakler . Det var en oval bolle trukket med kalveskinn som ei tromme ... og påmålt symboler fra dyre- og planteriket ‐ rensdyr , hare , ravn ... og sol , måne , og ... så slo dem på tromma med ei stikke , tok varsel av om ringen falt i godt eller dårlig tegn ... . "

Horegales Varaldenolmais Biegallas

Kallen tier , stirrer raus på glørne som fyker i været . Etter en stund suger Birger tak i gitaren : straks han slår an den første akkorden , setter hunden nesa i sky og uler . Karl bare sitter og digger , Gaute trommer , samekallen henter en ny lerke og joiker like til den disige flammerosa springer ut over Svukuriset ved halv-firetiden om morgenen .

Formiddag : Solen har søkt tilflukt i le av noen solide skybanker ‐ en kjølig nordavind stryker over Elgåvollen .

" Nå kommer balja ! " Birger lemper teltposen i bagesjerommet og starter motoren " Kan'ke begripe at det er plass til biler ombord i den vesle tassen der ? "

M/S Fæmund II ‐ en hvitmalt , 84 fots jernbåt fra 1905 ‐ gir fra seg tre rustne , langtrukne hyl og bruker en uendelighet av tid før den klapper til kai . Turister og fastboende er på pletten for å bivåne forestillingen . Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ blir forsvarlig stuet på dekk ved siden av en lingrå Peugeot med danske registreringsmerker . Samekallen er ikke å se .

" Matematikkprofessor ! " Gaute hentyder til en middelaldrende mannsperson med sixpence , vindjakke , nikkers , fjellstøvler og Berganmeis som står urørlig i baugen og stirrer mot Falkangerhøyden " Formal-logisk hengegeip og spektral-analytisk ormeblikk , er'ke til å ta feil a' . "

" Professoren " stiger i land på Revlingsoset . To pasjonerte sportsfiskere med fjær i hatten , avanserte fluestangkoggere og ukegamle skjeggstubber entrer fartøyet . Jonasvoll neste ... .

" Jonasvoll ? Jøss ! ‐ er'e her foreldra mine stammer fra a' ? " Birger hinker rundt de falleferdige bygningene , stikker fingeren i jorda og lukter på den . " Hmm ... det må jaggu ha vært lenge siden ... . "

Tufsingdalen : Astralekspressen kjører inn på riksvei 26 ‐ nordvestover mot Narbuvoll .

" Veien her blei kalt " Kopperveien " og var ‐ ved siden av isveien over Femunden ‐ sterkt trafikkert før jernbanen kom til Røros . Det fortelles at kølkjører Ole Vangen fra Vingelen mora seg med å risse inn vers på elglærsbuksa si mens han satt på lasset til og fra Røros . Han daua alt i 1739 ‐ bare 40 år gammel ‐ men han etterlot seg bl.a. en " Kulbondevise " som skildrer kjøringa på vann og vei . Bluesvisa er på atten vers a åtte linjer , men spør ikke meg hvor store bukser han brukte . Den b'ynte i hvert fall sånn :

Den bondemann på isen går den sorte kul at kjøre , fra høsten og til langt på vår i let og tyngste føre ... . "

" Nesten som å høre en gammal hillbilly-sang ... . Fedt å laga melodi'n på'n . Dylan-stil eller ... skikkelig blues , kanskje ? " Birger hoster , sveiver ned vinduet og spytter ut en gulgrønn klyse . " Du følger vel med på kartet , Gaute ... ? Skal bli or'ntli kult å treffe Sophus og Gyri igjen ! "

Narbuvoll : Astralekspressen tar av fra hovedveien , tar av fra sideveien , bremser opp på plenen mellom tuntreet og høydehoppstativet . Et lyslugget hode stikker fram i skjuldøra ... hele skikkelsen trer ut i lyset . " Heisan ! ‐& Velkommen til Kurleheim alle tre ! "

" Hallo Sophus , gamle ørn ... er'e midt i veasjauen ? "

" Dægen Sophus , her så det trivelig ut ! "

" Her var'e faen ikke snaut , nei ... . "

" Kan'ke klage ... . " Sophus rister tre never , børster sagflis av buksebeina , slår handa ut mot inngangen . " Det eneste måtte væra vinter'n ; den er så lang at det er risikabelt å drive med grønnsaker på grunn av frostfaren . Sommer'n varer bare fra Sankthans til Mikkjelsmess , som Falkberget sa . Stig på , folkens ! "

" Blir vel mye sleaføre , ja ... . " Gaute undersøker en tynn metallplate med pigg og dobbeltsøm av den typen man skodde trekkoksene med for at de ikke skulle gli på isen " Hvor har du gjort a' Gyri ? "

" Hun dro til Røros tidlig i morges for å selge keramikk og akvareller . Turistsesong og det gjelder å smi mens jernet er varmt . " Sophus vasker kvaete hender , svette armhuler og støvete ansikt . " Som sagt : vinter'n er lang og mager ... . Noe å drikke på ? "

Kjerringrokk Salvie . Bjørkeblader Honning

" Du Sophus , hva kommer egentlig navnet " Kurleheim " fra ? Er det gammelt , eller ... ? " Birger legger beina på en skammel , fisker opp salvieblader fra koppen , knipser dem i askebegeret . " Høres litt mystisk ut med " Kurle " , lissom ... . "

" Det er Gyri som fant det på . Da vi fløtta inn for to år siden , kom vi over ei plante som ingen av oss hadde sett før . Blomsten er ikke særlig pen , men den lukta så godt ‐ omtrent som vanilje ‐ og vi blei enige om å kalle opp stedet etter " Svartkurlen " , som den heter . " Sophus setter i gang en orgelkonsertplate , henter en akvarell fra arbeidsrommet . " Den er så sjelden at vi ikke har plukka no'n a'dem , men jeg har forsøkt å male et eksemplar ... . " Han sender akvarellen rundt . " Svartkurlen er en plante av orkide-familien og den er bisentrisk , dvs. at den finns bare på noen få steder i Nord-Norge og i de sydøstlige fjellstrøk ‐ noe som tyder på at den overlevde siste istid . "

" Nydelig ! "

" Helt stærk , Sophus ! "

" Kul , æsse ! "

" Grønnkurlen er mer vanlig . Det henger noen tørkede eksemplarer på loftet . " Sophus viser fram resten av huset : stue , kjøkken og soveværelse i første ‐ to sovealkover og arbeidsværelse i andre . I alle rommene står en keramikk vase med velduftende einer , og under trappeoppgangen henger rekker med forskjellige urter til tørk . Over kjøkkenbenken henger en plakat-tegning med bilde av en smekker vanndråpe i flukt . Nederst i høyre hjørne står skrevet et sitat : Vann er godt ! Jon Primus .

" Det var Laxness som skreiv om Jon Primus ‐ pastoren som røkta kristendommen under jøkulen på sin helt spesielle måte . " Sophus smiler . " Jeg syns det var jævla stært sagt ... og jeg trur vann er noe av det mest vesentlige vi har . Allerede den første greske naturfilosofen ‐& Thales fra Milet ‐ regna vannet som livets urelement , og det er innlysende at vann er en viktig grunnsubstans når vi veit at våre menneskelige legemer inneholder mellom sytti og nitti prosent vann ‐ det varierer med alderen . " Sophus loser kameratene inn i stua , plukker fram et praktverk fra bokhylla ‐ Das Sensible Chaos av den tyske vannforskeren Theodor Schwenk ‐ og lar de tre få et fotografisk innblikk i vannets formgivende egenskaper . " Bare tenk på vannets evige runddans ! Stiger til sky i form av damp og faller livgivende ned over jorda ‐& igjen og igjen ... . Vannet er utrolig sjølrensende gjennom bevegelse , men det går vel til helvete med urelementet når det i stadig økende grad blir bombardert med fluor , pesticider , hydrokarboner og all den kjemiske dritt som finns . "

" Hva er gullet i kista verdt når vi ligger ved den forgiftede vannkilden og tørster ? Har vi reint vann kan vi drikke oss utørste , og vi har muligheten for rein , kraftgivende føde . " Karl stikker tunga opp i nesa for et øyeblikk , legger panna i grublefolder . Men du Sophus ‐& jeg sover så forbanna dårlig ved nymåne ... . Trur'u det kan ha no'n sammenheng med vann og planeter ? "

" Helt sikkert ! Vann forandrer substans og egenskaper i takt med endringer i planetkonstellasjonene ‐ visstnok helt spesielt ved sol- og måneformørkelser , ved endringer i solflekkaktivitet , ved planetopposisjoner osv . Er'n ikke inni astrologi 'a Kalle ! ? " Sophus penser over på et nytt emne ved å vise fram en fiolin han har tusket til seg på en auksjon . Han strammer buesnora , svinger buen og sprer noen spede toner . " Er ikke helt dreven ennå ... kan bare stemme'n i kvint . Men jeg har hørt om eminente spellemenn som stemte fela i kvint . Alle kvinnfolka kom i ekstase og strengene røyk på alle andre feler . " Han pakker inn fiolinen i et hvitt klede og legger den i en svart kasse . " Det heter seg jo at hvis man går til Fossegrimen og gir ham offer tre torsdagsnetter på rad , griper han hånden og fører den sånn at blodet driver av fingrene . Etter en slik seanse skal man kunne spille så fossen stopper og Fossegrimen begår selvmord på den måten , men ... jeg prøvde det engang og jeg kom i det minste i fin stemning . "

" Kanskje det bare bodde en Kvernknurr der ? " Birger drikker ut og gliser . " Han ska'kke være så musikalsk , har jeg hørt . "

" Vi tar en jam seinere . " Sophus klasker Karl på ryggen . " Dere urbaniserte bleikfiser trenger saktens å røre på dere , ikke sant ? Noen timer i grønnsakhagen bedrer matløsta ... og du Gaute , har sikkert trening fra vedsaginga på Hurum ! Sett i gang ! "

Buesaga vingler en stund før Gaute faller inn i rytmen ... zig-zag-zig-zag ... knusktørre , harde bjørk- og furustokker kappes i lengder på 16 cm , ‐ sagflisa fyker og svetten hagler etter et kvarters sjau . Etter en halv time buler en blodblemme på innsiden av høyre tommel .

Karl pusler med lukearbeid i det vesle drivhuset . Birger og Sophus står på hodet i urte- og grønnsakhagen , som ligger i le mellom våningshuset og skogkanten . Birger klager over tørste , ryggsmerter , tannpine , vonde føtter og skitt under gitarneglene .

Ved femtiden kommer Gyri kjørende i sin gamle Volvo Duett . Hun stormer ut av bilen , omfavner gjestene og gir dem en klem hver .

" Takk for sist ! Vi har venta så lenge på dere nå ! " Gledesstrålende viser hun fram keramikkverkstedet i uthuset , starter dreieskiva og forteller hvordan ovnen virker . " Fikk inn over fem hundre i dag , og det er bra . Dere veit det går mest av pottemakergjenstander som krus , tallerkener , vaser og lignende . Hender jeg lager et relieff og litt større ting , men det er vanskelig å omsette . "

Middag : Sophus og Gyri tilbereder maten ‐ bestående av poteter , grønnsaker og kokt ørret fra fryseren ‐ i fellesskap .

" Vi kjøpte en femogtjue-kilos sekk med ris i fjor høst og nå er'n snart spist opp . " Sophus bærer inn jordbærsyltetøy og rislapper til dessert . " Ofte er vi luta lei det , men det er godt å ty til i trange tider . "

" Dægen ... ? " Karl spiser rislapper , slikker syltetøy av fingrene , smatter og saumfarer Gyri med hodet på skakke . " Syns du ... syns du b'yner å få maga , jeg ? "

" Ja det syns du vel ... . " Gyri blunker og klapper magen varsomt . " Er snart fire måneder på vei . Det er jo litt ensomt her , og ... det skal vi prøve å bøte på . "

Gjestene vasker opp på egen oppfordring . Sophus henter en tolitersflaske med hjemmelaget mjød . " Det er forbudt ved lov å blande bulmeurt i øl , men vi har tatt sjansen . Trenger ikke drikke mye a' det før man merker det i kroppen . " Korken smeller og mjødet bruser ; Sophus fyller opp krusene . " Akk ‐ det er mye som ikke er lov ‐& selv ikke naturens egne planter ... . "

" Mmm ... . Behagelig aroma , organisk ... rund i smaken ... . " Karl lukter , smaker , nyter . " Men dere finner ikke alle disse urtene her oppe ? "

" Neida ‐ vi tar bilen og legger ut på ekspedisjonsturer sørover skogene . Det gjelder å plukke dem i sesongen , og i sommer har vi vært ute to ganger for å sanke planter . " Sophus forteller om forskjellige plantedroger : om de små lerkesporene med fiolett-røde blomster ‐ den glatte , blågrønne jordrøkurten med skittenrøde blomsterklaser ‐& den smørblomstlignende svaleurten med den spesielle , mørkegule melkesaften . Gyri fletter hele tiden inn poe tiske sagn og historier om hver enkelt plante og dens egenskaper . " En teori går ut på at den berømte somaen som omtales i de gamle indiske Vedaer , kan ha vært framstilt på basis av rød fluesopp . Det fortelles også , at oraklet i Delfi ‐ Pythia ‐ var kronisk bulmeurt-forgifta ved at hun inhalerte oppheta frødamp . Bulmeurten er så gammal at den er nevnt med kileskrift på babylonske steintavler , ‐ bulmeurtfrø er også funnet i en egyptisk pyramide . Det var først seinere de begynte å brenne visjonære seere som hekser , og i våre dager blir folk som er høge på syre og som vil erkjenne tilværelsens røtter lempa i kasjotten . " Gyri nipper til bulmemjødet . " Bulmeurt-giften spaserer inn i kroppen , fordeles i organismen , og " heksenes " spesielle salver inneholdt vesentlig bulmeurt , kirkegårdsjord , flaggermusfett osv. . " Gyri ler , biter negler , fortsetter ... . " Smører man inn kroppen med en slik salve , skal man ha gode muligheter for en passende narkotisk søvn , ledsaget av spacede hallusinasjoner ‐ ikke minst av erotisk karakter . "

" Kan tenke meg åssen det var ... heksene smørte inn kosteskaftet og rei til Bloksberg , der dem hadde orgastiske utskeielser med fanden sjøl , om enn ikke hans oldemor , hehe . " Birger gnir seg i hendene . " Prester og munker digga vel ikke å bli danka ut a' et to-meters kosteskaft ! "

" Det var kanskje et opprør og en reaksjon på den tids undertrykkelse , frustrasjon og seksualangst . " Gaute tvinner barten , drikker . " I dag dropper'em Valium og Librium og investerer i japanske vaginakuler og elektriske plastvibratorer med to gear og revers . "

" Mannfolk har godt utvalg de også . Pornosjapper rennes vel ikke ned av damer ? " Gyri smiler vemodig , sukker . " Jeg veit ikke hvem som har vært verst ‐ generaler , prester , husmødre , skolelærere eller rett og slett mannfolk ? Det jeg veit er at undertrykkelsen fortsetter , selv om den har antatt nye former ... . "

" Apropos bulmeurt ... . " Sophus fyller ‐ forsiktig for ikke å uroe bunngrumset ‐ opp det tomme kruset til Birger . " Det rare er at det langs enkelte gamle ferdselsårer fremdeles finnes små bulmeurt-hager . Sannsynligvis var det sigøynere , tatere og andre omstreifergrupper som hadde med seg frø og planta dem langs reiseruta med passende mellomrom for å ha dem for hånden til enhver tid . "

" Dægen ... . Akkurat som de gamle hipstergutta , det jo ! " Karl smadrer sneipen i askebegeret . " Dem som frika rundt på det amerikanske kontinent på jakt etter " kicks " , og som planta pot overalt . "

Himmelen klarner delvis mot kveld : sola truer med å brenne opp forsvarets radiolinkanlegg på toppen av Hummelfjell . Etter to krus bulmemjød erklærer Birger at både tannverken og ryggsmerten er forduftet . Kjøgemeisteren mører opp selskapet ytterligere ved hjelp av trinne reefere bestående av en utsøkt blanding rød libaneser og tørket lerkespore . " Skal det være en " Lerkelib a la Kurleheim " ? En så eksklusiv rett fåes knapt kjøpt for penger selv på de mest fasjonable restauranter ! "

Tussefløyte Fiolin . Trommer Gitar

Gyri danser hulder , leder vei over elv , langs sti gjennom skog . Hun danser på en glenne i bjørkeskogen , der tunge trebenker omkranser et ildsted .

" Fillmore Natural ! " Birger samstemmer gitaren til fiolinen mens de øvrige sanker brensel og lager bål . Karl foreslår å meditere i stillhet noen minutter for å " harmonisere sinnet og tilpasse det trærnes vage mumling og bekkens flyktige klukking . " Han deklamerer en zen-historie ‐ " Naturens orgelspill " ‐ og konkluderer med at naturen er den ypperste musikk-skaper .

En hånd faller på trommeskinnet , markerer en enkel grunnrytme ... " dump pa-pa dunk dunk , dump pa-pa dunk dunk " . Gyri legger på et lag skjøre tussefløytetoner ... . Birger starter opp på de laveste basstonene , stiger gradvis ‐ for å gli over i en drivende kombinasjon av komp og fingerspill . Etter at temaet er spilt rundt noen ganger setter også Sophus i gang , nølende solopartier ... temaet spilles rundt , utvides og forandres ... rundt og rundt ... . Karl sitter med bena i kors , ubevegelig , stirrer inn i flammene med halvt lukkede øyelokk , smiler som en Buddha ... .

Fuglekonge Rødvingetrost Skjærer

" Dægen ‐ det kaller jeg kommunikasjon ! " Karl reiser seg , retter ut beina , strekker seg så det knaker i leddene , flakser dovent med armene . " Særlig når'e b'ynte å svinge med fiolin' ‐ akkurat som å drive rundt i kosmos på en kinesisk sky . "

" Vann i ansikt , vann i munn ‐ forfriskninger i morgenstund . " Gyri dypper hele hodet under i det sprudlende fjellvannet , drikker gurgler , spytter . " I dag kan vi sove lenge med god samvittighet : det er syvsoverdagen ! "

Syvsovermorgen : Gaute og Sophus spurter ned til bekkekulpen for en frisk dukkert . Gyri forklarer Karl hvordan man lager enkle brødboller . " Du tager en dæsj sammalt mjøl , en dæsj friskt vann , blander det med en dæsj havsalt og en klype timian eller karve , knar og elter deigen godt . " Hun elter , knar og deler deigen i små , flate boller . " For å få skikkelig aroma , steiker du bollene sammen med et par gråsteiner til skorpa er brun og lekker ... og vips ! Verdens herligste brødboller . "

" Dægen ‐ det lukter godt ! "

" Det blir bare verre hele ti'a ... nei-å-nei ... . " Birger er sistemann til frokost . Nattens myggestikk har han klødd fram til store , røde hevelser på armer , bein og ansikt . " Femti myggestikk ... . Har'u no' igjen a' bulmemjødet , Sophus ? "

" Det hjelper nok ikke , kjære venn . " Sophus kakker hodet av et løskokt egg , setter det for munnen og drikker plommen . " Du får gjøra som de gamle skoggangsmennene . Når'em lot væra å vaske seg langfredag , slapp dem myggestikk resten a' sommer'n . "

" Hørtes en smule populærvitenskapeli' ut . " Birger deler en rykende fersk bolle , smører smør på den ene delen . " Dem hadde kanskje et godt middel mot gnagsår og blemmer under beina åsså ? "

" Næh ‐ dem brukte neversko og hvilte når ti'a var moden . " Sophus svelger eggehvitebolla med en slurk bjørkeblad-te . " Dessuten blei dem født med træler under fotsåla , så problemet eksiterte ganske enkelt ikke . "

" Dere har bare ei katte her ... . " Gaute suger barten , sprer bringebærsyltetøy utover bolla . " Hadde det ikke vært kult med flere dyr ? Høner og sånt ? "

" Vi kjøper billige egg på en gård bort'i her , og ... vi blir så veldig bundet av dyr . " Gyri finner fram strikketøyet fra en flettet kurv . " Tidlig i vår kjøpte vi et par kalkuner som vi lot gå i en liten innhegning . Men revefar hadde ikke problemer med å hoppe over , og en morra lå det bare en bråta fjær igjen . Sånt'no er jo litt trist . "

" Vi kunne digge både sauer , gris og hest , men det blir altfor dyrt . Vi måtte bygge stall og greier , og dessuten har vi for lite fôr . " Sophus rydder ut asjetter , setter lokket på smøresken , tørker av bordet . " Det er keramikken og akvarellene som holder oss flytende . Vi er stort sett sjølforsynt med poteter , rips , solbær , stikkelsbær , fisk og enkelte hardføre grønnsaker ‐ ikke dårlig bare det ! Riktignok står'e noen eldgamle frukttrær bak huset , men det vokser bare noen små , skurvete epler på'rem . "

Fjelltimotei Høgfjellskarse Brudespore

Dagen går med til blomsterbinding . Om å gjøre å sette sammen den vakreste kransen og den mest personlige buketten . Svartkurle og andre sjeldne planter er forbudt å plukke . Radioens nyhetssending melder at politiet i Ohio avga falsk forklaring i forbindelse med nedslaktingen av de fire studentene ved Kent Stateuniversitetet i begynnelsen av mai ‐ Vietnam-krigen er blitt rasjonalisert og utgiftene mindre under president Nixon ‐ Black Power-grupper har stormet en amerikansk politistasjon ‐ Salazar , Portugals mangeårige diktator , er død .

" Åsså daua på syvsoverda'n a ... ho-hoo ! Det må feires med et påtenn og et slag ludo ! " Karl smatter , gnir seg i hendene , stikker tungespissen opp i nesa , disker fram drogene . " Snart ringer klokkene for gossen Franco , åsså . Den svinepelsen må vel værra hundre snart ? På tide at'n drar i håndbrekket for godt . "

" Fascistkrapyl er'e nok a' og arvefølgen er sikkert i orden . "

Gaute varmer opp terningen , ruller den mellom håndflatene , kaster en firer . " Dessuten er'em bare marionetter for imperialistene i Pentagon og de store multinasjonale selskapene . "

" Er'u blitt helt SUF'er , eller ... . " Birger slår tre slag uten å få sekser , klør seg i hodet og flirer til Gaute . " Din tur ! "

" Mener bare at yppersteprestene Leavy og Garcia er litt tidli' ute nåre'm hevder " we've already won the psychedelic battle ! " Det skal nok mer til enn som så . " Gaute slår to seksere etter hverandre , bygger tårn og jager etter rød med en tredje brikke . " Vi har sett hvor syntetisk og elastisk kapitalismen kan være , når det gjelder å omfavne og pasifisere alle " opprør " og opposisjon som ikke er væpna og revolusjonær . Hvor mye trur'u Levis har tjent på ungdomsopprøret ? De eneste som kanskje har tapt er frisørene , men det er sikkert bare midlertidig . "

" Du har rett , Gaute , men det er'ke bare å stjela en skyter og setta i gang . " Sophus drar i bukkeskjegget , vurderer om han skal hoppe forbi gul eller grønn . " Dessuten har det skjedd en mengde positive ting de siste åra . "

" Næh ‐ det trur jeg bare er på overflata ... . Det som skjer er at folk henger seg mer og mer opp i ting parallelt med at dem blir tilsvarende intellektuelt og følelsesmessig avstumpa . Hele ti'a er'e de samme folka som har kontrollen over økonomien , styrer massemedia og manipulerer massene til sin egen fordel . Produkter pøses ut , mer avanserte og varierte enn noensinne , hverdagen og sannheten blir tilslørt hele ti'a . " Gaute blir slått inn og må åpne tårnet . " På den annen side er'e synd vi veit så lite om hva som foregår i Kina . Sjølberging og kulturrevolusjoner syns jeg høres helt stært ut . Dem danser i hvertfall ikke etter andres piper . "

" Enig ! " Karl godter seg , redder seg i mål med den andre av sine brikker . " Kjør nasjo-byrå-pampe-nali-kratiserings-ekspertene ut på landsbøgda og ned på fabrikkgølva , la'rem få veta hva træler i henda , støvete lunger og svette er forno' . "

Noen kjølige gråværsdager driver forbi Kurleheim . Karl er opptatt med meditasjon , lager seg en breskebue , spikker piler og skyter blink . Stadig presiserer han viktigheten av å være i ett med målet . Når han bommer ‐ og det gjør han hele tida ‐ trøster han seg med en joint og minner om de virkelige zen-mestrene , som ofte gikk i lære i opptil 20 år før de mestret buekunsten . Han gir seg for godt etter at noen dusin vindskjeve piler er forsvunnet i småskogen .

Birger er i godt humør så lenge han slipper å smusse til gitarstrengene i grønnsakhagen . Når han ikke slikker sine sår eller drøser i soveposen under tuntreet , øver han inn nye viser og frisker opp gamle på gitaren .

Gaute konkurrerer med Sophus i høydehopp . Om kveldene tar han med markstanga ned til vannet , setter seg under et tre , lar duppen drive for seg selv og fordyper seg i en bok av Izaak Walton . Et avsnitt om hvorfor man aldri skal banne når man fisker , leser han to ganger . Av Sophus lærer han dessuten at det ikke er bare tull å spytte på agnet . Det er nemlig et enzym i spyttet ‐ ptyalin ‐& som forvandler stivelse til maltsukker . Spyttet nøytraliserer syren fra fingrene og gjør agnet mer attraktivt for fisken , som lukter fenomenalt godt .

En ettermiddag går med til engslått . Sophus og Gyri har inngått avtale med en bonde , bytter høy mot litt høstslakt . Iblant blir det litt pusling i hagen , sang og spill og et par turer til Engkulsletten og Sletthøgda .

Gulsildre Snøbekkestjerne Reinrose

Olsokdagen rinner , mild og solblank . Etter en sein frokost underviser Sophus i kunsten å lage drikkekar av bjørkenever . " Det gjelder å finne de frodige sølvbjørkene som vokser på fuktig mark , ved myrer og skogsvann . " Han skjærer en fure med linoleumskniven , løsner neveren forsiktig , drar . " Never'n er lettest å ta om vår'n , men den er seigest og best om vinter'n . "

" Skader'u ikke treet , 'a ? " Karl folder armene over brystet , følger med i prosessen . " Syns det ser stygt ut , jeg . "

" Ingen fare , Kalle . Det gjelder bare å ikke skjæra for djupt . Det blir igjen et grønt lag som beskytter sevja mot å tørke ut . " Sophus deler flakene i strimler og går i gang med flettingen . " Man kan laga masse rart ; neverransel , sko , hatt , salatboller ... . "

Det drøyer en stund før drikkekarene holder på vannet , men det lykkes omsider . Etter middag blir det vedtatt at den store " himmelspretten " skal finne sted samme natt og morgen . Birger har høydeskrekk p.g.a. tidligere erfaringer , Gyri er gravid . De tar til takke med en mer jordnær rasjon fra kjøgemeisteren , varmer opp Astralekspressen og tar av for Røros . Sophus , Karl og Gaute samler krefter under tuntreet .

" Kikk innover i denne ! Kul å meditere over . " Sophus rekker et stort pentagram ‐ en fargelagt tegning av en sirkel med en uendelighet av femkanter inni hverandre ‐ til Karl . " Pytagoras tilbrakte en del år i Egypt , der han lærte og underviste i matematikk , musikk og astronomi . Daglig lot han elevene sine studere et sånt pentagram . "

" Dægen ... . Omtrent som et indisk mantra . " Karl holder pentagrammet på strake armer , retter ryggen , skakker på hodet , stikker tunga opp i nesa . " Fedt ... . "

Månen er nesten voksen da den viser seg en halvtimes tid før midnatt . Bålet flammer ved Fillmore Natural . Sophus fyller neverkrusene med vann fra bekken .

" Jaja ... . The Dealer påsto at det var ekte Owsley Purple , men det må vi ta med en klype salt . Så vidt jeg veit er'e flere år siden Owsly la ned fabrikken sin . " Karl drysser tre knøttsmå biter på bokpermen , skiller dem fra hverandre , vurderer størrelsen . " Men det kan jo tenkes noen har fått tak i oppskrifta og produserer på lisens . "

Bare det ikke er tre-hundre mikrogram suketter , så ... . " Gaute plukker opp en bit , gransker den nøye , legger den tilbake og plukker den opp igjen . " Hmmm ... . Ser'ke så værst ut ... . "

" Som konstituert reserveragu burde jeg kanskje si noen ord for anledningen . " Karl ser fra den ene til den andre , vender ansiktet mot bålet . " Det er i grunnen ikke så mye å si , ‐ stedet vi skal til , eller tilstanden ‐ de kommende opplevelser , ligger hinsides alt som heter ord , men ... kanskje skulle jeg nevne fisken som svømmer i vannet uten tanker for hva den gjør ‐ fuglen som flyr gjennom lufta uten å vite om det ‐ vinden som setter bjørkebladene i bevegelse ... . " Karl tier , folder hendene . " Når det gjelder dette med å sprenge grenser , bryte seg ut av intellektets fangenskap , vil jeg lese et lite zenrindikt : Du kan ikke nå det ved å tenke deg om , du kan ikke finne det ved ikke å tenke deg om ... "

" Vel , kamerater ‐ have a nice trip ! " Gaute legger sin milliporsjon på tungespissen ; et drag av salig spenning farer over ansiktet før han hever neverkruset , skåler og svelger .

" Lykke på reisa ! " Sophus kaster et siste prøvende blikk på det fiolette knappenålshodet , skyller det ned med vann .

" Velbekomme ! " Karl fukter en fingertupp , fanger opp den siste biten , lar den gli ned i halsen , smatter , inntar diggepositur ... .

Tiedemanns Gul Lysergsyrediethylamid Bekkevann

Bålet brenner sakte ned ‐ akkompagnert av sin egen spraking , vinden i trærne , vannet i bekken . Iblant skjelnes en svak piping og lyden av flaksende flaggermusvinger . Langt borte klager en hubro . Lyssirkelen skrumper inn rundt bålplassen ‐ månen stiger , skygger av trær og mennesker trer tydeligere fram .

Gaute føler seg avslappet ; finner en høvelig sittestilling , gjør ikke noe spesielt for å stanse tankevirksomheten eller kanalisere den i bestemte baner . Blikket stanser et sted i mørket bak flammene , tankene flyr tilbake til høyden av den andre verdenskrigen . Noen måneder etter at det hadde lykkes å frambringe den første kunstige kjernefysiske reaksjonen i en urankjede i Chicago ... .

rapporterer en 37 år gammel sveitsisk farmakolog og kjemiker til sin sjef ved Sandoz forskningssenter i Basel : Jeg ble tvunget til å avbryte arbeidet i laboratoriet ved ettermiddagstider og reise hjem , fordi jeg plutselig ble overmannet av en eiendommelig rastløshet kombinert med en uforklarlig svimmelhet . Beruselsen var ikke ubehagelig , men preget av en ekstrem fantasiaktivitet ... en sammenhengende billedstrøm av usedvanlig plastisitet og livaktighet ‐ et intenst kaleidoskoplignende fargespill .

Det hadde vært en arbeidsulykke , klassifisert som laboratorie-forgiftning . Trolig hadde partikler av en lysergsyrediethylamid-oppløsning under et krystalliseringsforsøk absorbert gjennom huden på kjemikerens fingre , og dr. Albert Hofmann fikk en uforglemmelig hjemtur på sin sykkel .

Tre dager seinere ‐ den 19. april 1943 ‐ foretok dr. Hofmann sitt første bevisste eksperiment på seg selv : han svelget 250 mikrogram av et stoff han kalte LSD-25 . Dosen må ha vært langt kraftigere enn ved det første " ulykkestilfellet " , for den psykoaktive opplevelsen ble så intens og brakte ham så langt ut , at han en stund var sikker på han skulle bli gal , at han aldri skulle komme tilbake til normal tilstand igjen .

Det gjorde han imidlertid . Etter vel et dusin forsøk over et tidsrom på flere år , skisserer dr. Hofmann i sin forskningsrapport også opp visse kriterier for forsvarlig anvendelse av LSD . Mens den amerikanske syreprofeten Timothy Leavy reklamerte for og forsvarte bruk også blant yngre tenåringer , mente dr. Hofmann at en moden og stabil personlighet , ved siden av gunstige , harmoniske omgivelser , var hovedbetingelsen for en positiv erfaring . Moden fordi LSD bare kan frigi det som allerede befinner seg i ens sinn : det bringer ikke inn noe nytt , men virker som en nøkkel som kan åpne en dør til underbevisstheten . Da ethvert sanseinntrykk og enhver tanke tilføres helt nye dimensjoner , er det nødvendig med stabil , åndelig styrke for å motta og plassere de overveldende opplevelsene i det eksisterende verdensbilde ...

Etter tre kvarters tid merker Gaute den karakteristiske " medikamentsmaken " i munnhulen , tenker på et punkt i dr. Hofmanns opptegnelser han selv hadde følt så sterkt første gangen på tripp :

Under noen av mine psykedeliske eksperimenter hadde jeg en ekstatisk følelse av kjærlighet og samhørighet med hele skaperverket . Å oppleve et slikt guddommelig ekteskap i absolutt lykksalighet innebar en kvalitativ berikelse for mitt liv .

Karl er forsvunnet , Sophus sitter rakrygget med beina i kors og et langhåret saueskinn over skuldrene . Gaute svelger , kommer seg på beina , folder armene løst over brystet , setter seg rolig i bevegelse sørvestover langs bekkefaret .

Så var det iallfall ikke suketter !

Gaute stanser midt inne i den krokete , værharde skogen ; ennå er det ganske mørkt , men da han skimter de måneglimrende trekronene bølge oppover mot tregrensa , vet han at lyset er underveis ... . Skogen ‐ så vakker , levende , rik ! Like vakker som den forrige skogen ‐& på den forrige reisa ... . lenge siden , tid , bevegelse , nytt lys , ny verden ‐ alltid en ny planet ... . Vandre på bløt skogbunn , sitte på steinen ved bredden av fjellbekken ‐& skue sølvperlende stryk ‐ klukk-klukk , bekk ! Suge inn frisk luft ‐ ah ! Lade opp plastmalegemet med livgivende elektroner og energikvanter ‐& kosmisk kraft ‐ prana !

Gaute stiger opp på steinen , strekker armene , hele kroppen mot himmelen , puster lange , rytmiske , styrkende åndedrag . Mmmm-ah ! ‐ et jomfruelig sted hvor naturforurensninga ‐ den falske alkymi ennå ikke har ødelagt balansen ... . Ai ! ‐ Flaggermus , ho-hoo ! Du flyvende pattedyr , som Djevelen er du utstyrt med svarte , skinntrukne spilevinger ... . Hva er det som er så mystisk og farlig med deg , kjære nattflyver ? Du som i Kina alltid ble betraktet som et vennligsinnet lykkedyr ? Hvorfor har alle engler reine , hvite svanevinger ? Pussig ... . Forskjellen på øst og vest i et nøtteskall ?

Gaute oppfatter motordur , vender hodet mot Kopperveien og hikster av latter .

Hvem er det som brummer på min vei ? Er du en Tufsingdøl som skal hjem og legge seg ? ‐ ho-hoo ! Hvordan ser du ut , kjære menneskevenn ? Hva tenker du på ? Hva føler du ? Hvor kommer du fra ? Hvcr skal du hen ? Er det den feite , gule fosforiserende dayglo-stripa midt i veibanen som er din ledestjerne på ferden ? Brum-brum ... . Lange bein flyr fort , fjernsyn ser langt , lydbånd husker lenge , telefonen hører godt ‐ knotter og brytere forenkler muskelbruken til et minimum , men hva med hjernen din , menneskevenn ? Hvorfor er du så livredd for å åpne sansene ? Vri om nøkkelen til livets røtter , åpne dørene , se naturen og deg sjøl i et nytt lys ? Mmm ... det stiger ‐ stiger for alvor ! Chakraene tennes ‐ to etter en ‐ tre etter to , ho-hoo ... . Ilden raser opp ryggmargen ‐ fire , fem , seks ... uratom sju spaltes ! Ekstase ! Grensene faller for mitt gode skinn ‐& ta gudeskrittet ... ut ... som en syvtrinnsrakett på flukt i kosmos . Diamantsjelen . De vises stein . Alt er bevissthet !

Himmelen rødmer i nord-øst : Gaute står som fjetret ved enden av ei myr , stirrer mot det livlige , gryende lyset og horisonten . Daggry , dagbrekk , dagskjær , morgengry ... . Lette tåkeflak vokser opp fra fuktig mark , auraen rundt fjelltoppene i øst ‐& sylskarpe silhuetter ... . Sylskarpe ? Ho-hoo ! Hva er det for et ord ? Silhouette ‐ skyggeminister i en eller annen fransk Ludvig-regjering ... Ord ‐ luft som pumpes ut av et hull i en kjøttklump ‐& merkelapper til å henge på ting , fenomener , opplevelser ‐& plassere livet , standardisere det , steine det , forsteine det ... hmmm ... . Multekart . Overmoden myrull ‐ hvite sommerfugler med stilk , anker ... myrull ... MYRA ! ! ! Å , Myra ‐ hvor er du ? Ikke ser jeg speilbildet ditt i månen , Myra ... eiheller i vannet ... ? Hvorfor er du ikke her , Myra ? Nå ! ? Du var så usiigelig fiin , som Obstfelder sa ... . Myra ‐ hvorfor kan du ikke dele dette med meg ? Hvorfor er ikke hele menneskeheten forunt et slikt skue ... ? Puh ! ‐ Gaute . Allegro sentimentale .

Gaute løper ut på myra , danser omkring på den tåkelagte scenen med myke , vuggende bevegelser . Karl kommer også svevende , småhumrende . De slår ut med armene , tar hverandre i hendene , omfavner hverandre , har ingenting å tilføye , fortsetter forskerferden i grålysninga ‐ alt annet enn grå ... . Vindfallstrær . Rive bark . Mønster ... . Den store granbarkbilla på ferde igjen ‐ ho-hoo ! Ips Typographus ‐ typografen ‐ skriveren blant billene . Hva er det for slags budskap du tygger på , gamle skriver ? Er det mønsteret som er ditt budskap ? Jeg ser det ‐ det er selve arbeidet som er budskapet ‐ er det noe mer å si om det ? Edderkopper ... små oransje edderkopper . Bartreløpere . Trebukklarver , fine til agn ‐& og som russerne smørsteiker og nyter som snacks ‐ ho-hoo ! Alt er liv ! Jorda , graset , trærne , steinene , vannet ... lufta ! Lufta materialiserer seg ! Molekylkjeder ‐ follikler ‐ oocytter ... . Å SE himmelen ‐ i slekt med hele den kosmiske intelligens ... . Hmm ... . Lage en knortekjepp ? Spikke . Barke . En hyrdestav , ho-hoo !

Gaute setter seg på vindfallstreet , trekker kniven for å bearbeide staven . Da han oppdager hvor rikt naturen har emnet den , studerer han staven en lang stund og vandrer videre med den som den er .

Fugleskjelett ... . En død kråke ? Skogsdue ? Levert redskapet tilbake ... . Takk for lånet , Moder Jord ! Et tegn , ville Don Juan ha sagt ... he-he ... ? Jøss ! ? Fugler ‐ en hel flokk ! ? Små nøster ... . Finker . Meiser . Spurver . Hah ! ‐ God morgen ! Så lystige dere er i dag ! Spretter fra grein til grein ‐ nærmere ... ? Synger . Spiller . Fløyter ... . PRATER ! ! ! Ooooo ... ‐ jeg skjønner det Frans ! Skjønner dere ! Og dere skjønner meg ! O fuglevenner : VI SKJØNNER HVERANDRE ! ! ! !

Kurleheim Kommunikasjon Kosmos

Sagt er det som skal sies , tanken flyr ‐& utenkt ...

" Man skal være varsom med å sitte for lenge på annenmanns benk ... . " Gaute klør katten Indra bak øret , stryker henne over halen , stiger inn i cockpit'en til Karl og Birger . " Det gjelder nå , som det gjaldt på Snorre Sturlassons tid . Adjø Kurleheim ! "

Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ forlater planeten Kurleheim med krydderurter i lasterommet og gode vibrasjoner blant mannskapet . Handelsdag på Røros : Sophus og Gyri viser vei i Duett'en ‐ Kopperveien , nordover langs Nøra .

" Du nevnte Linné her om dagen , Gaute ... . " Karl fukter leppene , klorer løs en sårskurv fra håndbaken . " Da jeg trippa rundt og beundra plantene forrige morran ‐ lukta på blomster og sånn , slo det meg hvor absurd det er å veie , måle , dissekere , kartlegge farger , lukt osv . Linné noterte resultatet i ei bok , ga plantene latinske navn , og ... alt blei lissom bare en mekanisk gjenspeiling av hans mekaniske verden , av hans ideer . "

For de fleste er natur'n noe statisk og endimensjonalt . De såkalte spesialistene har lett for å forklare helheta utifra sine teorier om de fragmenter dem har spesialisert seg på å iaktta ... bare setter'e i system , registrerer fysiske data og tingliggjør uten omtanke for skaperakten . " Gaute suger på sigaretten , snur seg for å se røyken bli trukket ut gjennom bakvinduet . " Jeg hang meg litt opp i ordet ... . I begynnelsen var Ordet ‐ sannheten , lissom , og Ordet ‐ som symboliserer Guds Kraft ‐ tok bolig . Men ti'a går , Guds herlighet blir frønsete i kanta ‐ Ordet er i ferd med å mugne bort , stinke , råtne ... . Men vi har også mekanikken som har utvikla seg til finmekanikk , kvantemekanikk , og det skremmer meg å tenke på hva som kan skje den da'n dem får full kontroll over bølger , stråler og psykisk energi ... . "

" Åssen da mener'u ? "

" Nja ... vi kan ta Jonas som eksempel . La oss si at kroppen hans består av energilegemer bygd opp av biologisk plasma . På toppen har'n en hjernedings som ‐ om den ikke er altfor utblåst ‐ rommer omtrent tretten milliarder RNA/DNA-molekylder . En ikke altfor vakker dag i en ikke altfor fjern framtid er'e kanskje noen som finner ut åssen hjernen ‐ den neurologiske erindringsbankboksen ‐ fungerer , åssen den aktiviseres og påvirkes av forskjellige former for impulser . Sett at dem da klarer å konstruere en kraftig og sinnrik maskin , som var i stand til ‐ under de rette psykiske betingelser i forbindelse med sentralnervesystemet og hypofysen ‐ å transformere slike impulser , elektromagnetiske eller andre , for eksempel ved spaltning av luftas ioner ... . Da ville jo Ordet for ham miste sin betydning ‐ han ville miste sin frie vilje ved at en eller a'en frik trøkka på noen knapper , aktiviserte de nødvendige molekylforbindelser og slapp den ønskede psykiske energi'n løs på'n . "

" Tullball ‐ det er'ke noen som kan ta makta over meg . " Birger gearer , gasser , svinger og mumler lakonisk : " Åffer ta'ru ikke en avskrift a' pølsevevet å sender'e inn til Dusteforbundet med en gang , 'a ... ? "

" Månereiser var science-fiction for tjue år siden , men ... kanskje jeg ikke klarte å formulere det jeg prøvde eller ville si ... ? " Gaute prikker Birger i hodet med pekefingeren . " Det jeg mente var at noen kan bli i stand til å kontrollere adferden til alle folk på jorda , ved å bryte impuls- og reaksjonskoden , ved å finne ut hvilken bølgelengde vi kommuniserer på ... . "

" Bare det ikke blir en Læstardianerfrik eller et Jehovas Vitne som mater den maskin' med sine ideer , så ... da blir'e vel tusenårsrike , tenker jeg ! " Karl ser malingslitte hus og morkne melkeramper gli forbi . " Skjønt det er vel mer sannsynlig at kontrollen havner hos den grå ingeniørhær i Pentagon eller Kreml ‐ hos dem som går inn for å iscenesette nittenfirogåtti ... . Forøvrig har jeg den teori at menneskeheten går til hælvete den da'n dem makter å produsere seg sjæl på kunstig vis . Da er'e jo ikke mye igjen , mener jeg ... . "

Fjelljamne Stivt brosmegras Gråor

Nøra : Astralekspressen navigerer østover riksvei 30 ‐& langs Glomma .

" Det vesle vannet til venstre bærer det brave navn " Havsjøen " . Havsjøen markerer grensa mellom Hedmark og Sør-Trøndelag , og er verken hav eller sjø , snarere en slags bakevje til Glomma . Om noen få strakser går vi inn for landing på Røros , som med sine tre tusen innbyggere er Norges eneste høyfjellsby ... . "

" Fortell mer , 'a onkel ! "

" Stille børn ! Det hele begynte da villreinskytter Hans Aasen fant noen gyldne steiner på en av sine mange vandringer . Han viste dem til schiktmester Lorentz Lossius , og drifta ved verket starta i sekstenfirogførr ... eller var'e seksogførr ? "

" Hvor mye var klokka da , onkel ? "

" Fjarten over halv nixten ! ‐ altså : Aasen daua da'n var hundreogseksten år gammal , og den eneste belønninga den arme jeger mottok , var den han eventuelt fikk hinsides . Han skal ha vært ganske bitter ettersom det gikk til dundas med både skauen og det meste av jaktinga i distriktet . "

" Kjipe greier ... . "

" Folket blei utnytta , men gruveby'n utvikla snart sterke revolusjonære tradisjoner . Alt i sekstenseksti-åra var'e flere " rebellions " blant arbeider'a , og i attenfemti fikk Thranitterforeninga fotfeste på Røros . Året etter ‐& for øvrig samme år som Eilert Sundt gjesta byen for " at anstille undersøkelser omkring arbeiderklassens Kaar og Sæder " ‐ blei Rørosutsendingen til foreningas andre landsmøte i Christiania arrestert og dømt til ni år og tre måneders hardt straffearbeid , fordi han stemte for et " revolusjonsvedtak " ! "

" Dægen døtte ! "

" Seinere blei riktignok straffa satt til tre år , men ... det sier litt om forholda . "

" Ja , fytti-fytti ! "

-Storstreiken kom i nittién , som følge av at kaksene satte ned akkordlønna . Avisa " Fjell-Ljom " ‐ som faktisk var litt progressiv på den ti'a ‐ trøkte en sang til støtte for arbeidera :

" Og der begav seg engang udi Trangviks lille by at arbeiderklassen streikede og vovede at kny , og noget slikt var uhørt i det fredelige hul , og derfor blev det ogsaa et saare svar brudul . "

Geittkjønna : Fartøyene saktner farten , stanser på parkeringsplassen ved Bergstadens Turisthotel . Sophus og Gyri rigger til en improvisert salgsbod på et sentralt sted ved veien . Birger , Karl og Gaute tar byen i nærmere øyesyn .

Bergmannsgata : Strøket der den kondisjonerte minoritet av befolkningen bodde . Bergskrivergården . Proviantskrivergården .

Kjerkgata : Originale Rammgården . Åttekantet kirke fra 1784 . Kirken ‐ med bergmannstegnet i tårnveggen ‐& er den eneste steinbygning i gamle Røros .

" Turistgudstjeneste ! Dægen ... skal vi få med oss et trøstens ord på veien ? " Karl leser oppslaget på kirkedøren , hendene i lomma , hodet på skakke . " Kom an ! ‐& Vi må se åssen Benjamin Sigismund hadde're . "

Pulpiturer . Gallerier . Embedslosje med fløyelsdraperier . Barokkorgel . Turister . Portretter av Gud , Jesus , prester , verksdirektører og Hans Aasen med innskriften : " Her som tilforn en ørken var " .

" Typisk ! " Gaute myser mot ei tavle på veggen : " Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning " .

" Vinning for hvem ? Og hvordan kan et menneske elske , når det hele ti'a går rundt og frykter " Herren " ? "

" Det var den Luther-faen som sa : Elsk det gode og hat det onde . " Karl skjærer en grimase . " Gjett hvem som har skodd seg på det opp gjennom tidene ! "

" Vi skal elske alle Herrens skapninger ‐ til og med arbeidera ‐ så lenge dem viser gudsfrykt med nøysomhet og ikke protesterer mot å bli undertrøkt og utnytta a' oss ... . Det er tydeligvis sånn overklassen har tolka're . " Birger rister på hodet , vifter vekk ei flue med halstørklet . " Og når arbeidera på kopperverket dauer av støv i lungene , får'em krans og sløyfe av arbeidsgivera hvor'e står : Takk for arbeidsdagen ! "

Et stort antall turister svimer rundt i kirken , fotograferer , kikker på inventaret , setter seg , småprater , venter på at gudstjenesten skal ta til .

" Kom til å tenke på at solguden Helios hadde en datter som het Kirke . Hun kom på kant med Afrodite , som forvandlet henne til en trollkvinne og giftblanderske . Kirke ‐ opiumspusher nr. en , hoho ... . " Gaute ler , og Karl og Birger ler ; noen turister setter opp indignerte ansikter og hysjer , Gaute finner en ledig benk , legger ansiktet i alvorlige folder , hvisker : " Man skal være følelsesløs , bevisstløs , tom og alvorlig foran Herrens åsyn . Prestens ‐ alias Mesterforførerens ‐ ord glir lettere inn på den måten . "

" Helvete er en grei oppfinnelse for å skremme massene . " Karl kikker i en salmebok med eselører , slår seg ned ved siden av kameratene . " For de gamle nordboere betydde " hel-vete " viten om " hel " , dvs. om alle tings helhet . Det å være i helvete betydde å være i en tilstand der mennesket blei helt , motsetningsfri helhet i verdensaltet . Hel-lik er det samma som hellig , Lucifer ‐ alias djevelen ‐ det samme som " lysbringeren " . "

" Omtrent det samma som " Nirvana " i buddhismen . "

Presten viser seg foran alteret , Karl strekker hals for å få best mulig oversikt . " Nirvana betyr " fri for to-het " . "

Orgeltonene bruser , en salme avsynges , presten går opp på alterstolen og begynner prekenen over Peters bekjennelse .

" Minner om robot-stemmen på T-banen , " pass for dørene , dørene lukkes . Neste stasjon : Himmelen " . " Birger vrir seg på benken . " Har tresmak i ræva alt ... blir dere med ut i den friske luft ? Når det gjelder å væra hestehandlere i overtro og tradisjon , er vi go'e nok sjæl . "

Slaggveien : Vindskjeve bergmannsstuer . Enorme slagghauger . Krokete gamlinger med kaldrostrøykfargede ansikter sitter på benkene i solveggen .

" Gamle hillbillyer ‐ ser ut som dem har stupt ut av permene til Falkberget . " Gaute stanser ved en kiosk , kjøper en båt-is , biter forsiktig langs ripa . " Vi setter oss og preiker litt me'rem ! "

Fredericus Quartus Lossiusgruva . Olavsgruva Christianus Sextus . Leigh-gruvene Hestekleftens Gruve Jakobine

De gamle sliterne skryter av småflyplassen og den store sponfabrikken , men blir bitre da de kommer inn på det moderne semimobile flottasjonsverket i Kongens Gruve , noe som medvirker til at 100 mann produserer like mye som 700 i gamle dager . De liker heller ikke rike byfolk som kjøper opp Bergstadens gamle trebebyggelse for å bruke dem noen uker i ferietiden .

Birger henter Astralekspressen , en gammel , krokete stiger tilbyr seg å være reisefører og forteller om arbeidet med å utvinne kopper , kis , jern og sink .

" Storwarts Gruve var sentrum for den cirkumferensen Christian Kvart i Rensborghus slott hin morgen den 19. oktober 1646 trakk opp med metallpasseren ... og innenfor en radius på fire og en halv mil fikk verket alle rettigheter på mineraler og trevirke ... . "

Gammelsjakt Issjakt . Midtsjakt Stollsjakt

Den gamle mannen går Gaute i næringa ; han legger ut om alt han vet om sjakter , stoller , orter , utvinningsmetoder og foredlingsprosesser . De passerer nakne fjellvidder over Glåmos , klapper droplete Røros-fe langs Falkbergets veg , svipper en snartur innom Rørosmuseet før landingen ved et seksmannsbord i Bergstaden Kafeteria .

Kjøttkaker Blomkålsuppe Lapskaus

Farvel og femti kroner til Kurlefolket som takk for gjestfriheten ! Farvel til den gamle stigeren ! Farvel til Suvenirbyen ‐ Bergstaden ‐ Røros !

" Ja-ja , karer ... . " Karl blåser noen toner i munnspillet . " On the road , again ... . Nye steder , nye erfaringer , nye kicks . "

Tolga : Sagbruk . Høvlerier . Trevarefabrikk . Meieri . Åttekantet kirke fra 1840 . To rødkinnete sykkeljenter sliter seg opp en lang motbakke .

" Se karer ! Skrepper ! " Birger bærter i hornet , stikker hodet ut av vinduet , vinker , glaner sultent etter dem . " Det var synd dem ikke ... . "

" Jonas ! ! ! " Gaute brøler , hiver seg over rattet , unngår såvidt å kollidere med en velvoksen stabbestein . " Nå må'ru pina dø se å skjerpe deg ! Hadde jeg ikke gripi inn , hadde vi vandra heden for godt . "

" Cool it ! ‐ eh ... . Alt under kontroll . " Birger stikker hånden under t-skjota og klør seg på brystet . " By'ner å bli sugen på skrepper , jeg ... ‐ sugen på å hive snabben i ei blautmyr , hehe . Vi ska'kke kule'n ved en campingplass i kveld , 'a ? "

" Kanskje det , kanskje ... . "

Tynset : Småflyplass . Slakteri . Meieri . Mølle . Sagbruk . Åttekantet kirke fra 1793 .

" Kvar gong ho fløytar på lynggrå tuve , det græt meg i hjarterot . " Gaute synger i fistel , de andre dukker hodet og holder seg for ørene . " Der går veien til Savalen og Kolbotn der Arne og Hulda Garborg kul'an etter at dem gifta seg . Kanskje var'e der Arne hørte heiloen fløyte ? Fjelltoppen i sørøst er for øvrig Tronfjell , som visstnok skal være så magnetisk at kompassnåla virrer og vapper . "

" Tronfjell ? " Karl blir ivrig . " Er'e ikke der han indiske guruen holder til tru ? Han som var så ivrig på å få i gang fredsuniversitetet ? Dit må vi , karer ! "

" Jeg nedlegger veto ! " Birger kaster fryktsomme blikk mot toppen . " Dere får løpe opp aleine , karer . Jeg blir nede i dal'n . "

" Trur'e går bilvei helt opp , jeg gitt . " Karl henger ut av vinduet med tunga opp i nesa , studerer , skjermer for vinden , gransker . " Preika med en kis i parken engang . Han hadde kjørt opp med moped . "

Alvdal : Radiofabrikk . Meieri . Sagbruk . Proviantering i samvirkelaget .

" Der er'e Gaurisankar ‐ dægen for et fedt sted ! " Karl napper Birger i håret for å få ham til å stanse . " Stopp ! ! "

" Veto ! Vi spiser først mens melka er kald . " Birger lar Astralekspressen klatre opp de siste steile bakkene på første gear . " Og neste gang du legger hånd på håret mitt får'u rei en spansk en midt mellom aua ! Skjønner'u ? "

" Turister er'e faen meg overalt . " Karl flekker tenner . " Og hva faen er den grimme dingsen der ? "

" Telegrafverkets høyeste hus ‐ en 45 meter høy fjernsyns- og FM-sender ... . Svina har snart rasert hver bidige fjelltopp og regulert hvert jævla vassdrag i dette forpulte landet ! " Gaute bytter tresko med joggesko . " Ifølge sagnet bodde Glåmdalsjutulen i Tronfjell og Rendalsjutulen i Rendalssølen . Dem lå stadig i konflikt med hverandre , og ... . "

" Kjøgemeister , kjøgemeister , vis hva du kan ! " Birger avbryter med en improvisert sang ... . " Vi vil bli mette og høge alle mann ! "

" Du som er så plaga a' høydeskrekk , klare'rei sikkert med halv rasjon ? " Karl setter matposen ved siden av en flat stein , trekker tollekniven og flirer til Birger . " Kun melk og tørt brød til deg ! "

" Har'u løst på et kanadisk lyskespark , eller ... ? " Birger blir tilsynelatende både mett og høg . Karl mediterer , Gaute trekker seg bort til stupet , titter ut over landskapet og spiller på en blå tussefløyte .

Tronsvangen : Karl stikker over til Gaurisankar på jakt etter åndsfrender . Etter en stund vender han tilbake med en tykk bok under armen . " Traff en kul gammal hvithåra vegetarianer , men han var'ke a' den mest pratsomme sorten . "

" Var'n indisk , eller ... ? "

" Nordmann . Han fortalte bare litt om Sri Ananda som bodde her fra 1917-45 og blei gravlagt på Tron ‐ Sannhetens Fjell , som han sjæl kalte det . " Karl blar opp på tittelsiden i mursteinsboka . " Fikk denne boka a'n . Svensk ... . ‐ " Prologomena till Arya Metafysik omfattande offentliga förelesningar hållna över de epistemologiska , ontologiska och kosmologiska teorierna av de forna hinduerna i Indien inför ett internationellt auditorium i Stockholms Högskolas aula under lesåret 1915-16 av SRI ANANDA ACHARAYA , Stockholm 1917 " . "

" Det var voldsomt ... . Sa'n no' om fredsuniversitetet ? "

" N-ja ‐ dem prøver stadig å komme i gang , men ... hvem er interessert i å støtte et fredsuniversitet ? "

Riksvei 29 : Astralekspressen freser over Glomma , vestover ‐ langs Folla , Gjelten , Tangen , Einabu .

" Kul'en litt , nå Jonas ... . " Gaute speider til begge sider av veibanen . " Der har vi'n ! Bautastein til minne om anarkisten og dikterpresten Ivar Mortensson Egnund . "

" Dægen ! ‐ hva sa'ru ? Prest og anarkist ? "

" Den var'ke snau ! ! "

" Fantes anarkister i gamle dager åsså . Eller kanskje det var nettopp da de fantes ? Iallfall dreiv'n vinter'n 188788 sammen med Olav Aukrust fra Bøverdalen å utdypa det " rotnorske " gjennom studiet a' Eddakvadene , Draumkvedet og gamle folkeviser . Dessuten er'n kjent for nynorsk oversettelse a' bibel'n , utga anarkist-avis og skreiv bl.a. " Kloke mann som mykje veit , visdom i hugen gøymer ; dårleg mann som lite veit , han kan'kje si tunge tøyme ! " ... . "

" Håhå ‐ snaut å vært med da'rem utdypa det rotnorske . " Karl går rundt steinen , klapper den , jogger mot et buskas i nærheten . " Vi må finne no'n blomster til'n . Anarkistblomster . Synd det ikke finns løvetann her ... . "

Setersyre Fjellsnelle Sveve

Grimsbu : Fagersida til Rondane i sørvest . Spredte gårder og enkelte tettgrender med gammel bebyggelse .

" Folldaldistriktet hører til de tørreste strøk av landet . Snart kommer vi forbi Borkhus der man har funnet rester etter en gammel boplass . Noen mener det var tilholdssted for den fredløse Torkjel Barfrost på Håkon Jarls tid . Virker litt barfrostaktig , særlig om vinter'n , kanskje ? "

Hjerkinnhølen : Astralekspressen krysser fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland . Hjerkinnhø i nord . Snøhetta i nordvest . Skredhø i vest .

" Dersom vi ska' bruke et uttrykk som Norges Navle må det værra om Hjerkinn . Det er så innestengt her at ikke engang regnet når fram ‐ noe som gjør det til landets tørreste sted med årsnormal på rundt tohundreogfemogtjue millimeter . "

" Dægen ‐ trur'u dem selger pils her ? "

" Og bort'i veien her står'e en rotstokk på sju kubikk . Den er 900 år gammal og tjener som minnesmerke over de enogførti regjerende norske konger som har reist Kongeveien over Dovre . "

" Her må vi ta en action , karer ! Til minne om Egnund og Dybfest og Dutschke og Brochmann og Durruti og ... . " Astralekspressen parkeres ved siden av tre blanke personbiler , Birger skrider ut , labber rolig rundt til stokken , åpner buksesmekken . " Jeg heter Ole Brumm ... . " Turistene står og måper med fotoapparater på magen , pipe mellom tennene , mat i munnen ‐ Birger lar vannet sildre , skråler i vilden sky : ‐ ... en liten bjørn på fjellet , tra-lala-la-la-bum ‐ jeg heter Ole Brumm ... . " Birger har full tank og lar stokken få en skikkelig rotbløyte . Noen av de kvinnelige tilskuerne snur seg , holder seg for øynene , hviner . Et par av de mannlige gjør omsider mine til å reagere . " Dette er en liten bjørnevise ... . " Barna flirer , mennene blir biske rundt munnen , nærmer seg Birger med bestemte skritt . I det samme setter Karl og Gaute inn et bakholdsangrep , hojer , danser , spiller på munnspill og trommer ... . " Og montro om jeg får no' å spise ? Tra-la-la-la-bum-bum ‐ jeg heter Ole Brumm ! " Forvirringen blir total og i neste øyeblikk er Astralekspressen i lufta . . sørover riksvei 6 ... .

-Så dere trynet på kisen med tenniskoa , 'a ? ‐& æ-hæææ ! " Birger vræler av latter , har alvorlige problemer med å holde noenlunde stø kurs . " Sterkeste showet siden han ... eh , han kisen som dro ne' buksa på Høvik odden den gangen ‐ æ-heee ! ‐ midt i glaninga på premierepublikummet ... . "

" Eller siden Kjartan Slettemark gikk på slak line på happening i Stockholm ‐ o-hoo ! " Gaute tørker tårer , Karl snyter nesen . " Gonna get your kicks , on route six ! "

" Hva er'e nå , da ? " Birger saktner farten igjen . " Flere bauta'r ? "

" Vinjes billedstein til minne om Karl den femtendes kroning i Trondhjem 1860 ‐ " No ser eg atter slike fjell og dalar . Her kvilde Aasmund Olavsson Vinje og Malene fraa Foldale Juli 1860 " . "

" Dem hadde sine groupies den gangen åsså . "

" Malene mener'u ? "

" Ja . "

" Malene var bare søtti år den gangen . "

" Å-ja . "

Dovregubbens Hall : Treskurd . Suvenirer . Turister . Iskalde vindgufs fra nord-vest .

" Gudbrandsdal'n ‐ Norges navlestreng , ryggmarg , om man vil ‐ inneholder mer enn rotstokker og minnesteiner . I Kvam er'e finni rester etter mammuttenner som antas å ha vært opptil fire meter lange og tilhørte en langhåra elefanttype som daua ut for titusen år si'a . " Gaute kulser , får en genser av Karl og trer den over hodet . " Syns det er litt dumt at vi ikke får med oss Trondhjem på denna tur'n . "

" Var på sjuendeklasse-tur i Trondhjem . Dægen ‐ det var snaue ti'er ... . " Karl humrer , smatter , minnes . " Vi smugrøyka på dass , spelte Beatles- og Stones-plater og kasta dasspapir-ruller ut gjennom vindua . "

Høyfjellsklokke Serpentinkonglomerat Stivsildre

Brennhaug : Sagbruk . Høvleri . Landhandel med reklameskilter for Jotun-is , Strax-maling og Coca-Cola ... .

I Nord-Amerika hadde såkalte medisinske coca-holdige leskedrikker , teer og sigaretter vært populære kvakksalver- og landhandlervarer siden begynnelsen av 1800tallet . Blant utallige registrerte navn som dukket opp , finner vi Kocka-Nola , Cafe-Cola , Kos-cola , Cola-ade , Celery-Cola , Dr. Don's Kola , Coca-Calisaya og VaniKola .

I 1888 kjøpte den metodistiske lekmannen Asa G. Chandler rettighetene til en eliksir som ble kalt CocaCola . Den var laget av sodavann blandet med en hemmelig ekstrakt av coca-sirup , og ble lansert som antihodepine- og " hang-over " -middel . Innslaget av såkalte aktive psykotropiske stoffer var merkbart og salget av Coca-Cola oversteg alle forventninger .

" Nuh ! ‐ mine herrer ... . Over elva øyner dere gardene Romundgard og Laurgard . Romundgard huset en av Christopher Bruuns første folkehøyskoler og Sinclair tilbrakte sin siste natt i en av stuene ... . "

" Dægen ‐ se det helstærke sveitserhuset der ! "

" Hovedbygningen på Laurgard . " Gaute sender mentolesken rundt , sveiver ned vinduet for å bedre sikten . " Sier navnet dere noe ? "

" Nope ? "

" Lår ‐ Laur ‐ Lauran ‐ Lavransdatter ... . "

" Sigrid ! ? "

" Right ! Det var i detta strøket Kristin og de andre nobelmodellene hennes levde . " Gaute gjesper dovent , banker knyttnevene mot knærne . " Asbjørnsen hørte forresten sagnet om Peer Gynt av en femtenåring som hette Engebret Hougen på Laurgard skysskifte i attentoogførr . "

Glimmerskifer Fjellmjelt . Boltit Selsnepe

Otta : Sag . Høvleri . Ysteri . Slakteri . Stempelfjær- , vinduselement- og tørrmelkfabrikk .

" En hel liten by , jo . Her må're da gå an å snoke opp no' skjørt ? " Astralekspressen sveiper over Øya camping , Birger griner på nesa av glorete telt , vinker til noen jenter i begynnelsen av tenårene . " Nekter å bo i en ghetto ! Vi kuler'n heller utafor tettbebyggelsen , åsså tar vi en tur innover litt seinere . "

To-setra : Etter litt fram-og-tilbake prat og en porsjon skryt av stedet , gir en gråhåret kone grønt lys for teltslåing , prater i det vide og brede om Prillar-Guri , Sinclair , Fel-Jakup , Vis-Knut og Marcello Haugen . " Hytta hass Marcello ligg att'me Prillar-Gurikampen . "

Sameti står det på et skilt over inngangsdøra til den vesle , rødmalte stua ... . Jesus' siste ord : Jeg tørster .

" Dægen ! "

" Han hadde fet utsikt ... . Otta og Rondane der Peer Gynt sloss med Bøygen og dansa med huldra . Under dansen glei halen hennes ne'afor kjolekanten og Peer gjorde henne diskret oppmerksom på " strømpebåndet " som hadde løsna ... hehe . "

" Må ha vært litt a'en frik , han Marcello-kisen ! " Birger leser teksten på et skilt over peisen : " " Sannheten frigjør og forener " . Hmm ... ? Kjøgemeister ‐ må jeg be ... . "

Gulmjelt Fjellvalmuer Tistler

Flortynne skyer i horisonten bevirker at solnedgangen blir fargerik som etter et vulkanutbrudd .

" Goethe oppdaga at han kunne se opiumsvalmuens blomster glimte ved solnedgang ... . " Karl kryper på knærne , lukter på blomstene , plukker en liten bukett . " Kanskje han øyna aura'n ? "

" I had a flash in the afternoon ... . Otta by night , karer . Blir'e ikke et stikk eller tolv i natt , såå ... blir'e vel et til neste år ? " Birger synger , plystrer , hopper , klapper , viser veien rundt i byen . " Kjipe saker ... vi får myse litt på campingplassen . "

" Bare torvfolk og dølagamper , jo ? " Birger lar blikket gli fra bord til bord i kafeen , tenker på Fanitullen og kniver i løse slirer , kjøper en kaffe , slår seg ned i en krok . " Sku' tatt med gitar'n og spelt fletta a'rem ! "

Lokalet summer av knis og latter , tiskingen går om hippier og langhårete byfolk . Birger slurper i seg kaffen med krig og forakt i blikket . Gaute blar i et gammelt nummer av Lillehammer Tilskuer . Karl studerer de øvrige gjestene med albuen på bordet , haka i hånden og tunga opp i nesa . " Næh ‐ ingen vits å sitta her og glo og bli beglodd ... . "

Ved trappen utenfor kafeen har det samlet seg en gjeng med moped- og motorsykkelfolk . Noen av guttene er halvfulle , skråler , drikker og flørter med jentene . Alle retter oppmerksomheten mot døra da Gaute , Karl og Birger kommer ut .

" Jævla lusehippier , haha ! " En stuttvokst plugg med mørkt , glinsende hår og skinnjakke med " Zündapp " på ryggen , sitter skrevs over kjøretøyet sitt . " Har dere no' hasjis , eller ... ? "

" Næmen ... er'e ikke Ottas svar på Freewheelin' Frank ! Få'ru'n opp i over tredve , eller ... ? " Birger flirer giftig , trekker fram lommeduken , snyter nesa og pusser mopedlykten . " Vi kan gjøra en avtale ... . Du får en halv kilo a'meg hvis jeg får en halv liter bensin til å ha på jakkeslaget a' deg ... ? Kanskje jeg får like mye drag og blir like tøff som deg ‐ hæ ? "

" Sa'ru no' ? " Zündapp-Frank blir stram i maska , slår vekk den pussende hånden , sparker ut hvilestøtten . " Trur faen meg du har løst på en på snorker'n , din langhåra skabbetamp ! "

" Kom an , Jonas ! " Karl og Gaute trekker kameraten med seg . " Mudret vann klares best ved at man lar det i ro ... . "

Ungdommene kniser . Frank hopper av Zundappen og trenger omtrent fem minutters intenst diplomatiske forhandlinger før han blir overbevist om at det ikke er noen som har lyst til en på snorker'n .

" Forpulte apevannsaktivister ! " Birger koker av sinne , heiser opp skuldrene , spytter , hveser : " Hælvetes bensinistiske mopeduster av no'n ... off ! "

" Vi får satse på Bergen , Jonas . " Gaute sukker , prøver seg med at plaster på såret : " Husk Kupferbergs ord : " Å ronke er deilig , å knulle er vidunderlig ! " Så lenge tilværelsen kan være deilig , ja ‐ så er vel det bra ? "

Spill

Lalm : Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ ruller vestover langs riksvei 15 . Lett duskregn . Labert humør .

" Hadde mareritt i natt . Typisk bad-drøm ... . Han som regisserer mine drømmer må væra sprø ! " Birger er molefonken , henger med hodet , stirrer trøstesløs på mastene til landets største taubane som frakter talk fra Østlandske Stenexports dagbrudd til Sel stasjon . " Drømte at jeg bodde på toppen a' et høyt tårn med vindeltrapper og greier . Det var et kult sted i og for seg ‐ det kjipe var bare at jeg aldri kom meg ut a' tårnet . Hele ti'a var'e en gjeng med skumle folk som sperra trappene for meg ... . "

" Bensinistiske mopeduster ... ? "

" Vett'a faen . Fikk helt noian a'rem hvertfall . "

Dølahester Skogforglemmegei Marisko

" Ibsen må ha sett snodig ut ‐ vesle spretten ‐ da han labba gjennom dal'n i 1862 iført ullvams , knebukse , knortekjepp , fiskestang og skreppe med malerskrin . " Gaute forteller uten den helt store entusiasme . " Han hadde ikke suksess som teaterleder , fikk et reisestipend og tok seg en tur for å få inspirasjon . Resultatet blei Peer Gynt og Brand . "

Vågåmo : Møbel- og trevarefabrikk . Ysteri . Guider med paraply , ruteliv og rondestakk viser fram korskirken fra 1600-tallet og gården utenfor med sine gravstøtter , bautasteiner , vemodige stemorsblomster og lystige spurver .

-Jutul-porten ... portalen der Jutulen forsvant etter å ha skyssa Jehans-Blessomen hjem fra København ... .

Astralekspressen suser langs Vågåvatnets venstre bredd . Solsvidde gardsanlegg og gulskimrende jorder ‐& våte for en gangs skyld .

" Garmo ‐ her blei Knut Hamsun født ... . " Gaute tørker dugg for å bedre sikten . " Bautastein har'n fått , og ... . "

" Gidder ikke kaste bort spenn for å lukte på tresleivene og kjørelene som mora hans brukte . B'yner i det hele tatt å bli drittlei alt som smaker a' kulturbuler og bautasteiner ... . Er jo så sella med stein her at jeg blir helt stein . Obelix skule vært nordmann . " Birger tenner en sigarett , gasser på så søla skvetter , fanger Karls øyne i sladrespeilet . " Åssen er'e , nøremester ? Er'u ditt ansvar bevisst ? "

Leirdalen : Hestbrepiggene i nord-vest . Galdhøpiggen i sørøst . To jenter med falmete anorakker , ryggsekker , nikkerser og fjellstøvler står og haiker ved innkjørselen til Jotunheimen Fjellstue .

" Groupies ! " Birger sjekker fasaden lynraskt i speilet , står på bremsen og svinger inn til veikanten . " Var'ke værst hu' Gjertrudsdama i det rø'e skautet ! "

" Ja-ja ... . " Karl rydder vekk bøker , klær , tomme brusflasker . " Ser'ke ut til at det er plass til noen foran hos dere , så ... hehe . "

" Knurr ... . "

Astralekspressen letter med maksimal last . Jentene presenterer seg som Sølvi og Eva fra henholdsvis Oslo og Holmestrand . Sistnevnte løsner det våte skautet , rister det . " For et ufyselig vær ! "

" Uff , ja ... . " Sølvi skutter seg , trekker ned glidelåsen på anorakken . " Så søtt og godt det lukter her , da ? "

" Æh ... det må være han sjefspiloten ... . Han røyker Amphora og har spist fløtekarameller fra Vågå ysteri i hele dag . " Karl hoster , smiler unnskyldende og prikker Birger på ryggen . " Kan'ke du sveive opp ruta , Jonas ? Det trekker sånn så jeg får helt vondt i øya ... . Har dere gått langt ? "

" Fra Gjendesheim til Spiterstulen . " Sølvi takker ja til en karamell . " Nå har vi tenkt oss til Jostedalen for å erobre breen . "

" Dægen , hørtes sporty ut ! "

" Breiseterdalen , folkens ! Hadde det vært klarvær ville vi sett Smørstabbreen og Fanaråken . I Ibsens Brand er Fanaråken modell for iskjerka , og på Smørstabbreen ble Brand tatt av skredet . " Gaute peker sørover i skyhavet . " Wergeland hadde ikke mye til overs for Fanaråken da han omtalt'en som " en verdens kullsorte likkiste med nedrullede gardiner " ‐ eller var'e laken ? Likklamt er'e hvertfall , med all den jævla bomulla . "

Astralekspressen passerer Fantesteinen ved Sognefjellshytta , krysser fylkesgrensa til Sogn og Fjordane . Birger imponerer med en oppjazzet versjon av intermesso fra Cavalleria Rusticana på slurva .

" Der har vi Steinbua ved Hervavatnet der salig Henrik med knebuksene lå værfast noen døgn sammen med fjellfører Sølfest Saue i '62 . "

" Sølfest Saue ... det var et fint navn . " Eva skrur korken av en termosflaske med kakao . " Si meg , studerer du teatervitenskap , siden du har peiling på alt dette ? "

" Tja ... hele livet kan på sett og vis betraktes som et universelt teater ... eller sirkus , for den saks skyld . " Gaute drikker kakao , tørker barten , sender termosen videre . " Ellers blei jeg vel nødt til å setta meg litt inn i reiseruta da jeg blei utnevnt til navigatør , levende logg , en slags guide for turen . "

" Navigatør ‐ kartleser altså ? " Sølvi stikker en lang lillefingernegl i munnen , graver løs seig karamell fra tennene . " Men hva mener du med at livet er et teater ? "

" At du og jeg er statister som beveger seg rundt på en scene regissert av reklamefolk , moteskapere , prester , generaler , husmødre , filosofer ‐ kort sagt : hele den spesialistgjengen som på vegne av den organiserte kultur hele ti'a bestreber seg på å frata oss muligheten til å lære oss sjøl å kjenne ... . Hele tida speiler vi oss i omgivelsene og omvendt . Når du går inn på en buss , f.eks. , ‐ er det ikke godt å kramme handa rundt billetten , avisen , nøkleknippet , favne et halmstrå når spotlightene rettes mot deg og du ser deg sjøl gjennom de andres øyne ? "

" Tror ikke jeg lider av denslags pubertetskvaler . " Sølvi smiler , blir alvorlig . " Du kan ikke være egoist og bare se det på det individuelle plan , heller . "

" På det større , kollektive plan er det de multinasjonale selskapa som bestemmer på hvilken scene folk ska' arbeide og de kapitalistkontrollerte massemedia'ne manipulerer oss , regisserer oss , propper oss med løgn og jævelskap i stedet for å opplyse oss . "

Turtagrø : Slyngvei med elleve svinger . En bahamablå Mercedes med en kjempemessig campingvogn på slep opptar så mye av kjørebanen at Astralekspressen må stanse og rygge .

" Hvilket system er det folket vil ha ? ‐ og hvordan skal vi gå fram i praksis for å forandre dette systemet til det ønskelige ? " Eva smiler og glaner Gaute inn i øynene . " Det er det som er spørsmålet . "

" Ta et brevkurs i dramaturgi ! " Karl sutter på en sneip . " Eller et Unge Høyre-kurs i demagogi . "

" Er'ke greit å si . " Gaute stryker seg over pannen , tenker . " Stupe inn i ett eller a'ent parti , kjerkesamfunn , organisasjon , spikre seg et fundament , arbeide ut fra det . Men det er'ke alle som trives som innesnødde systemmen'sker , heller ... . "

" En ting man kunne gjøre var å gå aktivt inn for å støtte enkeltaksjoner som Mardøla , anti-EEC-kampen osv . "

" Enig ! Har dere hørt no' nytt om aksjonen ? " Gaute graver i hanskerommet etter armbåndsuret , lytter på det tiltross for at han vet det ikke går . " Vi har'ke hørt radio eller lest aviser de siste da'ene . "

" Masse folk som har reist opp og slått leir der oppe . " Sølvi skjærer to brødskiver , åpner en hermetisk pakning oppskåret salami . " Vi hørte det på Spiterstulen . "

" Dægen , sier'u det ... . " Karl leiter seg fram på kartet . " Mardøla ... det ligger på høyde med Åndalsnes omtrent . Hm ‐ det var jamen et støkke det , gitt ... . "

Skjolden : Astralekspressen stanser , passasjerer og mannskap går ned til stranda for å røre ved havet , strekker beina , spiser , drikker kaffe på en liten kro , slapper av .

Kjøttkaker . Poteter Champignonsuppe . Rundstykke Pølser . Chips

" Jostedalen ... . " Karl spidder chips på gaffelen , ruller i ketchup , stapper i munnen , smatter . " Var'e ikke der hu' rypa holdt til ? "

" Jostedalsrypa ? Ifølge sagnet var hun den eneste som overlevde Svartedauen i 1349 og ble ættemor for det nye folket i dalen . " Eva krydrer suppen , biter i rundstykket . " Enten må hun ha vært utrolig produktiv eller så må det ha foregått en omfattende innvandring , for allerede i 1380 var det ny prest i dalen . "

" Hm ‐ har dere vært der før ? "

" Moren min er derfra , så ... jeg har nesten vært der hver eneste sommer . Et fantastisk sted ! Av samtlige sognebygder er Jostedalen den eneste der de ikke bruker de doble vokalene som er så karakteristisk for sognemålet . " Eva humrer . " Hørt om " skathellekasting " ? Det er jostedølenes urgamle nasjonalsport , en slags presisjonskasting med flate , diskoslignende hellesteiner . Kjempemoro ! "

" Dægen ... . "

Jentene vil helst nå fram til Fåbergstølen før mørkets frembrudd . Astralekspressen fortsetter langs Lustrafjordens nordlige bredd .

" Den spesielle fjellskjæringa kalles " Gullringen " . Navnet stammer fra et gammelt sagn om et troll som kjørte ringfinger'n i fjellet sånn at ringen blei sittande fast . Trollet blei vred over tapet av ringen og lyste død over den som rørte den . Da veien blei sprengt , raste en diger fjellblokk ut og drepte skytebasen ... . "

Amerikansk edelgran Glimmerskifer . Mørk Gabbro Strandvindel

Luster : Mekanisk verksted . Middelaldersk steinkirke i gotisk stil .

" Den fredede embedsmannsgården Flahamar , der Ludvig Holberg var huslærer en periode i sin ungdom . Og langt der ute på den andre siden a' fjor'n skimtes konturene a' landets eldste stavkjerke ... . "

" Hvorfor freder man ikke arbeiderboliger ? " Sølvi stikker hettesnorenden i munnen , suger , tygger . " Det er søren meg de som sliter mest for å bygge landet ! "

Nes : Utsikt til den 218 meter høye Feigumfossen på tvers over fjorden .

" Leste i avisen for ikke lenge siden at Akershus fylke har kartlagt og målt vassdraget med tanke på utbygging . " Eva beundrer det praktfulle vannfallet , stikker albuen i siden på Gaute . " Kanskje dere får anledning til en liten Feigumaksjon ? "

Gaupne : Astralekspressen svinger en omvei innom sentrum , der Sølvi og Eva takker for skyssen .

" God tur ! ‐ og hils Jostedalsrypa ! "

" Takk ! Så møtes vi ved Feigumfossen når den tid kommer ! ? "

" Avtale ! "

Marifjøra : Terrassehus fra jernalderen . Hustufter fra vikingtiden . Mørke tåkedotter siger inn fjorden , regnet øker og Birger henger med nebbet igjen .

" Kule jenter ... . " Karl filer på munnspillet , knipser i fingrene . " Litt streite kanskje , men ... lune , greie og ... koselige , lissom . "

" Årøyelva Kalle ! Noe for deg . "

" Hæ ? "

" Jeg sa : Årøyelva ! Den rangeres blant verdens fem beste lakse-elver . "

" Dægen døtte ... . "

-Helvetesfossen og Futespranget , der sogningene jagde en pengegrisk fut på fossen i dansketi'a . Georg den fjerde a' Storbritannia , hertugen av Westminster , maharajaen a' Indore er noen a' dem som har fiska her . En russisk finansminister fra tsarens tid ‐ Nicholas Denissov ‐& leide fiskeretten fra 1921-65 og betalte rundt to tusen spenn om da'n for herligheta . Han holder forresten verdensrekorden på flue med en laksepinn på fireogtredve kilo . "

" Høh ! ‐ lurer på hvor'n stjal penga fra , jeg ? " Karl stirrer i strykene med store øyne . " Elvene for folket , futene i fossen ! Vi ska'kke satse på et nattlig geriljafiskeangrep a' ? Kommer'e en fut eller hertug , så tar vi en liten action og pisser'n utfor Helvetesfossen ? "

" Kan dere ikke fiske der vi camper 'a ? " Birger bjeffer iltert , trykker inn vindusspyleren , anstrenger seg for å se gjennom den sølete frontruta . " Hva faen ska' jeg gjøra , 'a , som ikke er interessert i fisking ? "

" Er'u værsjuk , eller ? " Karl mumler , kniser til Gaute . " Du kunne jo bære fisken ! "

" Mumle , mumle ... . "

Sogndalsfjøra : Gjest Baardsens fødested . Slakteri . Meieri . Tre- og ullvarefabrikk . Sagbruk . Birger lar seg ikke affisere av en tometer høy runestein fra 1100-tallet med den kryptiske innskriften : " Kong Olav skjøt mellom disse stener " .

" Til venstre , Jonas ! "

" Veit vel for faen det ! " Birger spytter ordene ut . " Kan vel lesa skilter jeg åsså ! "

" Unnskyld ... . "

Vivendel Lerke . Poselyng Sitka-gran . Douglas-gran Hemlock-gran Melde

Kaupanger : Astralekspressen putrer forbi stavkirken fra 1180 , svinger utover langs Amlabukta , stanser på en odde .

" Er'e ålreit at dere ligger i teltet i natt , så kuler jeg'n i bilen ? " Birger åpner døra til bagasjerommet , kjenner på en flik av den fuktige teltduken . " Har litt vondt i hue ... kunne tenke meg å trekke meg litt tilbake ... ålreit ? "

Regnet pøser , skumringen faller på og teltet reises på rekordtid . Birger reder sitt leie og går til ro . Karl og Gaute kler seg i regntøy , kikker litt rundt på Sogn folkemuseum , spaserer til ferjeleiet for å sjekke rutetidene til Gudvangen .

" Den fysiske tilstand i atmosfæren fornekter seg ikke . " Gaute kryper inn i teltet , sparker av seg de søkkvåte treskoene , setter dem på hodet innenfor åpningen . " Vestlandet er no' for seg sjæl ... et meteorologisk grenseland mellom temperert , polart , maritimt og kontinentalt klima , og det fører til stadig kamp mellom subtropiske , subarktiske , maritime og kontinentale klimafaktorer . "

" Ikke rart at sola har problemer med å komma til , da ... . " Karl bretter ut regnjakken som underlag for soveposen , tørker ansiktet med et møkkete håndkle , tar fram sjakkbrettet . " Hva sier'u til et lite slag ? "

" Jo-a . Det lar seg høre . " Gaute tenner to stearinlys og plasserer ett på hver side av brettet . " Og en Heavy Black Sativa ! "

Kjøgemeister Karl anretter måltidet . Gaute stiller opp brikkene , skifter bukse , trekker tørre sokker på føttene og stikker dem ned i soveposen .

Nærøyfjorden : Svarte , nesten loddrette fjellsider reiser seg på hver side av M/S Årdalsfjord ‐ forsvinner i regntunge skyer 1200-1800 meter over havet .

" Nærøyfjorden har navn etter Njård ‐ skipsfarten , rikdommen og fruktbarhetens gud . " Gaute slurper i seg gloheite kaffedråper , finner tida på vegguret over kioskluka . " Om fem-seks timer b'yner'e å lukte tørrfisk , tenker jeg . "

" Feteste fjor'n jeg har sett no'n gang ! " Birger setter til livs ei lefse med sukker , strekker hals for å få et glimt av et italiensk cruiseskip , klapper seg på magen og smiler fornøyd . " Digger sjøreiser , men jaggu ska're bli godt å komma til en skikkelig by ! "

Gudvangen : Astralekspressen ‐ alias Jonassens Starship ‐ glir som nummer fire i en lang kolonne ‐ sørvestover E-68 mot Stalheim-kleivane og Voss .

Steinkløver Hvit Anorthositt Spisslønn

Karl og Gaute er søvnige etter en kald og fuktig natt . De gir seg til å telle sauer : Leicester &. Stubbrompe &. Sjeviot Dalasau ... .

Vossevangen : Sagbruk . Høvleri . Mekanisk industri . Sement- , trevare- og trikotasjefabrikker . Astralekspressen lander på Vangsgata ‐ ikke langt fra den gamle gotiske steinkirken .

" Søndagslukning ... . " Gaute knepper igjen parkassen , slår hetta over hodet , prøver inngangsdøra til Eilifs Konditori . " Jernbanestasjon' har kanskje en form for servering ? "

" Er'e detta dem kaller kaffe ? Oppvaskvann ... sku' faen meg tru dem hadde vaska lok'motiver me're ! " Birger rynker nese og panne om hverandre , suger på en sukkerbit , studerer en reklameplakat for Voss Veksel- og Landmannsbank med illustrasjon av en smed , en pløyende bonde og ei kvinne som spinner . " Er'e no' i blekka ? "

" Mja-a ... . Står at regjeringa har gitt konsesjon for utbygging av Mardøla-vassdraget og at det ventes bråk mellom politi og aksjonister som har slått opp telt i anleggsområdet . " Karl blar , suger pærebrus og raper . " Student-uroa har spredd seg helt til Alabama . Foreldre truer de unge med tvangsinnleggelse på sinnssykehus ... . Helsprøtt ! "

" Hvem er'e som er nummer en på Kjendistoppen , 'a ? "

" Per Lønning ‐ nå åsså som disc-jockey ... krevende . Søren Chr. Sommerfelt skal lede embedsmannsdelegasjonen som skal forhandle om eventuelt medlemskap i EEC . "

" Søren åsså ! " Birger skumper fyrstikkesken på gulvet , tar den opp igjen . " Kan nesten høre på navnet hva'n mener om den saken ... . "

Kråker Purpurlyng Gran

" Ei uke igjen a' feri'n ... . Det er for kjipt ! " Birger plystrer , trommer fingrene på kneet , klasker Gaute på låret . " Hva har du tenkt å gjøra , Gaute ? Slå'rei opp på tørrfisk-geskjeft , eller b'yne på brygga sammen med Kalle-mann ? "

" Er'ke godt å si . Lar skjebnen bestemme . " Gaute river papiret av en Kvikk-Lunch , leser teksten på innsiden , krøller papiret sammen mens han tankefullt ser Granvin kirke nærme seg og forsvinne . " Eneste jeg veit om framti'a er at jeg skal dø en gang . Men kjenner jeg skjebnen rett , må jeg vel fixe en jobb og tjene no'n ståler sånn som du . Kan'ke digge å studere ... syns det er et helvetes problem detta med å strukturere hverdagen , trekke opp retningslinjer for framti'a . "

" Samma her . " Karl risser opp konturene av et ansikt på ruta . " Sånn som forholda er , finner jeg ikke en jævla ideologi , religion , yrke ... ikke'no a' det etablerte som jeg kan gå fullt og helt inn for . Men jeg har jo sivilarbeidet i første omgang ... . "

" Av og til ønsker jeg nesten at jeg hadde alle planer klare . " Gaute fordeler sjokoladen , suger , ønsker ... . " At alt gikk av seg sjøl ‐ minste motstands vei ‐ og at jeg var tilfreds med det . "

Ålvik : Astralekspressen kjører inn under den mørke industrirøykparasollen fra A/S Bjølvefossen .

Ferrosilisium Epletrær . Pæretrær Ferrokrom

" Dægen , for et høl ! "

" Se ! Skulptur av en arbeidsmann . Det var'ke verst ! " Birger saktner farten , sveiver ned vinduet . " Fytti-fytti ... . Dem har hedra arbeidsfolka med et skarve monument for at dem ikke skal protestere mot røyk og dritt ! Jaggu en billig erstatning for ikke å se sola . "

" Klassisk eksempel på en hatefull omfavnelse . " Karl viser sin avsky ved å klype seg i nesa . " Lurer på hvor direktørboli'n ligger ? "

Fyksesundbrua : To trailere lager total kork et lite stykke vest for brua . Birger legger ut om hvor lei han er av dal , fjell og fjord . Karl blåser " Se Norges blomsterdal " på munnspill . Gaute slår lens i veigrøfta , lar dråpene tromme mot en flatklemt cola-boks .

Da den føderale loven om rene næringsmidler ble lansert i USA under første verdenskrig , måtte Coca-Colakompaniet sile ut noen av de aktive narkotiske stoffene . Men iflg. Licit & Illicit Drugs ‐ en rapport utarbeidet for Consumers Union ‐ inneholder CocaCola fremdeles en viss tilsetning cuskohygrin ; et stoff

den medisinske vitenskap aldri har vært i stand til å adskille og analysere fullt ut , og som meget vel kan være et av de psykotropiske elementer i cocain . Forskjellige institusjoner innen den amerikanske metodistkirken har aksjemajoriteten med sine 12800 aksjer , og årlig importerer de henimot 400 tonn cocablader fra Peru . Kompaniet sysler for tiden med planer om å overta et vin-produsentfirma som heter Taylor Wines ...

Nordheimsund : Ullspinneri . Møbel- , trevare- og mineralvannfabrikk . Astralekspressen begynner å klatre igjen .

" Jeg syns veiene blir verre for hver mil , jeg . " Birger trommer utålmodig på rattet , ser surt på rekken av biler og campingvogner . " Får helt vondt i beina a' å kjøre så lusete . "

" Om et par snaue timer er vi i Bergen . " Gaute retter seg opp fra halvsovende stilling . " Skal jeg overta kjøringa ? "

" Snyft ... . "

Hvitbladtistel Myrull . Dvergbjørk Grønnstein

" Endelig ! Bare seks mil igjen ... . " Birger livner til ved synet av skiltet med byvåpnet . " Har helt spesielle forestillinger om Bergen og bergensere . Lurer på om dem holder stikk ... . Synger'em ikke bergenssangen stående ? "

" Jeg tog min nystæmte Citar i Hænde , sorgen forgik mig på Ulrikens Top ... . " Gaute senker stemmen , flirer . " Dem skal jo værra så patriotiske , men teksten er skrivi a' en trønder og melodi'n er fransk eller tjekkisk . "

" Syn's dem har en tendens til å dominere ... stikke seg fram , lissom . " Karl graver seg i nesa uten å oppnnå det ønskede resultat , haler fram lommetørklet og snyter seg kraftig . " Minner meg litt om amerikanera ‐ kompenserer tapet av en homogen kultur ved å opptre sjølbevisste og brautende . "

" Dem er ganske spesielle , ja . Et sunnfjordsk ordtak sier at en bergenser er en blanding av hanseat , jyde og grammofon : Preik norsk me'n , og du har jyden ‐ preik handel me'n , og du har hanseaten ‐ preik Bergen me'n , og du har grammofon' . "

" Men bergenser'a , hva sier dem , 'a ? "

-Dem er'ke snaue heller ... . En vestlending er en helsikes sta målmann , en kjip avholdsmann og en forskrudd bønnemann ... . Ingen vits i å preike med noen a'rem ‐& hoho ! "

Trengereid : Bånd- og lissefabrikk . Kalksteinsbrudd . Astralekspressen bukseres gjennom knappe svinger og tallrike mørke tunneler .

" En gang foreslo en gruppe vestlendinger i Stortinget å omdøpe byen til Bjørgvin , som det het i historisk tid . Men da blei det ball ! " Gaute humrer . " Bergensera blei helt spika gærne ... kjørte opp med aviskampanjer og fabrikkerte knapphølsmerker med " BERGEN skal byen hete ! " og greier ... . Da var " e en vestlending som merkelig nok fikk inn et innlegg i ei avis , og han lurte på hva alt oppstyret i bergenspressa betydde ? Han hadde nå nettopp vært en svipptur i by'n , og den eneste han hadde sett med knapphølsmerket var en neger som hette August . August skulle ha kommi fra Kongo til Bergen som liten gutt , og hadde slått seg opp som gateselger for den konservative Morgenavisen , hoho ! "

Paradis : Veien vider seg ut , trafikken tetner ytterligere , landskapet får et mer urbant preg .

" Paradisporten til Bergen . " Birger kommer i godt humør for alvor ‐ synger , plystrer , vinker og bærter til syklister og fotgjengere ‐ fortrinnsvis av hunkjønn . " Kjøgemeister ! Nør oss opp så vi får et standsmessig førstegangsinntrykk ! O-hoy ! ‐ Bergen , Norges svar på San Francisco ‐ vestkystens perle ... . "

Trafikklys Asfalt . Brostein Kumlokk

Astralekspressen kjører i en sirkel rundt sentrum , stanser ved Torvalmenningen . Store plakater og frodige blomsterarrangementer markerer feiringen av byens 900 års jubileum .

" Er sugen på et sted med skikkelig guffe i kveld . " Birger børster håret , pusser fortennene med tørr tannbørste . " Diskotek og fest ‐ samma faen hvor plastic det er . "

" Yesh ! A real dynamite show , man . " Gaute gnir øyekrokene , fjerner hår fra skuldrene , skifter skjorte . " Og en varm dusj og en dobbeltseng utpå natta engang ... . Hva sier'u til det , Kalle ? "

" Jo takk . " Karl klemmer ut en liten nesekvise , teller opp seks ti'ere , bretter dem sammen to ganger og stapper bunken i baklomma . " Kunne i grunnen digge et fredelig sted med fet musikk . "

Olav Kyrres gate : En tjuagutt med langt hår , paraply og militærjakke med " Peace " på ryggen anbefaler et sted som heter " Paletten " .

" Paletten ‐ stedet for unge progr-gr-gressive frikefolk . " Birger stanser i døråpningen , myser gjennom stinn røykluft mot bordene , der gutta ‐ etter et øyeblikks nysgjerrig taushet ‐ diskuterer og gestikulerer videre , mens jentene nikker , kniser og stort sett holder kjeft . " Jeg henter øl ‐ fikser dere et bord imens ? "

" De to groupiene der borte ? " Gaute hvisker , hinter med tommelen . " Ålreit ? "

" Kjør i vei ! "

" Kan vi slå oss ned ? " Gaute legger en hånd på stolryggen , ser fra den ene ‐ med blondt , halvlangt pasjehår , fregner og et virvar av kjeder og dingeldangel rundt halsen ‐ til den andre , med sigøynerfarget , bølgende hår , bestemorbriller og vorte på haka . " Fint . "

" Spiller dere i band , eller ... ? " Pasjehår fingrer med et antiatomvåpenmerke . " Syns jeg har sett dere før ? "

" Yep ... . Er'ke umulig , det . " Birger lander tre halvlitere på bordet , skyver den ene til Karl , den andre til Gaute og setter seg ved bordenden . " Dere har sikkert hørt om " Intergalactic Cosmic Blues-Freak-Rock-Band " ? "

" Jaa ... ‐ jo . " Jentene veksler øyekast og blir en tanke varmere i kinnene . " Hvor ska'dere spella hen , 'a ? "

" Well . Akkurat nå kommer vi fra turne i Wales . " Birger hoster , kjemper mot latteren . " Trenger en feri' og vil helst værra så anonyme som mulig , skjønner ! ? "

" Akkurat , ja ... . " Jentene nikker forståelsesfullt . " Vi kjenner en masse folk som spiller i band , vi ... engelske til og med . Kjenner dere ... . "

" Jøss og ja , vi kjenner hele bunten . " Birger avbryter , grynter , skåler og flirer . " Og vi snakker me'rem og speller me'rem så ofte , at jeg spyr om du nevner ett jævla navn ! "

Jentene dropper emnet , går etter oppfordring over til å fortelle om diskoteker og populære dansesteder .

" Disco-opplegg er'ke det jeg digger mest . " Karl nipper til ølglasset og bommer en sigarett av jenta med bestemorsbrillene . " Bare stress og apevannshuer . Jeg er trøtt , jeg . "

" Hør nå her , Kalle ! " Birger ‐ som nærmer seg toppform etter to halvlitere ‐ legger armen faderlig om ka meraten . " Nå gjelder det være eller ikke være ! Jeg akter å frike ut og finne et kult kvistværelse for natta . Hvis du har løst tel å slå opp teltet og medditere og trancendere på toppen a' Ulriken , så er'e helt greit . "

" Hrmm ... . " Karl vurderer alternativene med tunga opp i nesa , henvender seg til jentene . " Har'ke dere no' ste' , 'a ? "

" Sorry ... . " Pasjehår rister på hodet så medaljonger og bjeller klirrer . " Vi ferierer hos tanta mi , og hu' er litt svett a' seg ... . Digger ikke langhåringer i det hele tatt , altså . "

" Får vel krympe litt da ... . " Karl drikker , fisker opp en ti'er fra baklomma . " Bli sossial , lissom . "

Deep Purple . Free Santana . Nice . Moody Blues Janis Joplin

" Den schizofrene vinylmixer'n går meg helt på nervene . " Karl vipper på stolen , stirrer sløvt på de kulørte lyktene som roterer i taket over dansegulvet . " Skjønner ikke åffer han må preike så jævla fort ? "

" Ser ut som Jonas har sjekka opp ! " Gaute skriker den andre inn i øret . " Driver og tråkker rundt på gølvet ... . Ska' vi kjøre i vei vi åsså ! "

Vinylmixeren introduserer et kutt fra Neil Youngs ferskeste LP , Karl innleder en skrikende samtale med ei jente i nærheten . Birger kommer med en ny øl i hånden , tørker svette , pruster , skriker : " Nå ska'rru se ‐ fiksa den dama ! "

" Hvor da ? Jeg ser ingen , jeg ? "

" Skulle bare hente veska , så kommer'a . " Birger blunker , drikker en kjempeslurk , knipser i fingrene . " Minner litt om Twiggy/Edie Sedgwick-typen ... . "

" Er'e den gjeddelignende saken der ? " Gaute får øye på en lys , slank skikkelse med skorpiontøyveske over skulderen " Ålreit hu' . Nå må'ru bare ikke slite'rei helt ut , Jonas ! "

" Hei-hei ! " Gaute hilser , drikker ut , stumper sigaretten , går på pissoaret og stanser ved bardisken på tilbakeveien . " Livlig her i kveld ! "

" Det skal være visst ! " Jenta med marokkansk snileskjørt og fiolett jumper nikker og smiler . " Turist fra Østlandet ? "

" Oslo . " Gaute betaler pilsen , stikker vekslepengene i lomma . " Og du ? "

" Lillehammer . " Hun vugger hodet i takt med en gammel Stones-plate . " Jeg heter Lisa , og du ? "

Satisfaction You Really Got Me 19'th Nervous Breakdown Paint It Black Lady Jane

" Puh ... varmt som i helvete og deilig som i paradis ... . " Gaute vrikker på hoftene , stumper med beina , veiver med armene , tørker panna med skjorteermet , klyper Lisa i armen . " Skal vi kule'n før vi renner helt bort ? "

" Gjerne . " Lisa moderer bevegelsene , polerer nesetippen med håndbaken . " Hvor ? "

" Har et bord med noen kompiser borti her . " Gaute lufter skjorteflakene , lesker strupen . " Hvis du ikke har no' bedre forslag , kan du gjerne bli med dit bort ! "

" Ah ‐ Bergen er fantastisk ! Trives så bra som student at jeg til og med ferierer her . " Lisa hilser på kompisene , finner en stol . " Har bare bodd her et år bare , men det er virkelig alle tiders . "

" Hmm ... . Kanskje jeg slår meg til her ? " Gaute gir Lisa fyr , klapper henne på ryggen , smiler . " Men ifølge en berømt bergenser , er det neppe noe verre for genier enn å bli dømt til livsvarig mellom de sju fjell . "

" Tullbukk , haha ! " Lisa løsner halstørklet , tvinner det rundt håndleddet . " Bergen er så levende ... . Tenk på Fisketorvet , Bryggen og den gamle trebebyggelsen med tre-alen brede smug , og ... når du står i sentrum , har du ikke på følelsen at du befinner deg i en storby i det hele tatt . Umulig å gå seg bort med alle de fjellene omkring , og ... . "

" En skål for Bergen ! " Gaute klinker glass med Lisa . " Hvor bor du egentlig hen ? Er'e langt fra sentrum ? "

" Hybelleilighet på Paradis , litt i utkanten av byen , sørover . Dere kjørte ved forbi der da dere kom , tenker jeg . " Lisa blåser aske av kjolen , skakker på hodet , smiler igjen . " God plass , hyggelig vert , fin utsikt , rolig strøk ... . "

" Sier'u det , ja ... . Åssen er'e med dusj i Paradis ? " Gaute vrir seg på stolen , kremter . " Jeg mener ... jeg veit om en som virkelig er moden for en orntli' rundskrubb ... . "

" Har et sånt gammeldags sittebadekar , du vet . " Lisa tegner i luften . " Du inviterer deg selv , altså ... ? "

" Det hadde vært stært , Lisa ! " Gaute tvinner barten , ser for seg et paradisisk sittebadekar med høyt skum og furunålsduft . " Og kanskje er du litt svett du også ? Så kan vi jo vaske hverandre på ryggen , mener jeg ... . Det ville vært ... .

Paradis . "

Bergen , 17 . 8-1970

Kjære dere !

Som dere forsto av telefonsamtalen , satser jeg på å overvintre her vestpå . Bor midlertidig sammen med en venninne ( slapp av ! ) , men jeg skal prøve å skaffe meg et eget sted så fort jeg får jobb .

Skulle gjerne vært hjemme og henta tingene mine , men det ville blitt såpass dyrt at jeg utsetter visitten til jul Vil dere gjøre meg den tjenesten å pakke noen klær , støvler , bøker , et spisebestikk , vekkerklokke ( har dere ikke et par stykker i huset ? ) , duffelen , noe sengetøy og en av fars gamle paraplyer i en kasse og sende over ? Og skulle det finnes noe syltetøy eller annet snacks til overs , så ... send det til : G.G.

c/o Lisa Stenersen Paradishøgda 5lB Bergen

Har det som fisken i regnvannet . Håper det samme er tilfelle med dere !

Klem og hilsen fra Gaute !

Høst i Paradis

Myra ! Sola synker ‐& blek Vinden blåser ‐& kald Graset visner ‐& gult Persefone drukner i undergrunnen , nypene råtner i rosehekken : HØST ‐ for oss begge Gaute G.

Sandviken , nov. 1970

Gamle frikebror !

Livshjulet snurrer fremdeles ‐ om enn i rykk og napp av og til . Fint å høre at du har det godt i sivilarbeiderjobben !

Her skjer det saker og ting ! Reagerte kvikt på en avisannonse : stussa håret ( litt bare ) , dressa meg opp i mine beste klær , stilte hos disponenten og begynte arbeidet som kølasjauer for vel fjorten dager siden . Heavy opplegg , mann ! Tenk deg at du er en georgine etter første frostnatta ... .

Disponenten og funksjonærstaben holder selvfølgelig til i hypermoderne sentrumslokaler , mens det digre kølalageret ligger i et saneringsmodent havnestrøk . På en trekkfull , åpen , nordvendt lasterampe står en rekke tappemaskiner som spyr ut en hl koks hvert tredje sekund . På hver side av maskinen står en mann , og det gjelder å være rask på labben med sekkene før koksen havner på dørken ( det hendte meg et par ganger i begynnelsen og var mindre populært blant veteranene ) . Laste- og privatbiler rygger inntil rampen og tar imot sekkene etter som vi langer dem . Vi har ikke noe med stuinga på planet å gjøre , men kommer det en dame eller eldre gubbe i privatbil , er det klart at vi må hjelpe med å få sekkene i bagasjerommet eller på takgrinda . Ofte kommer frakteskuter og sjekter fra fjerne øyer og fjorder . Da er det ekstra kjør : de tar gjerne med seg et par tusen hl , og i tillegg må sekkene mules før de legges på samlebånd og stables i lasterommet eller på dekk . Det verste er imidlertid smikølet . En hl veier mellom 80 og 85 kg og det er ikke arbeid for folk med gitar og piano-fingrer ! Hansker nytter det ikke å bruke , og det er virkelig ille når gradestokken synker og kulingen feier inn fjorden . Og jo kaldere , jo mer å gjøre .

Umiddelbart virka hele greia som en perfekt scene for det absurde teater . Superflipp ! Rampegjengen består stort sett av middelaldrende mer eller mindre alkoholiserte fyrer .

Du har en fet hvalross med fire-hele-pils-om-dagenrøde torskeøyne , flagrende elefantører , buskete moskusøyebryn , småpløsete ørnenese , rødmussete flodhestkjaker ( à la stiv nord-nordvest ) , flasketut-tilpasset mortemunn og brune rottetenner . Han heter Espenes og bærer en blå reklameskyggelue for Norcem på hodet . Om formiddagen er han relativt stille og utilnærmelig ‐ etter middag og den daglige øl-dose tør han opp , veiver med skinkelabbene og gnåler " Er du gla' i meg ennå , Karl Johan ... ? " .

Espenes måtte stumpe røyken for to år siden og matchvekta ligger rundt 140 . På første lønningsdagen opplevde jeg ham etter de obligatoriske fire pils pluss en halv Eau de Vie , og jeg er ikke i tvil om at han skremmer mannen med hestehoven ikke bare på flatmark , men også i kupert terreng ! Hvis man mangler fyr på sigaretten er det bare å be ham åpne munnen .

Ellers ligger dette galeolittiske uhyre av et menasjeri i stadig konflikt med en avdanket sjømann som heter Einar ( Blåkveita ) . Blåkveita dekker sin skallete isse med en koksgrå topplue og har verken naturlige eller kunstige tenner . " Ka faen skal eg med slike rotvekster etter ? " , lesper han og gumler ( gummeler ) på sine skorpefrie loffskiver . " Du kan bara halda kjæften , din forbaskede Hvalross , elles skal eg sleppa en hl perlekoks i dobbelthaka di ! "

" Boff ‐ boff , ditt rævhol , " snøfter Hvalrossen , " kom hit skal du få deg en på loddebolten ! Og bare sei ifra når eg skal hjelpa deg med å smelle igjen kjæften din ... den blafrer jo som et toppseil i Biscaya ! "

" Du har vel aldri vært sør for Marsteinen , din gravide råtasabb av en elefant , " lesper Blåkveita , reiser seg og slipper en ikke helt lydløs/luktfri fjert i retning Espenes .

" Høh ! Eg var i Biscaya alt mens du pikka rust i pungen til far din , eg , din hælvetes lespekveite . " Og sånn hol der de det gående . Iblant forteller de historier om den gang vågen kokte av sild og makrell , eller om da Espenes var østpå og fiska brisling i Lysakerfjorden under krigen . " Skitt fiske , mann ‐ bare kardonger og horunger i garna ... fysjom , fysjom ... . "

Torgeir heter en tredje fyr : en liten skulende formannsstilling-siklende sprett som vasser rundt med slepende skritt , knekk i ryggen og rød reklameskyggelue for Banta-Lakk . Han elsker papirer , kvitteringer og tall ( som han ikke skjønner noe av ) og er lidenskapelig tipper på evig jakt etter gullsteinen . Han påstår at han er nære på ( ni rett ) hver eneste uke , men han vinner aldri . Når Trogeir røyker sin Røde Mix , kaster han ikke sneipen , neida ! ‐ han skreller av papiret , stapper den fuselstinkende tobakksdotten i munnen og tygger den som snus . Han sliter med en tub/tæringshoste med rystelser opp til 6 på Richter-skalaen og drikker bare når han blir spandert på .

Bak ei glassrute i enden av lasterampen sitter blåøyde formann Åkerbekk ‐ eller : " Jævla Kisøge , " som Einar sier . Kisøget er et nervøst brillefantom med beksømstøvler og glatt nylonkjeledress , dumsnill og småkoselig . Hans oppgave er å bokføre dagens salg og passe på så det ikke blir svinn . Når det er ekstra kaldt og stor aktivitet går det trill rundt for Kisøget . Flere at gutta ( alle utenom Torgeir ) har nemlig avtaler med de faste sjåførene , og når det smugles ut ekstra sekker , deler vi fifty-fifty . Iblant byttes koks i brennevin ( stupolje ) , krabber fra fiskefartøyer og andre naturalia , og det hører med til historien at før Kisøge ble kjøpt og betalt formann , var han en av de verste til å lure unna sekker .

Det er også en artig frik av en kokskjører , med et underbitt så enormt at en skulle tro det var nesetippen som hadde gravd ut kløfta i haka hans . Syns jeg ser fotebladene ( plattfot ) hans der han sliter seg opp trappene til folk og synger : en sekk , to kroner ‐ to sekker , fire kroner osv . Han drikker bare et spesielt likørmerke som ikke lukter , men kjører aldri på mandager ... i helgene drikker han nemlig sterkere saker .

Poww ! 'man . Det finnes flere , mindre markante typer , men du har fått et visst innblikk i miljøet . Akkurat nå sitter du og flirer , tror at jeg jobber på et sirkus ? Men det er det faen ikke ! Dette er blod , svette , kroner og øre , og hadde ikke gutta hatt alkohol og muligheter for ekstrafortjeneste , ville ingen av dem overlevd for 12 , 90 ( ! ! ! ) i timen . Gutta er kule , ekte , reale folk som veit hva en god kamerat er og som kaller en spade ved rette navn . I begynnelsen var de riktignok litt skeptiske til en langhåra , studentlignende østlending , men nå er jeg akseptert som en " hvit " mann ( sjømannssjargong for bra kar ? ) . Jeg begriper ikke hvordan de holder ut hardkjøret på laste-rampen i årevis , og kan ikke la være å stille spørsmålet : Hvordan lar det seg gjøre å bedre arbeidsforholdene ? Det er bare som gruppe vi har mulighet for å presse gjennom våre berettigede krav , og svaret er innlysende : Organisering må til ! Vi har så vidt begynt å prate om det , men gutta er ikke særlig ivrige ‐ nervøse for å få sparken , og det er ikke så rart . Dessuten kommer jeg i konflikt med meg sjøl med min antipati mot byråkratiske organisasjoner . LO ser dessverre ut til å være en av de få redskapene som er .

Tenker på skole- og ferietiden , da livet bare var en komplett formålsløs lek uten ansvar , problemer og mål utover seg sjøl . Mulig en levemester er bedre enn ti læremestre osv. men det holder ikke å stå på lasterampen , slite helsa av seg for underbetaling og si seg fornøyd med forholdene som de er . Meditasjon og tåkeprat hjelper verken meg eller andre i denne stillingen .

Begynner altså så smått å komme ned på jorda igjen . Du veit ‐ ting kommer nærmere , myter blir avkledt . Da jeg var forelska i Lisa , var alt som en drøm ( som så ofte ... ) . Men drømmer varer sjelden særlig lenge ‐& hverdagen kom , lufta sivet ut av ballongen , visjonene falmet ... . Riktignok holder vi fremdeles sammen på et vis , Lisa og jeg , men ... ? Uansett hva som skjer , blir jeg her til våren . Har jo etablert meg på et vis og det er mange fine folk . Fått meg en rimelig loftshybel med praktfull utsikt over vågen og greier .

Men nå sitter jeg på Kafe Bryggesporen ( snertent sted ved Fisketorvet ! ) , har drukket to kanner kaffe og har liten lyst på den tredje så ... .

ha det godt , gamle venn !

Les høyt og tenk lavt ( og mye ! ) ! Gaute !

P.S ! Håper du fikser perm i jula !

Dagtoget befant seg langt inne i en tunnel , da en grøtet mannsstemme spraket i høyttaleren . Gaute Gundersen så på klokken og gjespet . Ti-tolv minutter forsinket , tenkte han og bøyde seg for å snøre støvlene . Da han rettet seg opp igjen , skallet han i det regulerbare bordet slik at pipen ramlet på gulvet . Han tok på seg jakken , stakk røykesakene i lommen og låste bordet i seteryggen foran .

Handlingen fikk ham til å tenke på en filmkomedie , der et ektepar hadde gjøglet i en dobbeltseng av den automatiske typen som vippet opp og forsvant i veggen . Gaute var ikke i stand til å huske om scenen virkelig hadde moret ham , men det måtte ha vært noe med den sengen . Når alt kom til alt , var han ikke engang sikker på om han hadde sett den på kino eller i fjernsyn .

Kupeen var nesten tom for passasjerer . Under vannflaska til venstre for utgangsdøren satt en ung mann i vernepliktig alder . Mannen stirret tomt ut av vinduet ‐ den ene hånden hans var begravet i en trekroners pose med potetgull . Ellers var det bare et par anonyme hårtuster som stakk opp foran seteryggene .

Gaute raska med seg avisen fra nettet og steg ut i midtgangen : merket plutselig at han måtte slå lens . Han gjorde en refleksbevegelse mot WC , men det var for sent . Den massive tog-i-tunnel lyden forsvant , lyset i kupeen ble naturlig og toget saktnet farten .

Pissatrengt , svett i armhulene , vond smak i munnen , tenkte Gaute . Det er en dårlig entre . Han beveget tungen for å aktivisere spyttkjertlene , lot spyttet fosse fram og tilbake gjennom lukket tanngard og svelget . Toget stanser med et lite rykk . Han halte ryggsekken ut av bagasjehyllen og pustet et par dype drag med åpen munn , som for å blåse ut dårlig ånde . En diffus følelse av nervøs fryd og anspent uro ledsaget ham ut på den asfalterte perrongen .

" Tjo-hei , gamle venn ! " Karl og Merethe stormet mot ham med brede smil og åpne armer . Ryggsekken ble revet ut av hånden hans , Merethe kastet seg om halsen , never ble ristet og skuldrer klappet . Gaute følte seg varm i kinnene og en smule brydd av den overveldende mottakelsen . Han gjorde et halvhjertet forsøk på å bære sekken selv , men Karl bare feide ham vekk . " Slapp av , mann ‐ ikke glem at du er på ferie ! " ropte han og slang den ene reima over skulderen . De satte seg i bevegelse mot en gammel støvete stasjonsbygning , hvis originalfarge muligens hadde vært gul en gang i tiden . Gaute så på navneskiltet uten å få med seg antall meter over havet .

" Har du hatt fin reise ? " spurte Merethe .

" Tja ... , " sa Gaute , " tror nesten jeg sov halvparten av tiden . Det er ikke akkurat den mest interessante togruta i landet . "

Karl og Merethe hilste på en grovbygd mann med blåjakke og vadmelsbukse . Gaute nikket for sikkerhets skyld han også , snudde seg for å se den bakerste vognen bli oppslukt av en ny tunnel . Verden videt seg ut etter at støyen forsvant : den fredelige atmosfæren av ubekymrede mennesker og landlige omgivelser fikk ham til å føle seg mer tilpass .

På plassen bak stasjonsbygningen sto en håndfull personbiler og en lastebil parkert ‐ alle med fronten mot et rustent nettinggjerde . To småjenter hoppet paradis ved trappen foran handelslaget , en brandete katt satt ved siden av og så på . Merethe snurret et nøkkelknippe rundt pekefingeren og slo ut med hånden i retning av bilene . " Kan du gjette hvem som er vår ? " spurte hun .

" Ja , " sa Gaute . " Jeg vet hvem som er deres , " tilføyde han med et lurt smil .

" Åssen da ? " ville Merethe vite .

" Kalle nevnte det i brevet . En gammel Opel lastebil ... det kan ikke være andre enn den der . "

" Åå ... , " sa Merethe . Hun åpnet den ulåste døren , hoppet inn bak rattet og stakk nøkkelen i tenningen . Gaute rørte ved skvettlappen med støvlesnuten og tørket støv av den røde baklykten . Glasset virket slitt og falmet . Karl forklarte at det var en superpraktisk kjerre til deres bruk , plasserte sekken foran på lasteplanet og bød Gaute plass i midten av førerhuset . Det var ganske trangt , og han anstrengte seg for ikke å skumpe borti Merethe . Jeg sitter og binder meg ... . Hvorfor klarer jeg ikke å slappe av ? tenkte Gaute .

Motoren skrapte da Merethe presset gearet i revers ‐& likeledes fra revers til første . Så kjørte bilen ut på en humpete grusvei . Gaute la merke til at grusen var fuktig enda det ikke hadde regnet .

" Hørte det sto dårlig til med faren din ? " sa Merethe .

" Hjertesvikt , " sa Gaute .

Karl spurte : " Ligger'n på sjukhuset ? "

" Nei , " sa Gaute . " Han ligger hjemme , men han er ikke mye tess . Sjukehusene er overfylt . Legene mener det vil ta ei stønn før han kommer seg på beina igjen ‐ om han i det hele tatt gjør det ... . " Gaute gjorde en pause som han fylte med å studere neglene på høyrehånden . Han lurte på hvor lang tid de lyse vitaminmangel-flekkene ville trenge for å bli borte , og da han løftet hodet , dukket det opp et rundt skilt med tallet 80 på . " Sjappa er kjøpt av en internasjonal monopolkjede med fabrikker og bransjeforretninger i de fleste europeiske land . " sa han videre . " Men det ville den sannsynligvis blitt i alle tilfelle . Den gikk visst dårligere for hvert år , og ... det er vanskelig å holde slike småforetak gående i dag ‐ monopolene overtar over hele linja . "

Bilen saktnet farten , svingte en 90 graders vinkel til høyre og kjørte over en bro . Ved et vanntrau i hjørnet av en snauspist eng sto en gammel salrygget merr og viftet med halen . Det korte gresset på engen var gulgrønt , utenfor gjerdet var det grønt .

" Vi strir med de samme problemene innen jordbruket , " sa Karl og la armen bak ryggen på Gaute . " Godseiere og storbønder klarer seg faen så godt , men småbøndene går det dukken med i eninga . Det er myndighetene som hjelper til med å dirigere utviklinga mot større , mer lønnsomme enheter . "

" Du skulle bare visst hvilke problemer vi sto overfor da vi søkte om lån , " sa Merethe . " To hundre mål skog og utmark og femten mål dyrket mark var bare barnematen , fikk vi høre i bankdireksjonene ... romantisk og urealistisk å satse på . De lånte bare ut penger til folk som satsa skikkelig ‐ helst en halv million og oppover . "

Gaute sa : " Hvordan klarte dere finansieringen da ? "

" Vi hadde stedet på hånden og var nødt til å handle raskt . Resultatet var at vi ble tvunget ut på det " grå " pengemarked med skyhøy rente og kort nedbetalingstid , " sa Merethe . " Vi hadde aldri klart det uten lærerjobben min på si' . "

Gaute la merke til en ilter stahet i Merethes stemme som han aldri hadde hørt før . Han sa : " Broiler- , kjøtt- , egg- og melkefabrikkenes tidsalder ... , " og så for seg bildet av en mann i midten av femtiårene . Ansiktet var rammet inn av et lyseblått putevar : blekt og skarpskåret . Øynene rommet den tristhetens melankoni som splintrede drømmer og endelige nederlag hadde påført det . Bildet var hans fars bilde ‐ faren som hadde strevet hardt hele sitt liv i trygg forvissning om å døyve livssmerten og oppnå lykken ved å samle gods og gull . Da Gaute skulle reise , rakte faren fram en tilsynelatende vissen hånd , som likevel ikke var helt tappet for kraft . Hånden strakte seg etter et halmstrå ‐ var det ikke det han hadde følt seg som ? Men det var for seint : halmstrået forsvant ut en dør og inn på et tog .

" Vi har forresten et tilbud til deg , Gaute , " sa Karl . Bilen hadde stanset ved siden av et sirkelrundt betongfundament ‐ ruinene av en silo . Brennesle og seig kveke vokste utenfor sirkelen , skurvete løvetannblader stakk ut av noen sprekker i betonglegemet , men selve sirkelen var dekket med hardstampet jord . Diskosring , tenkte Gaute .

De steg ut av bilen og han ble stående og se seg omkring . Da de passerte fjøset , registrerte han lyden av klauver som skled på sleipt treverk . Han hørte seg selv si noe positivt om gårdens omgivelser , samtidig som han visste at han ikke mente det så voldsomt alvorlig . Hva er kriteriene for pent og ikke pent ? tenkte Gaute mismodig . Hva er det som fungerer og hva er det som ikke fungerer ?

Middagen bestod hovedsakelig av grønnsaker . Gaute forsynte seg med tre frityrstekte kålrabistykker og en stor porsjon ris blandet med rosiner og hakkede nøtter . Mellom munnfullene spiste han søte druer .

" Druene er ekstra billige nå , " sa Merethe , " og nøttene har vi plukket sjøl . "

" Broccoli er best , " sa Karl .

Gaute avsluttet måltidet med et glass vann og sa : " Jeg syntes det var godt alt sammen ! " Da han ble nektet å delta i oppvasken , gikk han inn i stuen , tok av seg sokkene , satte seg på dem og tente pipen . Mens han ventet , bladde han på måfå i en lommehåndbok for jordbrukere , skogbrukere , meierister og hagebrukere . En setning som begrunnet hvorfor myrvann ikke egnet seg til sementblanding , var understreket med blyant .

" Hvis du ikke er trøtt og vil slappe av , kan vi gjerne vise deg rundt , " sa Karl .

" Utmerket , " sa Gaute . " Jeg ville sette pris på en tur i frisk luft . "

Det var gråvær ute , men fremdeles dagslys . Etter en kikk innom fjøset ruslet de sakte langs en traktorvei med gress mellom hjulsporene . Veien markerte skillet mellom en granskog på den ene siden og et jorde med spredte såter av brunt potetris på den andre . Det luktet råttent da de passerte en haug med kålblader og annet gressavfall .

" Komposthaugen vår , " sa Merethe .

" Av jord er det kommet , til jord skal det bli , " svarte Gaute . " Apropos ‐ du nevnte noe om et forslag , Kalle ? "

" Det er ganske enkelt en invitasjon til deg og Eva-Britt om å flytte hit opp , " sa Karl og stanset . En nyanlagt skogsbilvei fortsatte videre inn i skogen , og foran en lav , brunbeiset bygning i enden av jordstykket lå materialstabler i forskjellige dimensjoner tildekket med gjennomsiktige plastpresenninger . Gaute ‐ som hadde gått noen skritt videre ‐ stanset også , og snudde seg mot de andre . Sagbruk , tenkte han .

" Et par kilometer bortenfor oss , " Karl pekte i retning av en skogkledt bakkekam , " bor et ektepar i tredveårene . De driver et bruk som er en del større enn vårt . Utmarka deres grenser inn til vår eiendom , og sauene våre bruker felles sommerfjøs og beite . " Han gjorde en pause mens han flyttet vekten fra det ene beinet til begge . " Det er driftige folk , og ‐ bare en uke etter at vi hadde flyttet inn , dukket de opp og dro oss med på låvefest . " Merethe lo . " Vi blei godvenner etterhvert , " fortsatte Karl , " og nå har vi slått sammen jorda og satser på kollektive investeringer i driftsmidler i framtida . Dette sagbruket satte vi opp med felles innsats i vår ... og det er bare begynnelsen . "

Gaute nikket , og gruppen begynte å gå mot sagen . Merethe sang strofer fra en populær melodi av Vømmøl Spellemannslag på en måte som fikk Gaute til å le . Han løftet på seildukshetten som var trukket over et kjempemessig sagblad , og kjente på eggen . " Ja , " sa han , trakk hetten på plass og stakk hendene i lommen . Fingrene gravde seg under lommeduken og la seg om pipehodet . På veggen sto en plakat om brannfare .

" Maskineriet til saga var brukt da vi kjøpte det , men denne kosta flesk , " sa Karl . Han skrudde på lyset og kjæl te med et kromgrønt maskindeksel . " En justeringsmaskin ! Vi kjøpte'n i juni ‐ splitter ny ! "

" Det morsomme er at vi har hatt en del oppdrag for folk rundt i bygda , og det vil ikke by på problemer å betale den ned , " sa Merethe . " En stund måtte vi ta inn arbeidskraft utenfra . "

" Morsomt , " svarte Gaute .

" Med detta utstyret er vi i stand til å laga alt fra lister og trekvart-toms materialer til laftetømmer , " sa Karl . Han lo og klasket kameraten mellom skulderbladene . " Dere kan smelle opp et brukbart hus ‐ laftet tilogmed ‐ for tjue tusen . "

" Høres ikke ille ut , " svarte Gaute . Han stakk pipemunnstykket mellom tennene , tok det ut igjen . " Men det kan da ikke være næringsgrunnlag for så mange folk her ? "

" Det kommer an på hvilke behov man stiller med , " svarte Karl . Han åpnet døren til et lite spise- og varmerom , og fortsatte fra innsiden : -Innbyggerne må skape sine arbeidsplasser sjøl . Vi har planer om møbel- og tekstilverksteder , og til neste år har vi planer om å nydyrke tredve mål myr . Husdyrbestanden skal utvides ‐& tilsammen har vi allerede rundt femti overvintringssauer , seks griser , elleve foringsdyr , litt fjærkre , og til neste sommer får vi igang melkeproduksjon . Det medfører at vi kan kjøpe ost , smør og andre melkeprodukter for en langt rimeligere penge . "

" Dessuten kan vi ta ut seksti kubikk fin furu om året , " sa Merethe .

Gaute støttet baken mot et lavt rekkverk , og forsøkte å samle inntrykkene . " Interessant prosjekt , " sa han , og så på et skjærepar som fløy mot dem , skiftet retning , og forsvant over bakkekammen .

" Blir vi mange nok , vil vi lage et felles storkjøkken der det vil bli mulig å bake brødvarer i større målestokk , " tilføyde Merethe . " Det skal også innredes med tanke på safting og sylting i sesongen . "

Gaute tenkte på syltevepsen som hadde surret dovent rundt i kjøkkenet på Hurum i gamle dager , og han lurte på om hytta var forandret etter at de nye eierne hadde overtatt .

Tilbaketuren gikk i gåsegang langs en skigard på den andre siden av jordet . Gaute syntes det var trivelig å vasse i gresset : stadig tenkte han tilbake i tid for å spore opp bilder som kunne settes opp mot det han nå opplevde , men billedkvaliteten ble uskarp av elde .

" Sagflisa og høvelspona bruker vi som strø på gulvet i fjøset , og hona nyttes enten til ved eller gjerdeplanker , " sa Karl idet han rev løs en barkbit fra skigarden . . " På den måten går ingenting til spille . "

Gaute gikk med hendene i bukselommen og funderte på om det lot seg gjøre å skape en harmonisk og levedyktig enklave innenfor skallet av det gamle kapitalistiske samfunnet . De gikk tydeligvis inn for å utvikle primærnæringer og all slags håndverk med basis i lokale ressurser ‐ målsetningen var å bli sjølforsynt i maksimal grad . Det var lenge siden Gaute Gundersen hadde drømt at slikt noe kunne gå an . " Som en kinesisk mini-kommune ? " spurte han .

" Som en norsk mini-kommune ! " presiserte Karl og smilte . " Vi har et våkent øye for hva som skjer ute i verden , men vi har både hode , armer og bein i Norge . " Han bøyde seg over gjerdet og blåste snørr ut av neseboret som travle skiløpere og folk med god tid på landet gjerne gjør .

Den siste biten ble tilbakelagt i taushet . Gaute gikk og grunnet på hvor han selv hadde hodet , klødde seg under haken og lo fordi det var det beste han kunne finne på i øyeblikket .

" Hva er det du er i så godt humør for ? " spurte Merethe og lo hun også .

" Neii ... , " sa Gaute , " det var bare en hodeløs tanke som falt meg inn . "

Straks de kom inn , gikk Karl og satte over tevann . Merethe fortalte at hun trivdes som skolelærer , men at det hendte hun gikk lei . Hun unnskyldte seg med at hun måtte forberede morgendagens skoletimer , og forsvant bak døren til arbeidsværelset .

Fint menneske , tenkte Gaute og satte seg i den lave fløyelsputesofaen . Eller rettere : Fine mennesker . Levende mennesker . Mens han gravde asken ut av pipen , tenkte han på hvordan han selv ville trives i et slikt miljø . Og Eva-Britt ?

" Vi er sjølsagt på jakt etter initiativrike folk med arbeidslyst og gå-påhumør , " sa Karl . Han la bjørkenever , småved og stablet noen større kubber i peisen , men han tente ikke på . " Det vil bli utstrakt mobilitet med hensyn til arbeidsdelinga : verv og oppgaver vil sirkulere , og det skal ikke bli noen fare for å skrumpe inn som fagidioter . "

" En uke i snekkerverkstedet , en uke i fjøset og to uker på jordene ? " undret Gaute .

Karl sa : " Vi legger vekt på å utvikle oss til å bli generalister . Under den praktiske utforminga vil det vokse fram motsigelser som vi sjølsagt må diskutere og løse underveis ‐ både individuelle og kollektive problemer ... . " Vannet kokte på kjøkkenet ‐ " Dægen ! " sa Karl og løp for å hente det .

Stuen var nylig panelt med furu : lukten av stearin , matos og vaskemidler hadde ikke klart å tilrive seg overtaket . Gaute la den ferdigstoppede pipen i askebegeret og reiste seg for å se nærmere på inventaret . Teppene som dekket nesten hele gulvet , var tykke og lune . Karl bekreftet at de var hjemmelagde . " Jeg har faktisk laget dem sjøl , " sa han med en snev av stolthet i stemmen .

Gaute gikk bort til en smal vev som stod inntil veggen , strøk fingrene over det halvferdige produktet . Billedvev , tenkte han . Naturell , tøystrimler av gamle fløyelsplagg . På gulvet ved siden av stolen sto en gammel flettekurv full av ull : noe av ulla var lysegrønn .

" Opstadvev , " sa Karl . Han hadde satt tekannen på bordet for å la den trekke mens han bladde raskt igjennom avisen Gaute hadde med . " En gammel filleonkel lagde den til Merethe mens hun gikk på formingslinja på lærerskolen . "

" Ulla ‐ er den plantefarget ? " spurte Gaute .

" Naturfarget , men ikke plantefarget , " sa Karl og lo . " Det finnes ei blodsugende lusflue uten vinger som heter " sauekrabbe " . De snylter på sauene , og det er ekskrementene fra sauekrabba som farver ulla lysegrønn . Vi har vaska det i mildt såpevann , men fargen forsvant ikke . "

Gaute sa : " Ålreit farve . Er det bare du som vever ? "

Karl ventet til han hadde lest ferdig et interessant avsnitt , og svarte : " Blir mest meg , ja . Merethe har ikke så god tid , og ... dessuten har jeg fått helt dilla på å veve ! Visste ikke at det gikk så fort å lage ei fillerye , for eksempel . " Han fortsatte å lese i avisen . " Hmm ... det var på tide ... . " mumlet han .

" Hva ? " spurte Gaute .

" Du leste om Allern og Steigan og proletariseringa i Akp ? " sa Karl . " Det er et stort fremskritt om hovedtyngda blir flytta fra universitetet og ut på arbeidsplassene . " Han brettet sammen avisen , stakk nesa borti dampen som steg opp fra tekannen , og sa : " Teen er ferdig ! "

Gaute leste titlene på noen bokrygger i en hylle . Han måtte holde hodet på skrå , men da han kom til et sted der tittelen sto motsatt vei i forhold til hodestillingen , rettet han seg opp og satte seg i sofaen igjen . Han tente pipen og sa : " Når det gjelder husbygging ... er det ikke vanskelig med konsesjon ? Jeg tenker på vann og kloakk og sånt ? "

" Vi har allerede peilet ut et boligfelt i en sørvestvendt skråning , " sa Karl . " Vann er det ingen problemer med , og når det gjelder kloakk , så blir det sjølkonstruerte biodasser over hele linja . " Han reiste seg opp i stolen for å rekke fram til fruktfatet og knep av en drueklase . -Husholdningsvannet ‐ utslagsvann fra dusj og kjøkken ‐& renses i sandrenner . "

Gaute stirret på en våt flekk på den trehvite bordplaten . Allerede like etter ankomsten hadde han stiftet bekjentskap mned bioklosettet deres . Siden det var første gang han prøvde en slik innretning , hadde han dratt ned buksa og blitt sittende på setet en lang stund til tross for at han bare skulle late vannet . Litt fremmedartet lukt , kanskje , men fullt brukbart , hadde han funnet ut .

" Elektriske kabler er dyre å strekke , " sa Karl , " men med litt konsentrert bebyggelse blir det overkommelig . Dessuten har vi pleiet en god kontakt utad , så vi vil ikke møte problemer med kommunale instanser . De er bare glade for aktivitet og økt skattetilgang . " Han sugde saften ut av druene og spyttet steinene i hånden . " Men det er tvilsomt om de vil tjene så jævlig mye på oss . "

" Hvor mange folk har dere tenkt på ? " spurte Gaute .

" Ikke noe spesielt antall . Det vil regulere seg sjøl , men vi har kontakt med en faglært tømmermann , og ... dessuten kommer Sophus til våren . "

" Sophus ? " Gaute sluttet å røre i koppen .

" Sophus , ja . "

Gaute sa : " Han skreiv til meg i sommer en gang . Gyri fant det for ensomt på Kurleheim , tok med seg ungen og reiste hjem til Larvik . "

Karl nikket , pirket druesteinene over i askebegeret og sa : " Hvis det ikke stikker noe dypere , skal du se de kommer sammen igjen . Kanskje blir de med på å bygge opp et nytt keramikkverksted , også ? "

Pipen begynte å surkle og Gaute gikk ut på kjøkkenet for å blåse reint munnstykket i vasken . Da han kom inn i stuen igjen , stanset han foran vinduet , men da han bare så litt av sitt eget speilbilde , satte han seg og sa : " Kjøgemeister ... husker du da vi besøkte dem den gangen ? " Han flirte , stoppet sammen asken og fyrte opp på nytt .

" Man glemmer ikke sånne opplevelser , " sa Karl . " Selv om de hører en annen tid til . " Han nippet til tekoppen , ettertenksomt ... . En dråpe forvillet seg over leppen , rant i gropen mellom kinnet og haken . Karl fanget den opp med en rask tungebevegelse , smattet og satte koppen på asjetten . " Da vi frika rundt med Astralekspressen , tråkka spissborgerne på tærne , og sparka reklamefolk i ræva , " sa han .

" Høh ‐ vi gnisset bare hodet mot visse deler av det kapitalistiske samfunnet ... pirket lissom litt i detaljene , " sa Gaute . " Av og til lurer jeg på hva som egentlig skjedde ? "

Karl utbrøt : " Dægen ! ‐ Det var naive tider ! " Han klødde seg i hodet og festet blikket ved stearinlyset som hadde begynt å dryppe . " Og jeg husker avskjeden i Bergen ... der du hang deg opp i ei jente og bestemte deg for å bli igjen fordi du ikke hadde noe annet å gjøre , lissom . Birger skulle starte sitt eget progressive rockeband og vi lovte alle å arbeide for en ny kultur : ta rotta på det ekstrovert-materialistiske-aristotelisk-logisk-Luther-kristne-ego-ekspert-terror-velde som ynglet kamp , kynisme , utrygghet og ensporethet . " De måtte le begge to , og det oppsto en pause som Gaute brøt ved å spørre : " Har du hørt noe fra Birger ? "

" Ikke akkurat hørt , " svarte Karl . " Men jeg kom over et bilde av ham i en eller annen avis for en stund siden . Han spiller i et danseorkester ‐ norsk-toppstil , fikk jeg inntrykk av . "

Gaute svarte : " Jaså , ja . Han prostituerer seg musikalsk , men han skal jo leve ... . "

" En merkelig tid , " fortsatte Gaute . " Naivitet , barnlig enfold ‐ eller mangfold ? ‐ og troskyldighet . " Han stakk hakeskjegget oppunder nesa : det luktet nikotin . " Jeg var den lykkelige navigatør som stakk opp kursen mot det lovede land , strandet på en lasterampe og fikk sparken etter tre måneder for politisk oppvigleri . Deretter organiserte jeg meg politisk og tok fatt på sosiologien med den romantiske tanke på å utdanne meg til en slags livsgartner for å kurere skrantende miljøer ... . " Gaute klippet over noen gresstrå med tennene og lot dem ligge på tungen mens han fortsatte : " Nå fullfører jeg bare et løp jeg har begynt på , uten klar formening om hva jeg skal gjøre når målsnora er brutt . Jeg veit bare at løpet fortsetter i nytt terreng etter eksamen , men jeg mangler lissom navigeringspunkter ‐ det gjør meg ofte deprimert . " Gaute lot seg synke tilbake i sofaen , og da kameraten ikke viste tegn til å si noe , stilte han et spørsmål : " Hvordan vil dere legge det opp rent ideologisk ? Blir det meditasjon og et slags " Fremtiden i våre hender " ‐ opplegg , eller ... ? "

" Nei , nei ... . " begynte Karl . " Det er ikke lett å forklare en organisasjonsstruktur med få ord , og det skal heller ikke være lett . For å få vite hvordan vi arbeider , tenker og legger det hele opp , er det nødvendig at folk kommer hit og lever sammen med oss . Nå kjenner jeg riktignok deg , men om jeg forteller folk at jeg er bioist ‐& en tilhenger av livets videre beståen ‐ tror dem kanskje det har noe med bikuber å gjøre . For at de skal forstå , blir jeg nødt til å forklare i det vide og brede hva jeg mener med et slikt begrep ‐ definere det , kle det i en skog av ord , og når jeg endelig har gitt det et slags meningsinnhold , sier folk : " Aha ! Nå veit vi hva du er og hva dere driver med ! " Jeg blir stemplet som " bioist " og må kaste bort en mengde energi på å forsvare en plass i det ideologiske landskapet . Med alle muligheter for å bli misforstått , kan jeg jo kalle det vi står for for " bio-økommunisme " ... . " Karl smakte på teen og fortsatte uten å fjerne øynene fra Gaute . " Utviklinga her vil arte seg som en kontinuerlig forvandling , og siden ingen enkeltpersoner , trossamfunn , bevegelser eller partier representerer sannheten alene , velger vi å stå fritt fra sak til sak . I stedet for partipolitisk flisespikkeri , har jeg mye mer tiltro til tverrpolitiske aksjonsgrupper som oppstår spontant når problemer skal løses . Folkebevegelsen mot EEC er det beste eksemplet , samarbeidsgruppene for natur og miljøvern er et annet . Ettersom de politiske partiers handlekraft skrumper inn , vil slike pressgrupper få stadig større innflytelse og fordi dem styres av folkets behov , vil dem seire av den enkle grunn at bevisstheten vil øke samtidig som kampen tilspisser seg . Rent lokalt kan jeg nevne at vi allerede har danna ei pressgruppe for å få tilbake grendeskolen , likeledes vil vi kartlegge behovet og aksjonere for småindustri og kjempe for at jernbanestasjonen du gikk av på i dag ikke blir rasjonalisert bort . Mennesket ‐ den irrasjonale faktor i kosmos ‐ lar seg ikke presse innafor rammene av én almengyldig modell , enten den er av religiøs eller filosofisk karakter . Og når det gjelder meditasjon , har jeg erfart den som en del av livet , integrert i det daglige arbeid , om du forstår ? Bruker man kropp og sinn på riktig måte , trenger man ikke konsentrere meditasjonen til tjue minutter morra og kveld . "

" Jo'a ‐ det er nok noe i det du sier der , " mumlet Gaute . Han tvinnet barten og stirret i bordplaten : en trang til å yte motstand ved å kaste seg inn i en diskusjon om kameratens mangel på historisk-materialistisk innsikt og korrekt klassestandpunkttagen , strandet på Gautes eget manglende engasjement . Fornemmelsen av dette fikk ham til å spørre med en ironisk undertone : " Dere tror med andre ord at dere har funnet sannheten ‐ den hvite sten ‐ her oppe ? "

" Jeg syns det er et banalt spørsmål , men ... . " Karl heiste seg opp i stolen , lente kroppen framover og plantet albuene på knærne ‐ grublet en stund , før han fortsatte : " Vi kan jo starte med å lempe Aristoteles i museet ‐ i det minste en del tolkninger av de logiske aksiomer han har stått fadder til ... . " Karl svelget og pustet dypt inn . " Det er vanskelig å gjendrive kontradiksjonsprinsippet , men det er noe ... noe underlig , det er for lettvint , på en måte , noe sterilt og dogmeaktig ved det . " Et drømmende drag la seg over Karls ansikt , som om han fornemmet noe uforklarlig . " Sannheten er for meg både ja og nei , i den forstand at en blomst kan være både stygg og vakker på samme tid ‐ mangfoldet er innebygget i den . De fleste religioner og ideologier varter opp med sine menyer , der sannheten serveres med bastante bokstaver og fete understrekninger , men når jeg ser meg omkring kan jeg ikke skjønne annet enn at det har blitt en usmakelig og næringsfattig suppe ut av det . "

Gaute nikket mutt . " Feilernæring er ordet , " sa han .

" For noen år siden husker jeg du hevdet av hovedmotsetninga gikk mellom arbeiderklassen og monopolkapitalismen , og om du følger linja vil du i dag påstå at den går mellom proletariatet og borgerskapet . Det er i så fall en av de sannheter du tror på , og sjøl om det er en viss utvikling å spore , syns jeg det er bevegelse i snever forstand . Hovedmotsigelsen slik jeg ser det , går mellom mennesket og den øvrige natur . "

Gaute sperret øynene opp , men fant det fåfengt å buse ut med hvor navlebeskuende han fant en slik holdning . Han sukket oppgitt og lot en nedlatende mine tale for seg .

Karl bare fortsatte ufortrødent : " Sannheten er egentlig unevnelig , fordi faktorene som tilsammen utgjør sannheten er mangfoldige og evig foranderlige . For å uttrykke meg enkelt : veien er målet ‐ sannheten er et paradoks , både ja og nei . Mao er muligens en av de få som ikke bare innser det , men også praktiserer det ‐& forøvrig et dialektisk syn i tråd med klassisk kinesisk komplementær logikk . " Karl tok en jafs av et rødt eple , sugde lenge på biten , tygde den til mos og svelget . " En del-sannhet er iallfall at jeg trives her oppe ... . "

" Det er jo bra for deg , " sa Gaute med ekstra trykk på siste ordet . Han pirket diskret på en tørr skorpe under nesevingen , mens han tenkte på litteratur han hadde lest om marxisme og taoisme . Da han ble distrahert av den vedvarende tausheten , la han en myk sofapute bak nakken og lot oppmerksomheten streife tre fluer som surret omkring varmen fra en stålampe med smijernsfot .

" Kan du tenke deg formann Mao sitte i sitt spartanske hjem i Peking og spørre I Ching til råds ? " spurte Karl plutselig .

Gaute bare lo og ristet uforstående på hodet . Karl ble straks alvorlig og fortsatte . " Jeg sier ikke ‐ skjønt det slett ikke er urimelig ‐ at han benytter seg av ryllikstilker i direkte forstand , men ... om jeg fortalte deg at den teoretiske modellen for kinesisk kommunisme besto av femti prosent kinesiske klassikere og femti prosent vestlig marxistisk filosofi . " Karl la det kvartspiste eplet på avisen og foldet hendene over magen . " Det kan ikke bli annet enn et talleksperiment , men vi kan stille oss følgende spørsmål : Hvor mye har taoisme betydd for den kinesiske revolusjon på det dialektiske plan ? Og hvor mye har buddhismen betydd på det kollektive ? "

Gaute følte han satt og flirte med et idiotisk uttrykk i ansiktet : han måtte løse opp anstrengtheten ved å gni seg på skulderbladet .

" I Ching er like gammel som den kinesiske kultur , og den har til enhver tid gitt lederne svar på hvorledes de skal forholde seg overfor massene . " Karl snakket rolig og tydelig . " For vestlige mennesker er det en absurd tanke , men like fullt gjenspeiler Mao en rekke idealer fra I Ching . Han må jo kunne sies å være totalt sjølutslettende i den betydning at han hersker for å tjene ... . "

" Reflekterer massens vilje , ja ... . " skjøt Gaute inn .

" Gjerne det ... . Han viser styrke utad og ettergivenhet innad ‐ " Fellowship with man " ‐ hvis du husker det ? " Da Gaute unnlot å svare , fortsatte han : " En interessant ting skjedde under opptakten til kulturrevolusjonen i seksogseksti , da revisjonismen nådde klimaks og revolusjonen var i ferd med å miste spensten . Som du husker stupte Mao i Yangtse Kiang i bresjen for et utall landsmenn , og svømmeturen over til den andre bredden kan oppfattes som en symbolsk handling ‐ " Crossing the great water " ‐ som gikk ut på å krysse det store vannet og føre folk i land på den andre siden der fred og velstand hersket . "

Gaute sa : " Det er riktig at svømmeturen var noe mer enn en trimtur ‐ den innledet en ny æra , men jeg syns du skulle være varsom med å vulgarisere og mystifiserte på den måten Kalle ! "

" Så-så ‐ det er ingen grunn til å bli fornærma , mann , " sa Karl . Han bøyde seg fram og la hendene på knærne . " Det var ikke meninga å komme med blasfemiske hentydninger , snarere et forsøk på å se det som skjedde på en ny måte . Det er våre vestlige demokratier , og ikke minst Sovjet , som er vulgære og mystiske . Tenk bare på hvilken prosess det er å fatte et enkelt vedtak ! Politikerne setter i sving undersøkelseskommisjoner , teknokratene samler informasjon og data , papirhaugene vokser , byråkratiet eser ut som en giftig sopp ‐ i sin higen etter kontroll over informasjon er det snart ingen som har oversikt over noenting . I Kina kan det sies at herskerne er folkets velgjørere ‐ i Norge har ansvaret flytta inn i etasjen over øverste etasje og stat og myndigheter har utvikla seg til et fjernt , mystisk uhyre som ingen tør nærme seg uten en gjeng skarpskodde jurister i ryggen ... . "

En svart katt med hvitt bles i pannen kom til syne på karmen utenfor vinduet . Den skrapte med klørne på sprossene og mjauet . Gaute grep sjansen til å besvare innlegget : han lukket katten inn og fulgte den til melkeskålen på kjøkkengulvet . Katten lepjet i seg melken med halvt lukkede øyne , uten å la seg affisere av Gautes stumme betraktninger . Han tasset inn i stuen for å si noe , da Karls stemme kom ham i forkjøpet : " Det er delte meninger om hvilken strategi man skal bruke i anstrengelsene for å gjøre samfunnet mer levelig , men vi står alle overfor en hovedoppgave som må prioriteres : vi må gjenskape balansen mellom mennesket og allnaturen ! Først når vi har leget vår jord , som er forsøpla og dopa av destruktive krefter , har vi muligheter for å utvikle oss til frie åndsvesener . "

Den dumpe lyden av en bok som ble slått igjen sivet ut fra arbeidsværelset , og Gaute var nysgjerrig på kame ratens strategi . " Første bud er å oppheve eiendomsretten , " sa Karl . " Eiendomsretten er rota til alt vondt ... den må erstattes med bruksrett . Det er kunstig og umoralsk at jeg eier mer enn det jeg er i stand til å få med meg om jeg skulle flytte . Jorda må tilhøre dem som driver den og produksjonsmidlene dem som bruker dem . Eiendom er opphøyet til symboler på liv ... på samliv . For å kompensere mangelen på menneskelig kontakt identifiserer folka seg med ting ; eiendom er symboler for status og identitet . Når folk må dele symbolene sine med andre , blir de livredde , på samme måte som barn har det med å hyle av angst når noen vil de skal låne bort leikene sine til andre barn ‐ de oppfatter det som en trusel mot deres eksistens . Jeg ser det som en nødvendighet å motarbeide det rådende syn blant våre medmennesker , som ved hensynsløs ressursvoldtekt går på å akkumulere kapital og eiendeler i løs og fast form , som de med grusom kjærlighet dytter på sine stakkars barn . Hva slags tilbud er det å bli trellbundet av symbolene for gårsdagens mennesker ? Hvordan kan disse barn utvikle sansen for sanne verdier når de blir druknet i slik ballast ? " Karl kakket fingertuppene hissig i bordplaten . " Sjølstyre , direkte demonkrati og proletariatets diktatur er bare fraser som ideelt sett går ut på det samme . Vi vil arbeide oss dithen at det enkelte individ skaper sin egen arbeidsplass , at det fritt kan velge hvilken bo- eller livsform det ønsker , og vi ser det som en nødvendighet at enhver deltar aktivt i alle beslutningsprosesser som måtte vedrøre den enkeltes bransje eller miljø . Hver bydel , hver grend vil bli en fri assosiativ , en organisk sammenslutning omtrent som planeter i et solsystem der hver del gjenspeiler og utgjør en viktig del av helheten . "

Gaute hadde vanskelig for å oppdage noe spesielt i kameratens tale . Det virket mer som et sammenrasket oppkok av gamle ting , som variasjoner over ekko . Likevel ble han på et vis revet med , ikke av ordene i seg selv , men av selve fornemmelsen av den energien Karl utstrålte ved å uttrykke seg . Han fikk det for seg at det lå en kraft bak ‐ en kraft langt mer levende enn den han vanligvis opplevde som halvhjertet publikummer foran talerstolen på partimøter og i studenterforsamlinger .

" Du har sikkert vært borti uttrykket " holografi " ; et syn som går på at hver liten del av naturen gjenspeiler helheten . I den seinere tid har faktisk vitenskapen begynt å oppfatte det holografiske verdensbilde seriøst , og det kan bety en holdningsendring med uoverskuelige konsekvenser , " sa Karl .

Tanken på de 400 000 av verdens " skarpeste " hjerner som iflg. det svenske fredsforskningsinstituttet stadig var beskjeftiget med å pønske ut nye utryddelsesvåpen , fikk Gaute til å stusse over kameratens optimisme overfor vitenskapen .

" Fy faen hvor fint det er endelig å ha kommet i gang , " sa Karl .

" Du skjønner ingen ting , " klagde Karl . " Vi har begynt på grasrota , vi har erkjent dette med syntese og mangfold som mange preiker om men få evner å gjøre noe med . Vi akter å få i gang et levedyktig samfunn , vi vil lage vår egen mat , våre egne klær , satse på overveiende bruk av myk teknologi , starte innkjøpsforretninger og eliminere profittslukende , fordyrende , snyltende mellomledd ved å selge eller bytte varene våre via egne distribusjonskanaler , vi vil bli sjølhjulpne i arbeidet med å skape vår egen differensierte hverdag ... . Hadde Norge hatt et nett av slike " øyer " som du kaller det , ville vi stått sterkt rusta til å møte krisene som kommer , både materielt og mentalt , foruten at det representerer en direkte hjelp til u-landa . Vi akter å skape et alternativ til monokulturen omkring oss . " Karl holdt fram i entusiastiske ordelag : " De gamle vise kineserne ‐ for å tygge litt på dem igjen ‐ mente at mennesket utgjorde et kraftsenter , og bantufilosofien har et lignende syn : at mennesket er kraft . Inderne benevner livskraften som prana , polymeserne kalte den mana . Paracelsus kalte det munis og i vitenskapelige termer omtales den som bioplasmisk eller psykotronisk energi . Jeg ser det som et mål å frigjøre denne kraften , denne vitalenergien , gjennom sanne handlinger i forvissning om at det jeg er og gjør ‐ samtidig som det er alt for meg ‐ bare representerer en bitteliten del av helheten . For meg er alt kraft ‐ tanken , bildet , ordet , treet , mennesket ‐ alt er grenseløse frie assosiativer uten definerbare grenser ! Ta et tre for eksempel ... . Det foregår en uvurderlig , usynlig osmoseprosess , treet suger kraft og næring fra omgivelsene , samtidig som det gir næring til andre organismer , styrker livets videre beståen . Treet representerer noe langt utover kubikkinnholdet og pengeverdien , på samme måte som mennesket er noe mer enn hva det produserer og forbruker . Marx' utsagn om at alt er materie kan forstås på flere måter , men det er en grov forenkling å redusere mennesket til valuta . De fleste , for ikke å si alle partier som trykker Marx og Lenin til sitt bryst , gjør nettopp denne brøleren ved å tolke profetens ord dithen at det i praksis tapper kraften fra mennesket og støper det om i klingende mynt . Skjønner du hvor jeg vil hen ? " spurte Karl , og sank tilbake i en avslappet stilling .

Gaute nikket sakte . Han kunne ikke få øynene bort fra kameratens hender : de hadde fulgt bevegelsen fra bordet til stollenet , og det var som om de svarte rennene under neglene ville fortelle ham noe .

Karl begynte å knaske på eplet igjen . Da den andre fremdeles ikke gjorde mine til å si noe , utbrøt han : " En fiolinvirtuos kan ikke lære deg å spille , men han kan lære deg å øve ! Ingen kan heller lære oss å lage revolusjon , men vi kan lære å øve ... . " Han snurret eplestilken mellom to fingrer . " Vi vil bli gode dialektiske materialister , bioister eller generalister som kan leve , arbeide og trives uten frykt for å bli krokete i ryggen på grunn av lav takhøyde . " Karl smilte . " Det er mange problemer i løypa , enormt med arbeid foran oss , men ... . " Han tidde : begge snudde seg mot Merethe som trådte inn i værelset .

" Ferdig ! " ropte hun muntert .

" Bra , " sa Karl . Han reiste seg , strakte armene mot taket , gjespet og så på klokken . " Dægen ‐ vi sitter her og skravler bort både dagsnytt og værmeldinger ! "

Merethe småløp inn i soverommet og viste seg igjen med et hvitt heklesjal i hendene . Hun svingte det over skuldrne med en grasiøs bevegelse og sa : " Skal vi ikke by gjesten vår på et glass vin , Kalle-mann ? "

Karl forsvant etter en flaske vin , Merethe tok en lang fyrstikk fra et kogger ved peishyllen . Gaute fulgte henne med øynene , og ‐ mens ilden fatet og spredte seg ‐& tenkte han på hvor mye hun hadde forandret seg siden han hadde vært sammen med henne . Men det var lenge siden ... fem år , og det var ikke bare Merethe som hadde forandret seg . Senere hadde han blitt overrasket over invitasjonen til å være forlover i bryllupet .

Han så henne rekke fram hånden for å stryke katten over ryggen : øyeblikkelig rullet den over på ryggen og begynte å male . Som hun sank på huk foran peisen og klødde katten på magen , fikk Gaute en følelse av at hun visste han satt og betraktet ryggen hennes , at hun av en eller annen grunn koste seg fordi han gjorde det . Gaute ble nærmest rørt ved å se henne mot det levende lyset .

Karl kom nynnende med en flaske fikenvin og skjenket opp tre tynne pokalglass . De ble enige om å spille musikk , og ‐ fordi Gaute var gjest ‐ insisterte Merethe på at han skulle velge plate . Platebunken inneholdt hovedsakelig norske og svenske viser med progressive tekster , men han måtte le , da han bakerst i rekken kom over tre plater fra en svunnen tid . " American Beauty , Highway 61 og Only in it for the Money , " leste han halvhøyt .

" Solgte unna alle skivene da jeg var pengelens på land bruksskolen , " forklarte Karl , " men jeg hadde ikke hjerte til å kvitte meg med de tre klassikerne . "

Gaute valgte en samling Palestina-sanger med norske tekster . Platen var nylig blitt rammet av kringkastingens " balanseparagraf " og således nektet spilt i NRK , på grunn av den klare standpunkttagen for palestinernes sak . Han hadde riktignok bare hørt den et par ganger , men var blitt imponert over kvaliteten .

" Vi har savnet deg , Gaute , " sa Merethe . " Du hadde fylt godt opp i en eventuell samfunnshus- og låvefestspillgruppe ... orkester , mener jeg . " På omvei til gyngestolen , pløyde hun gjennom håret hans med fingrene , satte seg , skålte og lo .

" Og i vår mini-sjakklubb , " sa Karl . " Vi spiller rett som det er , Merethe og jeg , og jeg er ikke i tvil om at du vil få problemer med å tukte oss ! "

" Sjakk er jo blitt populært i Kina igjen , " sa Gaute , " uten at jeg veit hvordan dere vil tolke det ? "

Samtalen ble holdt gående av mer eller mindre morsomme episoder i forbindelse med spill i alminnelighet og sjakk i særdeleshet . I blant satt de tause og lyttet til musikk og minner , glante ut i mørket , skålte , forsynte seg av fruktfatet , skiftet plater og snudde plater . Som de satt , var det nok bare å nevne stikkord ‐ plater , bøker , reiser , konserter ‐ og minnene strømmet fram .

" Hvordan går det med kjærligheten , da Gaute ? " spurte Merethe omsider . " Syns faktisk du ser litt molefonken ut ... . Får du ikke ut det du skal ? "

" For å være ærlig så har jeg et litt , eh ‐ ambivalent forhold til både kjærlighet , studier og meg sjøl ... alt , " svarte Gaute . " Vi har det , hva skal jeg si ? ‐ rolig og greit , men ... når jeg tenker på framtida , ser jeg liksom ingen ting ... . " Gaute støttet haken i hånden og lukket øynene hardt igjen , som for å rote fram et dekkende bilde . " Når en katt blir gammel og føler at den skal dø , gjemmer den seg på et rolig sted , " fortsatte han . " Av og til har jeg lyst til å gjøre det samme ... . "

Karl kremtet , gikk bort til peisen og vippet noen avbrente pinner inn i flammene . " Du mangler noe , " sa han . " Aquiescentia in se ipso ‐ ro i seg sjøl , som Spinoza sa da han prata om sinnets likevekt og gode humør . Du skulle ta deg en skikkelig arbeidsferie , stanse opp og finne ut hvem du er og hva du vil . "

Du skulle , du burde , du mangler , tenkte Gaute . Det er så forbasket enkelt å lire av seg sitater og formaninger , faen heller ! " Kanskje jeg er redd for å gjøre det , " hørte han seg selv si . " Redd for å bryte ut ... . " Et øyeblikk var han ergerlig på seg selv fordi han hadde blottlagt seg på denne måten , men det gikk over da han antok at sannheten likevel lå tykt utenpå ham . Han drakk en munnfull av glasset , svelget uten egentlig å smake . Sannheten ... ?

Musikken tok slutt , og det ble stille i rommet . Karl trakk klokken og begynte å rydde av bordet . Gaute trakk også klokken .

" Akk-ja ‐ verden består av elementer som er fylt med motsetninger , som igjen er fylt med nye motsetninger osv. osv. " sa Merethe i en filosofisk tone . Hun vippet langsomt fram og tilbake i stolen .

" Og det er en helvetes strid å avsløre motsetningene og løse dem , " sa Gaute . " Det verste er at jeg ikke engang klarer å mobilisere kraft til å forsøke ! "

" Jeg tror mye av forutsetninga for et godt resultat ligger i at man finner et miljø det er mulig å identifisere seg med følelsesmessig , " sa Merethe . " At man stoler på egne krefter og har tro på framtida . Det er iallfall min erfaring . "

Gaute nikket automatisk og prøvde forgjeves å finne fragmenter av noe han kunne kalle sin erfaring . Karl sto med ryggen mot peisen og lyttet til samtalen , og Gaute kom plutselig på at vertskapet måtte tidlig opp om morgenen . " Ja-ja ... , " sa han , og gjespet . " Mange takk for praten og skjenken ! "

Etter å ha sagt godnatt , gikk han inn på badet og slo lens , pusset tennene , vasket ansiktet og hele overkroppen grundig , før han klatret opp den smale trappen som førte til det anviste soveværelset i andre etasje . Etter å ha kledt av seg , åpnet han vinduet på gløtt , skrudde av varmeovnen og leselampen og pakket dynen godt omkring kroppen . Noe hamret inne i hodet hans , og han tenkte på en lastebil med slakk kjetting som dunket mot skjermen hver gang hjulet gikk rundt .

Han sovnet lenge etter at sengetøyet var blitt kroppsvarmt .

Gaute Gundersen våknet med stivt lem , noe han som oftest gjorde når han sov alene . I en urolig slummer lå han på siden med fingrene rundt roten av det stive lemmet , lyttet til fottrinn langt borte ‐ nærmere ... . Plutselig registrerte han bevegelse i en dørklinke : han stivnet og ble liggende urørlig med alle muskler spent . Den gnissende lyden av tøy i bevegelse dundret i trommehinnene , da han kjente en våt munn legge igjen et lydløst kyss på pannen hans . Døren gled igjen med en nesten umerkelig pipelyd , fottrinnene fjernet seg , en bilmotor ruste opp og forsvant : lemmet var allerede slapt og livløst . Gaute tok seg til pannen , rørte rundt med pekefingeren inntil fuktigheten forduftet . Så løftet han seg opp på albuen , famlet etter armbåndsuret på nattbordet og gryntet ved synet av tallskiven .

En lang stund ble han liggende i en døs . Regndrypp og fuglesang var det eneste han hørte , og da han forsøkte å skille lydene fra hverandre , ble dryppene forvandlet til tromming og kvitringen til lyden av fløyter og akustiske strengeinstrumenter .

Etter en stund registrerte han støy nede fra kjøkkenet . Han glippet med øynene , pirket nattens oppsamlede avfall ut av øyekrokene og da pupillene hadde tilpasset seg , ga han seg til å glane rundt i rommet . Skråtaket var musegrått , innrammet av smale , bonderøde lister . Døren var hvit og rød . Omtrent som å være på hyttetur , tenkte han , og leste møysommelig teksten opp-ned på en antiatomkraft-plakat som hang på veggen over hodegjerdet : Bedre aktiv i dag enn radioaktiv i morgen !

Gaute kastet teppet til side og satte seg på sengekanten . Kroppen skalv ved møtet med den kjølige luften : han spratt ut på gulvet , småtrippet som en sprinter før han skal i startgropen , kledte seg raskt , redte sengen og forlot værelset .

Karl satt og leste ved kjøkkenbordet iført grønn nylonkjeledress og tøfler . Bordet var dekket til to : syltetøy , goudaost , geitost , hardkokte egg og en bolle med tomater og rå gulerøtter . I vindusposten sto en reiseradio , hvorfra en lav mannsstemme introduserte en melodi som het " Ghostriders in the Sky " . Gaute hadde på følelsen at han hadde hørt den sukkersøte stemmen tidligere .

" Jævla syvsover ! " sa Karl spøkefullt og klappet igjen boken . " Kaffi ? " Han skrudde korken av en grønn termos og skjenket i uten å vente på svar . " Vi har gått til innkjøp av din favorittdrikk for anledningen ... . Sovet godt ? "

" Helt fint , " svarte Gaute . " Men det var litt stille og rart uten den vanlige bylarmen . " Han ble sittende og se den andre skjære opp noen solide brødblingser . " Hva er det du leser , Kalle ? " spurte han og smurte meierismør på en av blingsene .

" Det er en lærebok om drivhus og vekstbenker , " sa Karl . " Etter jul skal jeg lede en studiesirkel om emnet . Frosten har vanskelig for å slippe taket om våren , og det er mange rundt i distriktet som mister deler av avlinga . "

Gaute tygget og tok en titt på innholdsfortegnelsen . Boken var trykket i 1943 og så ut til å være en makulert bibliotekutgave .

Karl sa : " Naboen forbereder et lignende kurs i lafting . Han har gått kurs i Setesdal og har virkelig peiling ! Vi håper å få med en del bygdefolk , kolleger av Merethe og andre interesserte . " Han tømte melkeglasset og fortsatte : " Bygdefolket sitter inne med en masse erfaring og viten , og vi håper å aktivisere dem til å samarbeide om fremtidige kurser på andre felter . "

De lyttet i taushet til nyhetene etter ni-timen , Karl slo av da den samiske sendingen tok til . " Sært at du har det så forferdelig travelt ! " sa han og skallet av et egg . " Du skulle slått deg til ro noen dager , arbeidet og truffet de andre folkene . "

" Jeg kommer sikkert igjen , " sa Gaute . Han fylte vann i en balje og tok fatt på oppvasken . " Jeg synes prosjektet er interessant og jeg takker for tilbudet , men ... jeg må tilstå at jeg har visse motforestillinger . "

" Motforestillinger som går ut på ... ? " Karl sugde på en tannpirker og smattet . Gaute ble stående med oppvaskbørsten i hånden , stirret i baljen ‐ der ovale skumdotter svømte i ring ‐ uten å fokusere blikket på noe bestemt . Han sa : " Uten en plan , uten en velfundert plattform blir dere for svake . Dere blir omfavnet og uskadeliggjort av borgerskapet ... dere støtter opp om systemet fordi dere gir det et skinn av demokrati . Det holder aldri med slike romantisk-sekteriske økofrik-opplegg . "

" Jeg fryktet allerede i går at du ville få problemer med å forstå , " begynte Karl . " Og du har det så travelt at du ikke gir oss anledning til å vise hva som sjer i praksis . Du ville erfart at vi arbeider beinhardt , og du ville erfart at arbeidet ikke føles som arbeid i vanlig forstand ‐ det føles som liv ! " Han smilte nesten bedrøvet , grep et håndkle og begynte å tørke opp . " For å presisere det : vi innbiller oss ikke at vi er frie mennesker . Vi ser kampen som foregår på alle plan , både i vårt eget land og i den tredje verden . Men vi trur ikke på ideen om at elitiske grupper kan lage revolusjon på våre vegne , og vi godtar ikke grupper som manipulerer oss ved å innbille oss at de kan erstatte vår sjølaktivitet . Vi godtar ikke at begrepet arbeiderklasse bare gjelder for fabrikkproletariatet ; vår plattform er vår konkrete praksis , og vår egenaktivitet vil bli vår historie . Våre sannheter er bygget på vår erfaring av de sosiale forholda i det kapitalistiske samfunnet , og konklusjonene vi trekker vil aldri bli almene i vår enorme verden . Du må sjølsagt løpe ditt løp , stå på din plattform , men tar jeg ikke mye feil , ville du ikke ha vondt av litt forandring ... med en god klype mjuk romantikk på kjøpet . "

Gaute følte at vennen hadde rett , men på en måte kunne han ikke godta det . Han sa bare : " Du har vel rett ‐ jeg trenger en injeksjon med liv ‐ hudmjukt liv ... . "

Gaute Gundersen fikk følge ned til bussholdeplassen . Det regnet tilstrekkelig til at han var fuktig på knærne og våt på beina da han hilste farvel . " Hils Merethe og si takk for meg ! " sa han .

" Bare koselig å se deg igjen , " svarte Karl . " Merethe kikket inn til deg i morges , men du sov visst ? " Han smilte over hele ansiktet .

" Jeg gjorde visst det , " sa Gaute og steg inn i bussen .

Toget var som ventet forsinket , og da det ikke fantes aviskiosk eller kafe på stasjonsområdet , ble det til at han drev rundt på perrongen og kikket på oppslag og reklameplakater . Da han hadde fått med seg det meste utendørs , gikk han inn i venterommet for å se om det kunne være noe av interesse . Fordelt på tre benker satt to kvinner og tre menn ‐ alle over femti år . Han satte seg på den siste ledige benken og ga seg til å glo på en reklameplakat for Norsk Folkeferie . Ingenting beveget seg , ingen sa noe .

Ingenting er mer virkelig enn ingenting , tenkte Gaute og lo en stum latter . Han gravde i underbevisstheten for om mulig å finne ut hvor han hadde lest eller hørt det , da et rødmussete barneansikt dukket opp bak glassruten i døren . Barnet ‐ som Gaute straks gjenkjente fra paradishoppingen dagen før ‐ bar en svart sydvest på hodet , en hvit trepinne stakk ut av munnen , det ene kinnet bulet og skjulte noe som kunne være en fotballkjærlighet .

Barnet glante på Gaute en lang stund . Til slutt klarte han ikke å holde seg alvorlig lenger : han flirte forlegent og vinket stivt til barneansiktet som straks forsvant .

En av mennene kremtet , gikk ut på perrongen , spyttet , holdt ut armen for å fange inn regndråper , gikk inn igjen , kremtet og satte seg .

Gaute tente pipen og ventet .

Skodda hang tung over det knudrete landskapet . Gaute ‐ som hadde tatt av seg på beina og lagt genseren under bordet ‐ stirret mismodig ut gjennom vinduet . En film som kjøres sidelengs , tenkte han og lo fordi filmer ikke kan kjøres sidelengs . Tunnel , dal , grusvei , broer over kryssende elv , hvitmalt hus med røde karmer og mønebord , rødmalt låve med rusten bølgeblikk på taket , tunnel , knauser , sauenetting , tunnel , dal , lauvskog , eternitkledte hus med brune karmer , sauer , bekk , tunnel , åsside , plantefelt med gran og furu , innsjø , gulmalte og brunbeisede hytter , kirke , pelsdyrfarm , stasjonsbygning , landhandleri , bro over kryssende elv og asfaltvei , tunnel , jorder , rasende plasshund løpende langs sauenettinggjerdet , furuskog , plankryssende asfaltvei med bom og ringeklokke , gult hus med grønn dør , tunnel , rusttæret skilt med " Åtvaring mot høgspenning ‐ livsfare ! " , laftet tømmerhytte med hvit flaggstang ... aldri det samme ‐& alltid noe nytt ‐ likevel så likt ... .

Gaute trykket på reguleringsknappen og skjøv seteryggen varsomt bakover . Lyden av hjul mot skinneskjøter fikk ham til å tenke på en gammel LP-plate med Otis Redding . Den var innspilt på mono og en av visene handlet om arbeidet på skinneveien . Teksten var sunget med en innlevelse som hadde fått ham til å se svetteperlene . Otis er død og svetter ikke mer , tenkte han . Fantasibilder fra de siste dagers opplevelser trengte seg på , og i fargerik kortfilm så han : Karl på kne i snekkerverkstedet , sager , høvler og spikrer sammen en vekstbenk ‐ Merethe som dirigerer allsang for andreklassinger ‐& Mao Tse Tung ved bordet med nesa i et hexagram ( litt utydelig ) ‐ En kvinne i femtiårene på badet i en velkjent byleilighet , åpner medisinskapet , tar ut to vival av en liten eske , snur seg mot speilet , patetisk smil , livløse øyne , plasserer pillene på tungen , drikker vann av et tannglass , åpner badekåpen , mønstrer to blekbløte hengebryster identiske med forstørrede utgaver av posene under øynene , lukker igjen , sjokker ut i mørket ‐ Gaute Gundersen på en stålrørstol i en fullpakket lesesal , stirrer på et ark med én linje beskrevet : " Hva sk ... "

" Kan jeg få billetten , takk ! " Gaute for sammen som rammet av lynet , åpnet øynene og fant en rød sirkel i en uniformslue over et blidt , men bestemt ansikt . Han grep mekanisk til brystlommen og rakte billetten til konduktøren .

" Beklager hvis jeg vekket deg , " sa konduktøren , klippet i billetten og ga den tilbake .

" Greit , " mumlet Gaute . " Jeg sov ikke ... bare kvapp litt ... . "

Han tilberedet og tente pipen . En stund satt han og glodde ut på den mørke himmelen . I en tunnel så han speilbildet av en eldre mann med dress . Mannen byttet plass , og innledet en samtale med en rekke værbetraktninger . Det viste seg å være en norsk-amerikaner fra Tovdal som ikke hadde vært hjemme i gamlelandet på seks år . Mannen pratet en stund om forsurning av vassdrag , og utryddelsen av større skogsfugl og om skatter og priser i Norge sammenliknet med " over there " .

" I Amerika betalte jeg totusennihundre dollars for en Mazda . I Norge koster den samme bilen femti tusen kroner ! Det er hårreisende , ikke sant ! " sa tovdølen . " Og jeg tør ikke nevne hvor enorm prisforskjellen er på amerikanskproduserte biler . "

Da samtalepartneren besvarte med enstavelsesord og slett ikke virket opptatt av hårreisende prisforskjeller , foldet tovdølen hendene , og ga seg til å skildre hvilken vesentlig innsats han gjorde for kristent lagsarbeid i Brooklyn .

Toget gikk inn i en kurve : for Gaute virket det som om en stor driftsbygning med grønt bølgeblikktak sto helt på skjeve , og da toget stanset på en stasjon , hadde han på følelsen at det rygget . Gaute regulerte seteryggen til nesten loddrett stilling . " Helleland , 89 , 0 m.o.h. " leste han . På perrongen sto en møkkaspreder fra Kyllingstad Fabrikker , og en vaskekone med langkost og to lysegrønne plastbøtter vagget forbi .

En gammel mann med stokk og en korpulent kvinne i tredveårsalderen med svart bukse , rosa strikkejakke , halskjede med grønne stener og to gifteringer , entret kupeen , gikk forbi , og satte seg på setet bak Gaute . Mannen var tydeligvis tunghørt , og halve kupeen ble vitne til den korpulente damens historie om gamle Kumleland som hadde laget sopelimer , solgt og tjent en mirakkels med skattefrie penger , kjøpt sekker med gamle " pidnharde " brød , skjemte ut hele bygda med hermetikkbokser i vinduet i stedet for blomsterpotter , og det var ikke måte på . Saken var den at gamle Kumleland var død : ikke hadde han noen arvinger , og begge lurte de på hvor arven ville havne .

Toget nærmet seg kysten . Himmelen ble enda mørkere , regnet kom inn fra siden og tegnet urolige striper på vinduet . Gaute lukket øynene igjen . Hjernen hans var magnetisk : den trakk hele tiden nye , kaotiske tanker til seg , eltet dem rundt , uten at han fikk tenkt noen av dem skikkelig til bunns .

Betongblander , tenkte han og omsider sank han inn i et drømmeløst søvnlandskap .

Gaute Gundersen ble brakt til bevissthet av raslende avispapir . Avisen skjulte eierens ansikt og overkropp , men han skjønte straks ‐ ved å se på knærne og en veske ‐ at det dreide seg om en kvinne . Gaute rettet seg opp fra sin sammensunkne stilling ; blikket falt på et enspaltet oppslag : " Lus og skabb dominerer i Haugesund . "

Ute var det grått og dystert . Toget gikk langs sjøen , og i vannflaten fløt digre oljeflak og annet avfall . Fjæresteinene var svarte og glinsende , i en kurve skimtet han et boligkompleks innhyllet i en blanding av industrirøyk og tåke .

Gaute gjespet , snørte støvlene og fant et ledig klosett i nabovognen . Første etappe snart slutt , tenkte han .

Gaute stanset i den stimete stasjonshallen . Han ble stående foran en glassmontre : en gave fra byens storreder som inneholdt en modell av giverens supertankere . Han lurte et øyeblikk på å slå i hjel timen til ferjen gikk med en kopp kaffe i stasjonskafeteriaen , men tanken på å finne et koseligere sted nærmere kaien , drev ham ut i regnet .

I en liten innsjø svømte ender og sothøner omkring . Gaute passerte et plenalegg der duknakkete hettemåker og fete kråker ble matet av en gammel dame ‐ eksosforgiftede buskvekster flagret i den sure vinden , der det gamle , koselige posthuset engang hadde stått . Han kjøpte en Oslo-avis i en underjordisk Narvesen-kiosk og fant et ledig bord i et konditori i nærheten .

Konditoriet lå på et hjørne i andre etasje med utsikt mot torget , domkirken og et sterkt trafikkert lyskryss . Ved det nærmeste bordet satt tre sminkede damer med parykk og pratet en affektert dialekt ‐ ved det neste satt en velkledd mann og leste i en italiensk avis og ved det tredje satt en matros og skrev brev . Gaute var ikke sulten og nøyde seg med et glass melk og en kanne kaffe . Han lurte på om han skulle ringe til Eva-Britt og fortelle at han kom hjem tidligere enn beregnet , men bestemte seg for å la være . Overraskelser har det aldri vært for mange av i vårt forhold , tenkte Gaute . Han drakk melkeglasset og lyttet til et kort Grieg-tema som ble gjentatt tre ganger . Lyden kom langt bortefra og instrumentet kunne være spilledåse eller lirekasse .

Gaute tørket seg om munnen med håndbaken , tente pipen og fordypet seg i en artikkel om " styrk politiaksjonen " i Bergen . Irritasjonen var merkbar blant passasjerene som ventet ved hurtigbåtterminalen . Regnfylte vindbyger kastet seg innover fjorden og gjorde livet surt for dem som ikke fikk plass i det trange uværsskuret . En av Flaggrutens eldste hydrofoiler lå på plass ved kaien , men mannskapet ventet med å fjerne kjettinglenken som sperret gangwayen til fem minutter før avgang .

Gaute ‐ som var blitt drivende våt etter spaserturen gjennom smugene ‐ fikk vindusplass på styrbord side . En lettere handicappet avisselger gjorde en rask runde blant passasjerene , styrmannen ga tre støt i fløyta og fartøyet bakket ut i den smale skipsleia .

Det å duve på bølgene var en ny opplevelse . Gaute pusset dugg av det vesle , oppskrapede vinduet : han så en fugl med rund hals som fløy lavt over bølgetoppene , et forsyningsskip med lav hekk og skarpe signalfarger var fortøyet til den største av tre oljeboringsplattformer som lå i opplag mellom to øyer .

Gaute lette etter en varmekilde for å tørke støvlene , uten å finne noe som svarte til formålet . Ytterst på samme benk satt en ung mann iført lysegrønn cord-dress , gul skjorte og brune platåsko . Mannen tok fram en kulepenn , åpnet en stresskoffert , begynte å regne ut tall på en elektronisk minikalkulator , som han førte opp på en fakturaliste . Da han var ferdig med regneoperasjonene , gikk han over til å lese i Fargo-bok nr. 17 .

Hydrofoiler er noe dritt å reise med ! tenkte Gaute . Før i tiden hadde jeg glede av å reise ‐ skiftet av oppholdssted virket inspirerende og jeg frydet meg over nye landskapsbilder , nye ansikter ... . Nå er det ingenting som fenger mer , ikke en bajass å prate med engang .

Båtreisen ble ‐ som han hadde fryktet ‐ en femtimers parade av fargeløse gjenstander og usynlige hendelsesforløp .

Leiligheten ‐ som han delte med Eva-Britt Hjelme ‐& lå i fjerde etasje av en gul murgård fra første verdenskrig . Fra gaten så Gaute at lyset sto på i stuen , da han gikk opp trappene tenkte han : Er jeg snart hjemme ?

Nøkkelen fant han fram ‐ som han alltid gjorde ‐ på nest øverste avsats , for å kunne stikke den rett i låsen når han kom til døren . Men en plutselig innskytelse fikk ham til å ringe på klokken i stedet for å låse opp selv . Jeg vil se henne i åpningsøyeblikket , tenkte han , gikk et skritt tilbake , lot den krøllete båtbilletten flagre over gelenderet og stirret spent på punktet der han trodde ansiktet ville vise seg . Han ringte to ganger til , uten respons , ble skuffet og låste seg inn .

Leiligheten var selvfølgelig tom . Gaute luktet røyk , og ‐ siden Eva-Britt ikke lå under for slike laster ‐ tenkte : Altså har hun nettopp hatt besøk ! Han trålte gjennom alle rommene : sengeklærne i soveværelset var i uorden , i stuen stinket det av halvfulle askebegre , tre tomme glass og to ølflasker , på kjøkkenbenken fant han flere tomme ølflasker oppmarsjert på en lang rekke . Alle etikettene vendte ut i rommet , som om noen hadde moret seg med å stille dem pertentlig opp på geledd .

De hadde besøk rett som det var og Gaute fant ikke noe usedvanlig , visse uregelmessigheter tiltross . Selv om forholdet den senere tid nærmest var å betrakte som et praktisk resultat av kortsiktige foranstaltninger for å gjøre hverdagen levelig , merket han et snev av ensomhetsfølelse . Han lengtet litt etter hudmjuk romantikk , men han var ikke sikker på om Eva-Britt ‐ eller noen som helst i hele verden for den saks skyld ‐ kunne gi ham det . Den som leter finner , tenkte Gaute og åpnet døren til kjøleskapet .

Det eneste som tiltalte ham var en bolle med kalde , kokte poteter . Han så bistert på raden av ølflasker ‐& skulle til å skjære opp og steke potetene , men da han ikke fant noe å ha ved siden av , ombestemte han seg , og nøyde seg med et glass skummet kulturmelk . Han skiftet klær , satte på fjernsynet og skrelte en appelsin . Et fly forstyrret billedkvaliteten da det gikk inn for landing .

Hovedoppslaget i Dagsrevyen var viet reaksjonene på tildelingen av Nobels Fredspris til den sovjetiske kjernefysikeren Andrej Sakharov : " En krystall av moral blant våre vitenskapsmenn " , var det en kommentator som uttalte . I Portugal kastet rivaliserende venstregrupperinger bensinbomber på hverandre , i Spania hadde Franco innsatt en gammel nazifrontkjemper som ny sjef for Gaurdia Civil etter urolighetene i forbindelse med henrettelsen av fem vestreaktivister , til slutt kom et kortere innslag med bilder av Akropolis som holdt på å smuldre bort på grunn av eksos og forurensning .

Da værmeldingene begynte , gikk han ut på kjøkkenet for å lage kaffe . Mens han ventet på at vannet skulle koke , skrudde han av lyset og stilte seg foran vinduet . Opplyst av gatelyktene lå tåken som en kjempemessig neongul aura over byen . Ved synet av et blinkende restaurantskilt , slo han av platen , tok på seg : Mat ! tenkte han og gikk ut .

Utenfor de mest populære drikke- og spisestedene sto lange køer med folk som ville inn . Gaute Gundersen var ikke i humør til å stå i kø . Blanke biler med elskende par og ensomme menn i alle aldre trillet rundt i gatene . På et hjørne utenfor et hotell gjorde to kappekledte politimenn sitt beste for å få en gruppe tenåringer til å fjerne seg fra sentrum . De har virkelig et sterkt arbeidspress disse politifolkene ! tenkte han og krysset gaten .

Stamrestauranten var trekvart full , han fant et bord der muligheten for å treffe kjentfolk var minst . En ung kelner han aldri hadde sett før , brakte ham menyen og tok opp bestilling : hjorteschnitzel med rørt tyttebær og en halvliter pils . En velbrukt avis var blitt liggende igjen på et bord . Gaute tok den og ga seg til å lese uten å se seg om i lokalet . Først bladde han gjennom hele avisen , så på bilder og leste overskrifter . Så begynte han forfra igjen og leste om satellitter som forstyrret orientringsevnen til fiskere i Malaysia og ambassadefunksjonærer i Moskva som hadde blitt syke på kropp og sjel etter å ha blitt bombardert med elektronisk lytteutstyr .

Ølglasset og bestikket kom på bordet . Gaute drakk grådig . Det smakte dovent ‐ noe som kom av at det på kjøkkenet ble tappet opp et stort antall glass om gangen . Iblant hendte det derfor at tiden ble lang mellom kran og gane . Da kelneren kom med maten , spurte Gaute om en ny øl ‐ hvilket han gjerne kunne få ‐ mot betaling . " Ølet er nytappet ! " sa kelneren , uten å føle seg det miste brydd .

Blant surret av stemmer var det to som skilte seg ut :

" Det var to sjapper der , ser'u , " sa den ene .

" Jaha-ja , " sa den andre .

" Zanzibar og Gullfisken . "

" Jaja . "

" Og der var'e sånn , veit du , atte om du blei så full atte du ikke klarte å holde'rei på barkrakken , så fikk du servering på gølvet , haha ! "

" Haha ! "

" Skål ! "

" Skål , kamerat ! "

Lokalet var delt i to . Den største delen , der han selv befant seg , var mest populær blant arbeidere , sjøfolk , pensjonister og arbeidsløse , som var ute for å få seg en prat over ølglasset . Den innerste delen lå som et tablå to trappetrinn høyere enn storsalen , utmerket seg ved et mer tiltalende interiør og var hovedsakelig beregnet på spisegjester . Det var der Gaute pleide å sitte når han var ute , og det var også denne kvelden okkupert av skolefolk , studenter og kunstnerspirer .

Avstanden tiltross , var han i stand til å gjenkjenne enkelte av gjestene . Ved det ene bordet sitter Akpfolkene , ved det andre Kul-folkene , ved det tredje Kagfolkene , noen SV-ere er kanskje spredd omkring ? Alle diskuterer de hvordan de best kan løse arbeidsfolkets problemer , tenkte Gaute . Ved det fjerde bordet i kroken sitter kunst-studenter og enkelte kunstnere med en bokk og en pils som de blander foran seg , fyrer opp fete sigarer , slår dypsindige vitser om folk , varmer opp under sine egne nevroser med hyppige slurker av absinth-flaska på innerlomma , siterer utdrag fra Strindbergs Inferno og hyler om kapp som sorte hunder i beste fin-du-siècle-stil .

Gaute klukklo : Her nede sitter arbeidsfolk og diskuterer fotball og forteller morsomme historier ... . Han tørket munnen og fingrene med servietten og lot blikket gli fra bord til bord : forholdet mellom kjønnene var omtrent åtte til en i mannens favør .

Hvor hører jeg egentlig til ? tenkte Gaute og gjemte ansiktet i hendene . Det ubehagelige presset på hjernen syntes å tilta i styrke igjen , han følte seg forferdelig trett . Han bestilte enda en halvliter og la merke til at blomsterdekorasjonene på bordene var skiftet siden sist . Også en forandring , mumlet han , røde roser , nelliker med avtagbare blomster og blader , barnevennlige , praktiske , luktfrie , enkle , smakløse , kraftløse ... et symbol på min hverdag ... ? Med ett følte han seg oppstemt ved å finne en ting han kunne identifisere seg med : det var som han så et livgivende lys blinke midt i all plast-floraen av fantasiløshet og død . Han stirret , og jo mer han stirret , desto klarere så han .

En ubeskrivelig ro han ikke hadde opplevd på minst fem år , bredte seg i Gaute Gundersens indre . Han grublet seg baklengs gjennom dagen , fortsatte med å tenke gjennom siste ukes opplevelser , avslo et tilbud om å bli med på fest , røkte adskillige pipestapper og da lysene blinket og servitørene gikk kveldens siste bestillingsrunde , var det som han hadde tatt hele livet sitt opp til revisjon . Ufattelig ! ? Jeg har vært en vakuumpakket sjøfarer som har drevet rundt på en flåte i stillhetens hav . Sløvet av menneskeskapte regler og rutiner hadde jeg nesten tapt evnen til å gjøre meg flid med min hverdag ... . Men nå er det slutt med å selge meg til denne syke , vanvittige virkeligheten ‐ jeg vil ikke lenger være en fremmed blant fremmede ! I kveld har jeg hentet kraft ved kilden , jeg vil ut av stillheten ... . JEG VIL !

Gaute reiste seg resolutt , gikk på klosettet og slo lens ved siden av en gammel kjenning . Han besvarte et uvesentlig spørsmål med et en-stavelsesord og lot seg knapt merke ved synet av fete hårstrå som omkranset en utoverklint nesebuse på den imiterte plastmarmoren over pissoaret . Mens han vasket hendene , vaklet en yngre mann inn i en klosettbås og kastet opp for åpen dør . Gaute følte seg i glimrende humør da han steg ut på fortauet .

Tåken hadde lettet , regnet var holdt opp , og da han krysset den store åpne plassen i sentrum , bestemte han seg for å spasere en tur og tenke over hvordan han skulle fremme saken for Eva-Britt . Endelig et engasjement ! Endelig noe å arbeide for ! tenkte Gaute . Han lot fuktig luft risle gjennom tennene i et langt åndedrag mens han så for seg en frisk , glad og veltrimmet utgave av seg selv ‐ en kropp og et sinn som uttrykte fryd og velvære . Han prøvde å praktisere noe han hadde snappet opp på et dramakursus en gang : konsentrerte seg om solar plexus og innbilte seg at han ble trukket fram av en snor festet nederst i korsryggen . Han spankulerte forbi pølsevognen på Torvet med rak rygg , hevet panne og dinglende armer .

I skjæret fra en gatelykt stanset han for å kontrollere at tobakkspungen var halvfull . Som meg selv , tenkte han . Jeg renser min pipe , stopper den og nyter mitt livs siste pipe på denne vandring rundt i byen ... en sakral handling i døgnets siste time ‐ fra i morgen vil jeg ta konsekvensen av og ta fatt på den lange veien hjem , mumlet han og klukklo av sin opphøyede , sentimentale stemning . En ny milepel i Gaute Gundersens historie , hoho ! Han slengte tobakkspungen og noen krøllete piperensere i en blåmalt søplebøtte , skar en grimase mot et jenteansikt som reklamerte for brus med sitronsmak og krysset gaten . På innsiden av et forretningsvindu var det klebet opp en filmklubb-plakat . " St.Hansnatt-massakren " leste han og kom på at han hadde sett filmen tidligere en gang . Den handlet om bolivianske indianeres kamp for levelige vil kår . Fremdeles husket han hvordan han hadde knyttet nevene i raseri da soldatene angrep den streikende gruvelandsbyen midt på natten og slaktet innbyggerne ned for fote . Jeg tenner pipen som en hilsen til alle undertrykte folk , vel vitende om at vi vil seire til slutt ! tenkte Gaute . Han rotet rundt i lommen etter fyrstikkesken , bannet da han kom på at han hadde lagt den igjen på bordet i restauranten fordi den var tom . Det er sikkert noen som hjelper meg med en aldri så liten fyrstikk , tenkte han , passerte kjøttbasarene ‐ som han alltid hadde likt fasaden på , men som han hadde hørt skulle rives ‐ og svingte inn andre tverrgate til venstre .

Gaten var mørk og det var ikke en eneste fotgjenger å se ‐ bare biler , taxier og busser , og det var ikke mange av dem heller . Langs fortauskanten lå såter med fuktige , høstbrune blader som han sparket borti , over hodet hans lyste neonskiltene : SALEM , FILADELFIA , JESUS ‐& VERDENS LYS ... . Noen stikker sitt lys under en skjeppe , tenkte Gaute , andre blåser det opp i neon . Han gikk inn i et smug for å late vannet .

Straks han kom ut på fortauet igjen , fikk han øye på en mørkkledt kvinneskikkelse førti meter foran seg . Gaute tenkte : Hun må ha kommet opp en av tverrgatene ! Kanskje hun har en fyrstikk ? Han begynte å småløpe og ropte : " Hallo ! "

Skikkelsen stanset et sekund før den satte opp farten . " Hallo ! ‐ du skulle vel ikke ... . " Gaute ble avbrutt av et skingrende rop om hjelp , stemmen var andpusten og skremt . Hun som ropte , løp ut i veien , veivet med armene og ble rammet av en lyskjegle fra en bil med folkevognmotor : allerede før han snudde seg , visste han hvem som kjørte bilen .

Svartemarja stanset med et hvin mellom ham og kvinnen , to uniformerte menn hoppet ut . Alt skjedde så rasende fort at Gaute bare ble stående og måpe .

" Han løp etter meg ! " hylte kvinnen . Hun var likblek og holdt et krampeaktig tak i vesken ‐ knuget den mot brystet . " Guud ! ‐ hva er det han holder i hånden ? "

Gaute kjente et fast grep i kragen og en sviende smerte i armen : pipen for gjennom luften og trillet bortover fortauet . Gaute fikk fremdeles ikke fram et ord , kvinnen pep og mimret , politimannen som hadde tatt ham i kragen og slått pipen ut av hånden hans sa : " Tenker du blir med oss , jeg ! "

" Herregud ! ‐ mann , jeg skulle bare spørre den damen om hun hadde en fyrstikk å låne meg ! " ropte Gaute " Pipen ligger der ! "

Den andre politimannen tente en lommelykt , fant pipen og undersøkte den før han stakk lykten opp i ansiktet på Gaute . " Er nok litt tjukk , den kamerat , " sa han . " Full er'u også ! "

Gaute eksploderte momentant , vred seg fri og ropte fortvilet at han ikke hadde gjort noe galt . " Der kan dere se ! " hylte kvinnen , " han er farlig ! "

Gaute Gundersen knakk sammen etter et knyttneveslag i mellomgulvet , kjente smerten jage gjennom skulderen da politimannen vred armen hans på ryggen og tvang ham inn i bilen . Han krabbet opp på setet , holdt seg for magen og hev etter pusten . Politimannen rett overfor ham , rakte ham pipen uten å si noe , Gaute tok imot og tørket en tåre fra øyekroken . Han trøstet seg med tanken på at det nok skulle la seg gjøre å oppklare misforståelsen straks de kom fram til stasjonen .

Politibilen trålte noen gater før den returnerte mot sentrum . Gjennom de matte tverrstripene skimtet han lysavisen , reklameskiltene for alle de største bank- og forsikringsselskapene funklet i tåken : det varte en evighet før bilen endelig stanset og han ble ført inn i vakten .

En av politimennene avla rapport , og hans versjon av hendelsesforløpet ble ført inn i en protokoll av en mann bak en skranke . Gaute forsøkte hele tiden å komme til orde , men ble konsekvent overhørt og avbrutt med den begrunnelsen at han var full . Gaute ble grepet av et nytt raserianfall . " Hør her ! " ropte han . " Så vidt jeg veit er det noe som heter psykologi på politiskolen , og selv om det bare dreier seg om en time hver fjortende dag , må dere ha lært noe av det mest elementære ! ? "

Mannen bak skranken tok av seg brillene og reiste seg med en brå bevegelse . " Studerer du jus ? " spurte han med brysk stemme . " Nei , " sa Gaute , " men jeg må da ha rett til å ... . " Han ble avbrutt av et nytt spørsmål : " Er du journalist ? " Da Gaute ristet på hodet og ville fortsette å forklare seg , dunket mannen neven i skranken og brølte : " Så holder du kjeft ! Hvis du fortsetter å sjikanere etaten på den måten , blir det verst for deg sjøl ! "

Da alle lommene var tømt og resultatet lå i en haug foran mannen bak skranken , fortsatte han i en litt mildere tone : " Du slipper ut i morgen , dersom det ikke løper inn anmeldelse på deg . " Ved synet av adresseboken , satte han brillene på nesen og smilte fornøyd . " Navn , adresse og andre opplysninger , finner jeg formodentlig her , " sa han og begynte å bla . Gaute satte seg ned på gulvet og hylte : " Det går ikke an å behandle et uskyldig menneske på denne måten ! Jeg nekter å røre meg før jeg får forklart sannheten ! Dette er en misforståelse ! " En betjent grep ham under armene , slepte ham ut i en lang korridor , puffet ham inn i en celle , hveste : " Fordømte studentbølle ! " og smalt døren igjen .

Gaute Gundersen svelget neseblod : lyden av fottrinn fortapte seg i gjenklangen av en ny dør som smalt igjen , smalt i , smalt ... .

En 24 år gammel mann ble tidlig lørdag morgen funnet bevisstløs i sin celle i by-fengselet . Han ble straks tatt hånd om og brakt til sykehuset til behandling . Etter de opplysninger politiinspektør K.Z. Adolphson sitter inne med , er det grunn til å tro at han nå befinner seg utenfor livsfare .

Mannen ble pågrepet sent fredag kveld da han var i ferd med å antaste en 52 år gammel dame som var på hjemvei etter besøk hos en venninne . Han skal ha vært overstadig beruset og satte seg kraftig til motverge , da en politipatrulje ‐ som tilfeldigvis befant seg i nærheten ‐& kom damen til unnsetning . På politistasjonen skal arrestanten ha opptrådt lite samarbeidsvillig , og det oppsto et nytt basketak da han skulle plasseres i fyllearresten for avrusning i påvente av forhør . I løpet av natten har han sannsynligvis rent hodet med voldsom kraft mot en av de massive metallsprinklene i celledøren , med alvorlig brudd på hjerneskallen som følge .

" Det er meget beklagelig og heldigvis svært sjelden at slike episoder forekommer , " sier politi-inspektøren , som legger til at det er uhyre vanskelig å gardere seg mot nettopp slike tilfeller .